T. overtok og dreiv farsgarden Tufto i Ustedalen frå 1824, men hadde då i fleire år også drive som rosemålar, og gått i lære hos ein ukjend meister. Stilen til T. er særmerkt og ulik dei fleste andre hallingmålarar. Eit karakteristisk motiv er ein halvsymmetrisk, stilisert plante med vertikal stengel, tre store, nærmast elliptiske blomar og spisse lauv, brukt bl.a. i interiøret i stoga på Lilleslett, Hovet (1816). Fem vintre tidleg i 1820-åra var T. på Vestlandet, særleg i Hardanger, og måla. Der vart han påverka av arbeid etter Telemarksmålarar som Knut og Thomas Luraas og Bjørn Bjaalid, og tok opp asymmetriske og smøygde C-formar, som i interiøret på Hamarsbøen i Kvisla (1827).
rosemaler
Peder Asbjørnsen Tufto
Faktaboks
Peder Asbjørnsen Tufto
- Fødd
- 1795, Ustedalen, Hol
- Død
- 1863, samme sted
Familierelasjoner
Sønn av
- Asbjørn Assorson Tufto
- Ambjørg Holgesdotter
Gift med
- Sunnev Olsdotter Bakkegard
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
- Representert i Historisk Museum, Bergen
- Dagali Museum
- Nasjonalmuseum, Reykjavik
Litteratur
- Rosemåling i Hallingdal, 1978, s. 110, 229–35 (ill.)
- Norsk rosemåling, 1981, s. 134–35 (ill.), 197, 204
Nasjonalmuseet
er ein av institusjonene som står bak Store norske leksikon.