Peder Olsen Veggum

V. vokste opp på Austrem i Vågå. I 1797 kjøpte han garden Søre Veggum i Sel, men solgte den allerede i 1800 og tok selv føderåd, bare 32 år gammel. Dermed kunne han nytte mer tid til håndverksarbeid. Han var produktiv og skal ha vært ganske velstående. I en kort peride omkring 1785-86 var V. i lære på Røros, hvor han må ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter både som snekker og maler. Røros kirke ble innviet i 1784, og impulser derfra kan spores i V.s maling og treskurd. Som snekker var V. trolig den første som laget skatoll i Nord-Gudbrandsdal, og han snekret skap med ekte fyllinger. Han skal også ha forsøkt seg med intarsia, men ingen slike arbeider er bevart. Som treskjærer hører han til tradisjonen etter Jakob B. Klukstad, og særlig har Jakob R. Sæterdalen betydd mye for ham. Arbeider som sikkert kan tilskrives V. kjennetegnes av myk, harmonisk linjeføring og behersket bruk av treskurd. Arbeider som er tillagt ham viser et sikkert grep om rokokkoens formspråk. V. skal ha vært den første rosemaler i Ottadalen ved siden av Jakob B. Klukstads sønner Ola (f. 1737) og Erland (f. 1744). Foruten egne snekkerarbeider har han malt mange skap laget av Jakob R. Sæterdalen. V. benyttet både plantemotiver med stiliserte blomster og ranker, og allegoriske og bibelske motiver fra utenlandske mønsterstikk. Han eide selv over 30 tyske kobberstikk, og brukte noen av disse som forlegg for sine figurfremstillinger. Han behersket også lakkmalingsteknikken, brukt særlig i forbindelse med kineserier malt på klokkekasser og skapdører. Både i figurgjengivelsene, penselføringen og fargebruken preges arbeidene hans av rokokkoen. Med lette, nyanserte strøk gav han motivene plastisk utforming ved hjelp av lys og skygge. V. satte spor etter seg som maler og hadde elever, bl.a. Rasmus K. Garmo og Sjugur Valle.