PEDRO ble tatt i bruk som dekknavn under 2. verdenskrig da han oppholdt seg i London og bl.a. tegnet for Norsk Tidende. P. debuterte på Høstutstillingen i 1950. Da hadde han vært ansatt som tegner i Verdens Gang fra 1945. P. er en av Norges mest allsidige avistegnere, en "cartoonist" som er noe mer enn en karikaturtegner. Hans daglige satiriske tegning på Verdens Gangs annenside og ukerevyen på en lørdagsside, er begge institusjoner i norsk presse. Han er reportasje-tegner, tegner fra teaterforestillinger, og har illustrert flere hundre bøker og større artikler utenom Verdens Gang. Honoré Daumier, Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix er P.s forbilder, blant nålevende kunstnere særlig Giles. Han arbeider utrolig hurtig, retter sjelden på en tegning og foretrekker "tegn og kast"-metoden fremfor å flikke på en mindre vellykket tegning. P. begynte med blyant og penn. Fra 1948 har han tegnet direkte med penn. Det lærte han av Birger Lundquist i Dagens Nyheter. Han bruker pensel og tusj til illustrasjoner og portretter. P. har portrettert de fleste norske og utenlandske statsmenn og kvinner siden krigen. Typisk for P. er at han er treffsikker, men aldri virkelig ondskapsfull i sine karikaturer. Han har mer humor enn beskhet i pennen. P.s enkle strek kan også bli frodig og detaljrik, men han overtegner ikke. Hans form er teknisk svært god for avisreproduksjon. Mindre kjent, men også typisk for P. er hans stemningsskisser, særlig by-interiører, med en lyrisk strek. P. er blitt i Norge til tross for "an offer you cannot refuse" fra Walt Disney. P. ble dekorert for sin innsats under 2. verdenskrig, særlig under de alliertes krigsoperasjoner på Walcheren, Nederland, 1944.