Liv og virksomhet

J. har antagelig gjennomgått tidens vanlige verkstedsutdannelse som malermester. Han har sikkert som svenn vandret på faget, kanskje også utenlands. Som maler og kontrafeier kan han gjennom sin produksjon følges over store deler av Østlandet. I forbindelse med stafferingen av altertavlen i Eidsvoll kirke i 1681 kalles han: "Peder Joensen Contrafeyer Af Hedemarchen", men det behøver ikke å bety annet enn at han har oppholdt seg der en tid. Skiftet etter J. i 1718 betegner ham som ungkar. J. er altså ikke identisk med Peder maler på Strømsø, da denne var gift. Benevnelsen "dend Sal. Karl" har dessuten av Henrik Grevenor vært misoppfattet som navnet "Carl". Uavhengig av familie har J. lettere kunnet farte omkring, alt etter hvor arbeid bød seg. På sine eldre dager var han antagelig mer bofast. Fra påsketid 1703 til 29. september 1709 bodde J. på salkammeret hos enkefru Anna Marie Wendelboe på Bragernes. Da han flyttet derfra, skyldte han atskillig husleie, men etterlot seg en stor kiste. Når J. har vendt tilbake til Bragernes, vet vi ikke, men rett før sin død losjerte han på et kammer hos kjøpmann og overformynder på Bragernes, Petter Hallensen.

Skifteforretningens fortegnelse over eiendeler viser at J. har hatt et nokså måtelig utstyr. En fester seg særlig ved forskjellige malersaker, bl.a. blindrammer med lerret til "Skilderier", "4 Støcker tilgiort Lerridt til Contrafeier" og "1 Opstander til at contrafere paa". Videre fantes "een Deel Papiirus, som af dend Sal. Karl er paa ridset". Av bøker har J. hatt 15 tyske, 9 danske og 2 hollandske. En av de tyske har latt seg identifisere. Den har vært utstyrt med ett kobberstikk. Sannsynligvis har det vært tilfellet med flere av bøkene, som da kan ha vært en inspirasjonskilde for maleren.

J. har vært betrodd store oppgaver hvor han som mester har arbeidet med flere hjelpere. Det eldste arbeidet fra hans hånd er stafferingen av altertavle og prekestol i Vågå kirke i 1677. Året etter stafferte han altertavlen i Lesja kirke. Han stafferte også altertavlene i Eidsvoll kirke (1681) og muligens i Gjerdrum kirke (1686). Det største oppdraget fikk han så sent som i 1698: maling og staffering i Nes kirke på Romerike. Oppdraget var først overdratt til mester Arvid Erichson. Men da han langt om lenge var ferdig med å staffere altertavlen, gikk han fra arbeidet, som så ble overdratt til J. Det ble satt opp en meget vidløftig kontrakt datert 27.8.1698. Den beskriver detaljert hva som skulle gjøres, og gir et interessant bilde av alle de former for dekorasjonsmaling en velskolert mester måtte beherske. Foruten stafferingen av prekestolen med himmel og oppgang, døpefonten og korskillet, omfattet den maling av hele interiøret. J. har antagelig samtidig malt epitafiet i Nes kirke over oppdragsgiveren sokneprest Jens Colstrup med familie. Epitafiene er gjerne utstyrt med et religiøst motiv, en korsfestelse, en oppstandelse, himmelfart, to engler som bærer en krone, et gudsøye og til dels lange, kalligrafisk utførte innskrifter. Men hovedsaken er portrettene, som også danner tyngdepunktet i J.s produksjon. Etter forfatterens identifikasjon av signaturen "P J S 1690" på et portrett av Inger Blichfeldt (Drammens museum), kan en større gruppe portretter attribueres J. J. har fortrinnsvis portrettert borgerlige embetsmenn som han lærte å kjenne gjennom sine kirkearbeider. Ikke sjelden var personene i slekt med hverandre, og det er stadig ektepar som fremstilles. Formatet er tilnærmet det samme i alle portrettene, og de er beregnet på å plasseres sammen, mannen til venstre, kvinnen til høyre, begge vendt halvt mot hverandre med lyset inn fra venstre. Kvinnene står som regel ved et bord med rød eller blå duk, de slapt malte hendene holder en bok, en blomst eller en vifte, mennene en bok eller spaserstokk. I den mørke bakgrunnen skimtes et draperi, kanskje en himmel, et vindu med antydning av et landskap. Draktene følger moten, gjerne med omhyggelig tegnede kniplinger på både kvinner og menn. Noen dyp menneskeskildring kan ikke spores, men særlig i de eldre arbeidene kan det være både følsomhet og karakter. Her møter vi også en relativt rik koloritt, som i de senere bildene glir over i en enklere og kjølig fargeholdning (portrett av Inger Blichfeldt). J. har hatt en god periode i begynnelsen av 1680-årene, da han malte sokneprest Colbjørn Torstensøn til Sørum med hustru, født Stub (1681) og hospitalsforstander i Oslo, Lars Stub og hustru, født And (1681). Året etter malte han kjøpmann Christian Schurmann i Skien, og i 1685 flere bilder i Telemark, bl.a. lensmann Jens Ørn i Fyresdal, sokneprest Hans Paus og hustru i Kviteseid, og Gjerstads sokneprest Hans Hyllen. I Christiania malte J. slottsfogden på Akershus Christen Smith og hustru (1687). De følgende årene oppholdt han seg i Land og på Hadeland, hvor han malte de to unge studentene Ole og Jens Hammer som pendanter og sokneprest Jens Holth og hustru. Deretter malte han en gruppe portretter i Lier av personer knyttet til slekten Horn (1689). En større gruppe er datert 1693, bl.a. sokneprest Even Rommedal til Askim med hustru og barn og i 1695 sokneprest Even Trøgstad til Biri med hustru. Etter arbeidet i Nes kirke i 1698 og Colstrup-epitafiet er det ikke funnet daterte arbeider. Fra de siste 20 årene av J.s liv har vi ikke andre opplysninger enn at han, som nevnt, i perioder har bodd på Bragernes, og at han i 1704 har hatt en fordring på 6 rdl. i et bo "for at ansette Vaaben paa Voxliusen" (dvs. blikkplater med malte våpenskjold som bruktes ved begravelse). Skal vi dømme etter portrettene, gikk kvaliteten noe tilbake, og moten var i ferd med å skifte. Sannsynligvis ernærte han seg fortrinnsvis av mindre oppdrag. Men de etterlatte blindrammer med preparert lerret gir et vink om at han fremdeles kunne male portretter. Et par briller med brillehus som fantes i lommen hans, kunne tyde på at synet var blitt dårligere.

J.s kunst er som helhet preget av den borgerlige nederlandske realisme, som behersket tidens provinsielle norske malerkunst. Hans kunst kan virke både stiv og skjematisk, men portrettene viser utvilsom dyktighet og en tilforlatelig skildring av modellen. På grunn av hans langvarige virksomhet og store produksjon blir han stående som en av de sentrale malerne på Østlandet på slutten av 1600-tallet.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Kirkearbeider: Staffert altertavle og prekestol, Vågå kirke (1677)
  • Staffert altertavle, Lesja kirke (1678)
  • Staffert altertavle, Eidsvoll kirke (1681)
  • Antagelig staffert altertavle og malt nadverd, Gjerdrum kirke (1686)
  • Staffert prekestol, døpefont og korskille og malt interiør, Nes kirke, Romerike (1698)
  • Epitafier: Sokneprest Anders Knudsøn Hammer og hustru Sidsel, Østre Gausdal kirke (1677)
  • Sokneprest Niels Müller med hustru Margrete Mechelburg og hennes forrige mann, sokneprest Chr. Stockfleth og fem barn, Stange kirke (1681)
  • Sokneprest Jørgen Harder med hustru Helene Jacobsdatter og fire levende og fire døde barn, Ås kirke (1682)
  • Sokneprest Niels Nielsen Griis med hustru Boel Hansdatter, (d. 1686), og annen hustru Rebekka Johannesdatter Stenkuhl, Sigdal kirke (etter 1686)
  • Sokneprest Jens Colstrup med tre hustruer Edele Gjedde, Torborg Arctander (d. 1689) og Else Tyrholm (d. 1703) og sønnen Jonas med hustru, videre fem levende og ti døde barn, Nes kirke, Romerike (ca. 1698)
  • Ukjent familie, Norsk Folkemuseum (ca. 1680)
  • Portretter: Hospitalsforstander Lars Jacobsen Stub, "Ætatis suæ 30. Anno 1681", Norsk Folkemuseum
  • Magdalena Axelsdatter Stub, f. And, "Ætatis suæ 22. Anno 1681", Norsk Folkemuseum
  • Ukjent mann, "Ætatis suæ 38. Anno 1681", Bogstad stiftelse, Norsk Folkemuseum
  • Sokneprest Colbjørn Torstensøn til Sørum 1628–1720, "Ætatis suæ 50. Anno 1681", Rød herregård, Halden
  • Cathrine Kjeldsdatter Torstensøn, f. Stub, "Ætatis suæ 28. Anno 1685", fylkesmuseum for Telemark og Grenland, Skien
  • Christen Hansen Smith (1687), Oslo Bymuseum
  • Else Jensdatter Smith, f. Plade, "Ætatis 29. 1687", Oslo Bymuseum
  • Bengt Pedersen, sorenskriver til Hadeland og Land, og Kirsten Andersdatter Pedersen, Austsinni kirke, Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Student Jens Hammer, f. 1675, "Ætatis 13. Anno 1688", Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Student Ole Hammer, "Ætatis 14. Anno 1688", Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Sokneprest Jens Hanssøn Holth til Gran (1689)
  • Karen Andersdatter Holth, f. Hammer, "Ætatis 30. Anno 1689"
  • Inger Cortsdatter Blichfeldt, "Nata A -° 1660. P J S 1690", Drammens museum
  • Ukjent mann, "Ping 1693", Norsk Folkemuseum
  • Ukjent dame, "Ping 1693", Norsk Folkemuseum
  • Sokneprest Even Andersen Trøgstad til Biri, "Ætatis suæ LII. Anno 1695", Biri kirke
  • Johanna Engelbertsdatter Trøgstad, f. Madsen "Anno 1695", Biri kirke
  • Muligens Christine Munch, Eidsvollsbygningen, Eidsvoll

Litteratur

  • Schnitler, C. W., Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, (Kristiania, 1920, s. 29–30 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1923, bd. 1, s. 142, 143
  • Schnitler, C. W., En gruppe norskfødte kunstnere i Danmark i det 17. og 18. aarhundrede, Statens Museum for Kunst, København Aarsskrift, 1921-1923, s. 194–95 (ill.), 199 (ill.), 200–201
  • Grevenor, H., i Norsk billedkunst gjennem tusen år, Oslo, 1925, s. 17, pl. 111, 112
  • NF, Beretning om virksomheten 1924–1925, Oslo, 1925, s. 16
  • Grevenor, H., Østlandsk portrettkunst 1675–1700, Oslo, 1925, Norsk Folkemuseumsærutstillinger nr. 15
  • Grevenor, H., Norsk malerkunst under renessanse og barokk 1550–1700, Oslo, 1928, s. 199, 201–211, 214, pl. 71–74, 77–84
  • Aftenposten, 26.04.1930
  • Gudbrandsdalen gård og kirke, Oslo, 1932, s. 25, pl. 51
  • Juel, A., Drammensfamilien Smith, Drammen, 1934, s. 154 (ill.), 161
  • Erdmann, D., Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo, 1940, s. 167
  • Drammens Museum årbok 1933–38, Drammen, 1940, s. 86–88 (ill.)
  • Hauglid, R., Den realistiske linje i norsk portrettkunst, Oslo, 1940, s. 4
  • Hauglid, R., Fra bruskbarokk til akantus. Omkring inventaret i Nes kirke på Romerike, Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1941, s. 90–96 (ill.)
  • Hauglid, R., Akantus, Oslo, 1950, bd. 2, s. 290
  • Thorson, W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1962, bd. 2, s. 762–764, (ill.), 766, 769, 837
  • Alsvik, H., Portrettene av brødrene Hammer, Kunstindustrimuseet i Oslo Årbok, 1968-1969, s. 74–79 (ill.)
  • Christie, S., Christie, H., Akershus, Norges kirker, Oslo, 1969, bd. 1, s. 63 (ill.), 152–53, 155–57, (ill.), bd. 2, s. 252–53, 256–57, 284, 388
  • Alsvik, H., i Buskerud, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, s. 260 (ill.)
  • Christie, S., Christie, H., Buskerud, Norges kirker, Oslo, 1981, bd. 1, s. 201–02 (ill.)