T.s skjønnhetsglede og vernetrang overfor naturen fant uttrykk gjennom hennes kunst. Allerede i 40-årene ble hennes nyanserte koloritt og personlige fargesyn fremhevet. Det vekslet mellom det mollstemte i Fjellgård og Vår i Leveld og det lyse og lette Fra haven på Tjøme. T.s uttrykksmåte var et spill mellom fargeflater, opprinnelig i brunt og grønt. I 50-årene avløstes jordfargene av lysende blått og blågrønt i lyrisk betonte landskaper, bl.a. Fra eplehagen (1958). Figurkomposisjoner og blomster var også med i hennes motivkrets. Etter hvert fikk T.s bilder en høyere grad av abstraksjon, med flaten komponert i geometriske former. På Høstutstillingen i 1959 ble særlig I verandadøren fremhevet for dets stofflighet og koloristiske følsomhet. I 60-årenes arbeider fortsatte tendensen til en noe sterkere abstrahering. Hennes landskapsbilder preges av en lyrisk-naturalistisk tone og utgjør hovedtyngden i hennes produksjon. De formidler naturopplevelsen ofte med en stemningsfull atmosfære, av og til noe avbleket, men også lysfylt og fargerikt som i Vinter i Lofoten. I 1970 viste hun resultatet av inntrykk fra Italia gjengitt i fint avstemte akvareller med lysspill over tempelruiner, husklynger, mennesker og dyr. T. malte også en rekke portretter, fast modellerte og preget av hennes fargemusikalitet og innlevelse i modellenes personlighet, f.eks. maleren Karen Holtsmark (1951).