Liv og virksomhet

Kystlandskap med vrak. Nasjonalmuseet,

. fri

Stetind i tåke, 1864. Nasjonalmuseet,

. fri

Stetind med bjerk, 1864. Nasjonalmuseet,

. fri

Sterkere enn de fleste ble B. preget av dualismen i det norske samfunnet i forrige århundre, av spenningen mellom et lukket bygdesamfunn og en europeisk felleskultur som det hjemlige bymiljø søkte å oppta. Under innflytelse av morens beretning om hennes far, som var en habil bygdekunstner, våknet lysten hos B. til å bli maler. Etter konfirmasjonen begynte han derfor i lære hos Anders Skrædderstuen og arbeidet bl.a. i Balke kirke på Toten. Han tilegnet seg bygdekunstnerens raske og lette håndlag og gjorde betydelige fremskritt. Snart kunne han arbeide selvstendig, og med drenger i sitt brød kunne han bl.a. påta seg innvendig maling av Kolbu kirke. I denne tiden holdt han til på Toten hos gårdbrukerne Nils Dyhren og Anders Balke. Den siste behandlet ham nærmest som sønn i huset, og Peder tok da også Balke som slektsnavn. For å unngå den forhatte militærtjenesten, tok han i juli 1826 formell utflytning til Toten og reiste det følgende året til Christiania der han i 1831 oppnådde full fritagelse. Med H.A. Grosch og Jacob Munch som lærere fikk han den første regulære innføring i den akademiske kunst. Hans faderlige venn, professor i zoologi Jens Rathke, oppfordret ham til å gå inn for landskapskunsten, sendte ham til København og deretter til Stockholm. Her var det statssekretær Frederik Due som førte ham til professor Fahlcrantz. Det var også Due som foreslo at han skulle reise til Nord-Norge. Allerede i 1830 hadde B. gjennom Due fått adgang til den kongelige familie, som kjøpte noen bilder av ham; senere, etter Finnmarksturen, noen malerier med motiver derfra. Med sitt åpne, tilforlatelige og rettlinjede vesen hadde B. en egen evne til å vinne mennesker, og han fikk lett adgang til datidens mest prominente kretser. Han omgikkes også tidens norske kunstnere, men deres syn på hans maleri synes å være noe blandet. I 1834 søkte B. forgjeves beskjeftigelse som teatermaler i Christiania. I 1836 søkte han departementet om stipendium, men fikk avslag. Samme år søkte han om å bli opptatt av Den kgl. Tegneskoles akademi, men fikk en så detaljert oppgave til resepsjonsstykke at han måtte oppta det som en fornærmelse. Det ble ikke utført. I 1838 tilbød han seg å vikariere for Jacob Munch som var syk, men ble bare henvist til skolens direksjon uten at det gav resultat. I 1841 søkte han inspektørposten ved Nasjonalgalleriet, og etter innvielsen av Slottet i 1848 to ganger stillingen som slottsforvalter, men heller ikke her ble det noen ansettelse. Fra St. Hans 1833 til over vinteren 1834 hadde B. oppholdt seg på Toten. I denne tiden dekorerte han stuene på storgårdene Dyhren (brent 1978), Rognstad, Billerud og Vestre Balke med landskaper og panoramaer, bredt og flytende malt direkte på panelet. Dels er det hjemlige motiver av selve gårdene med omgivelser, dels mer fantasifulle skogs- og fossebilder, men særlig motiver fra Nord-Norge. Tilbake i Christiania utførte han også veggdekorasjoner for Thor Olsen i Dronningens gate (ca. 1835, Oslo Bymuseum) og for grosserer Mons Thoresen. Han har også dekorert et værelse på Presterød ved Tønsberg (1834–35). På denne måten fortsatte han en tradisjon i norsk malerkunst. Fra 1838 forpaktet B. i 7 år fru Kierulfs løkke, hvor han drev med frukttrær. Mens B. strevde med å underholde en voksende familie, fikk han også anledning til å utvikle sin kunst. Av største betydning var læretiden hos J.C. Dahl og de inntrykk han fikk av Caspar David Friedrichs eiendommelige, romantiske maleri. Han har nok heller ikke gått likegyldig forbi franske marinemalere som Théodore Gudin, Paul Huet og Eugéne Isabey som han ble kjent med under sitt opphold i Paris. I 1847 søkte han og fikk foretrede for kong Louis Philippe som i sin ungdom hadde vært i landflyktighet i Nord-Norge. Kongen kjøpte av ham to malerier med motiver fra Trondheim og Nordkapp med kongen selv og følge i forgrunnen, og bestilte til utførelse 30 av 33 skisser med til dels motiver fra Norge som kongen overtok. Urolighetene omkring Februarrevolusjonen og kongens flukt forhindret fullførelse. B. søkte på nytt kontakt med kongen i London, men da var det for sent. Noe fikk han solgt her, men viktigere var kanskje de inntrykk han mottok av bl.a. William Turner, som kan ha vært en bekreftelse på hans egen lette, av mange samtidige karakterisert som overfladiske og sjuskete malemåte. Selv hans gamle lærer J.C. Dahl skriver om B. i brev til Welhaven i 1851, i forbindelse med spørsmålet om en "sagkyndig Restauratør og Paapasser ved Galleriet.", at "han er for udannet og slusket og har ej lært noget". Og nettopp på denne tiden er det Düsseldorfer-skolen for alvor bemektiger seg det hjemlige kunstmiljø. Ved Christiania Kunstforenings første utstilling i 1837 var B. med, og i årene 1840–48 fikk han solgt 8 bilder til foreningen. Men så var det slutt. Foreningens styre anså hans bilder som "ganske værdiløse". B. gled snart ut av det offisielle kunstliv i Christiania. Han fortsatte nok å male, men erfaringene fra Februarrevolusjonen, de enkle kår han kom fra og hans energiske og aktive innstilling fikk ham til å kaste seg ut i politisk og sosial virksomhet. Allerede i 1842 hadde han fått Stortinget til å bevilge 3000 Spd. til kunstnerstipend. Fra 1850 var han aktivt med i thranitterbevegelsen. På "Lilletinget" 1851 fremsatte B. forslag om arbeiderpensjonsinnretninger med alderspensjon for lønnsarbeidere, enkepensjon og invalidepensjon. Han gjentok det i 1869 og 1873, uten at det førte fram, og det gjorde heller ikke hans forslag i 1851 om statsstøtte til industrien.

I 1856 kjøpte B. professor Rathkes løkke hvor han bygde seg hus. Gjennom utparsellering søkte han å bygge opp en arbeiderby nord for Bogstadveien omkring Industrigata. Den ble kalt Kunstnerlund eller Balkeby. Han deltok ivrig i lokalpolitikken, stiftet en forening som arbeidet for nye bygningsregler, politioppsyn osv., ble i 1869 valgt inn i herredsstyret i Aker og kom året etter med i styret for Hegdehaugens bygningskommune. Han skrev om vannforsyningen i de vestre bydeler og mer generelt om jernbanetrafikken og skips- og handelsinteressene i Christiania. I 1872 fikk han bevilgning til å drive landhandel på Balkeby, men han lot sønnen Karl Petter bestyre den og senere overta den.

B. var ikke uten motstandere i politikken, og i 1879 ble han dessuten rammet av en ulykke, en brann som foruten B.s eget hus raserte store deler av Balkeby. Samme år fikk B. slag. 1879 er også årstallet på det siste kjente daterte bilde av B. Da hadde hans kunst gjennomgått en lang og skiftende utvikling. Med B.s lette håndlag og en produktiv periode på omkring 50 år måtte det bli en anselig mengde malerier som han fikk fra hånden. Som den dekoratør han var, vek han ikke tilbake for de meget store formater, men han har også malt et utall av små bilder som nærmer seg miniatyren, uten å ha dens presiøse finhet. Det finnes tidlige arbeider, som f.eks. ett fra Christiania som har H.A. Grosch prospektkarakter. Videre er det mindre studier fra Trondheim, Levanger og Vågan fra tidlig i 30-årene, som viser tydelig innflytelse fra Fahlcrantz' flytende teknikk og varme koloritt. Av malerier som B. fikk avsatt til den kongelige familie i Stockholm og som i dag finnes på Rosendal Slott, kan nevnes et prospekt av Christiania, sett fra Ekeberg, Carl Johans kleven og Vårstien. I kgl. eie er også et landskap med foss, og etter Nord-Norge-reisen i 1832, Skibbrudd ved Nordkapp, og Svenholt Klüben öster fra Nordkapp. Særlig de to siste mørke, enstonige, dramatiske stormbilder, peker fremover mot B.s senere kunst. De var et første forsøk på å gi form til de mektige naturinntrykk han mottok under reisen, særlig fra havet i storm og stille.

De første resultater av hans læretid under J.C. Dahl i Dresden i 1836 viser Eidsvoldsbygningen 19. mai 1814, malt 1837, med en langt rikere koloritt og et større detaljstudium (Oslo Børs). Møtet med Friedrich har nedfelt seg i romantiske måneskinnsbilder som Hamar med Domkirkeodden (1840), Måneskinn over havet (1842, Bergen Billedgalleri) og Fjord i måneskinn (Tautra kirkeruin?) fra 1843. Det fornyede møtet med Dahl i 1843–44 kan avleses enda tydeligere i det kjølige, flytende malte fjordbilde fra Lærdalsøra (1844) og Fyrtårnet (1845, Nasjonalgalleriet, Oslo). Beslektet, men sterkere dramatisert er Sjöstycke (1849, Nationalmuseum, Stockholm). I Nationalmuseum, Stockholm finnes dessuten Från Nordland og i Göteborgs Konstmuseum Landskapsstudie från Nordland, og Jostedalsbreen, alle udatert. 1847 utførte B. to malerier for kong Louis Philippe, Vue du Cap Nord og Vue de Drontheim (Louvre, 1896 deponert i rådhuset i Le Treport). Begge er måneskinnsbilder med nokså utpreget gråtone. I Louvre finnes dessuten følgende av de 33 skisser kongen overtok fra B.: En Sexring ved Stegens Prestegjeld , Troms-Øe, Rød-Øe, Torghatten og Brønøe Kirke , Kronbourg ved Øresund, En Otring under de syv Søstre , Altona , Sarps-Fossen , Fredrikshald , Kjøbenhavn , Bod-Øe, Drammen , Stegens Prestegjeld , Kongsberg , Hjelms-Øen, Kielhornet i Stegen , Eidsvold , Minde-Eidsvold , Vær-Øe, Eidsvolds Prestegaard , Paradis-Bakken , Stappena seet fra Havøen , Moss , Vand-Fald i Alten-Talvig , Fugle-Øe og Christiania.

Motivet med kong Louis Philippe ved Nordkapp har B. gjentatt flere ganger i de følgende årene, med små forskyvninger i detaljer og farge. Pariserskissene viser ganske stor variasjon i en ikke alltid like sikker koloritt. Bedre kommer B. fra det i malerier som i det vesentlige bygger på valøren eller enkle kontraster, som de beste Nordkapp-bildene, det lille måneskinnsbildet fra Dresden (1851, Nasjonalgalleriet), og en gruppe valørfine gråværsbilder fra kysten som Frisk kuling, Bindalen (1848, Bergen Billedgalleri). Han arbeider i det vesentlige med fylt pensel i et flytende, dekorativt foredrag og en friere personlig oppfatning. Kystbildene er de mest fremherskende. I flere av bildene merker man en tendens til å behandle visse partier med en ganske tynn fargematerie, så undermalingen skinner igjennom. Dette karakteriserer også flere malerier med motiver fra Kristiania: Frøen-gårdene sett fra Majorstuen (Oslo Bymuseum), Carlstad (1858?, Oslo Bymuseum), to bilder fra Frognerkilen med Oscarshall, Store Ullevold, Refsnæs (1856), Riis Hovedgaard med proprietær Torgersen til hest (1858) og "Nøisomhed" ved Frognerkilen (1862).

På denne tiden møter vi en sterkere koloristisk variasjon, delvis med en dominans av blått på hvit bunn, og delvis er fargen tynt stoplet på bunnen.

Omkring 1860 dukker en ny metode opp. B. begynner å lakkere den hvite grunderingen. På denne harde flaten legger han fargen på i tynne lag, hvorpå han delvis fordriver den med penselskaftet, svamp, filler eller fingrene. Bunnen gir da hvite partier, mens fargen i andre partier tetner til i mørke flater og kammer. Koloritten reduseres vesentlig til nyanser av umbra, grågrønt og grått i fine avtoninger innover i billedrommet. På nytt konsentrerer han seg om Nord-Norge med eiendommelige parafraser over en natur som han skildrer i mektige visjoner. Det er hele tiden kysten, dominert av sjø og fjell i skiftende stemninger, sugende brenninger, storm og forlis, tåke og blekt lys over fjell og breer, små skuter i en ødslig natur. Arbeidene som blir til i denne periode, vesentlig i 1860-årene, danner høydepunktet i B.s kunst. Det er Vardøhus festning (Bergen Billedgalleri), og Vardø fyrtårn, Fjordlandskap, Kystlandskap med strandet skute, Kystlandskap med dønninger, Fyr på den norske kyst og Fugleflokk over opprørt hav, alle i Nasjonalgalleriet. Det siste daterte bilde i gruppen er fra Gausta (1868). Andre er Den gamle bro, Christiania sett fra Frognerseterenog det store Sarpsfossen (A/S Borregaard, Sarpsborg).

B. fortsatte å male i 1870-årene, men nå mest i ganske små formater og med en noe rikere, men blek koloritt. Mest er det de samme motivene som før, f. eks. En foss, Vardøhus festning sett fra sjøen, Landskap med fjell og blå sjø, Snøbre og Nordlys over klippekyst, alle i Nasjonalgalleriet, men også Fra Høland (1874) og Fra Grimstad (1875, Nasjonalgalleriet). Antagelig fra 1870-årene er også en gruppe småbilder, malt bare i sort på hvit bunn med parafraser over storm og maksvær, måneskinn og nordlys, bilder som Forlis og Brenning (begge i Drammen Kunstforenings Faste Galleri).

I de senere periodene av sin kunstnervirksomhet utfoldet B. seg fritt uten hensyn til kunstnerisk prestisje og anerkjennelse. Hans forutsetninger i folkekunsten, det raske og lette håndlag og hans dekorative legning forener seg her med inntrykk fra lærerne og tidens romantiske kunstnere i en høyere enhet. Gjennom sitt helt personlige medium har B. maktet å gi en kunstnerisk fortettet form til de veldige naturinntrykk som levde i hans sinn. B.s samtid hadde ikke forutsetninger for å forstå hans eiendommelige kunstneriske utfoldelse i de senere årene. Hans maleri ble glemt under inntrykk av hans politiske og sosiale virksomhet. Det var maleren Hans Ødegaard som trakk ham fram av glemselen og fikk en samling av hans bilder med på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Men først ved 150 årsminnet for hans fødsel i 1954 arrangerte Kunstnernes Hus i Oslo en stor jubileumsutstilling som gav et fyldestgjørende begrep om B.s kunstneriske produksjon.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Pernille Pedersdatter
  • Anders Thoresen

Gift med

  • Nes, 1834 med Karen Ingvaldsen

Utdannelse

I håndverkslære hos sin slektning, maler Anders Skrædderstuen; litt tegneundervisning hos lensmann Ole Nielsen i Fåberg, tidligere elev ved kunstak. i København; kort tid lærling hos Heinrich August Grosch i Christiania høsten 1827 med sikte på å bli malemester; deretter lærling hos den danske dekorasjons- og kunstmaler Jens Funch; Den kgl. Tegneskole under H.A. Grosch og Jacob Munch fra julen 1827 til 1829; Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm under landskapsmaler Carl Johan Fahlcrantz 1829–33; elev av J.C. Dahl i Dresden i fire md. i 1836 og 1843–44.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Reiser på Østlandet bl.a. Rjukan og Gudbrandsdalen i perioden 1829–33; én md. i København 1829 med flittige besøk i billedgallerier; opphold i Stockholm 1829–33; reise derfra i 1830 til Telemark gjennom Vestfjorddalen med "Maristien" og videre over Røldalsfjellene til Hardanger, Bergen, Nærødalen og tilbake over Fillefjell, Valdres og Hallingdal. Deretter til fots til Stockholm via Gudbrandsdalen og Trondheim og den kjente Carl Johans vei over Jämtland, Östersund og Uppsala; betydningsfull reise til Nord-Norge sommeren 1832, fra Trondheim langs kysten til Vadsø og derfra også innover i landet; reise til Berlin, Dresden (4 md.), Nürnberg, München (10 dager), Karlsruhe, Stuttgart, Strassbourg og Paris (14 dager) 1835, tilbake i Christiania mai 1836; 3 uker i Petersburg (Leningrad) sommeren 1841, reisen gikk via Stockholm, Åbo, Helsingfors, Reval (Tallinn) og Kronstedt; reiser i egnene rundt Halden og Kongsvinger 1842; Statens stipend 1843 og 1844 med klausul om å anvende dem til studier ved Akademiet i Düsseldorf. Etter søknad fra B. ble dette omgjort og han reiste til J.C. Dahl i Dresden; Reise sammen med Dahl over Toten, Valdres, Fillefjell og Lærdal til Bergen, derfra med båt tilbake til Christiania; Bosatt med familie i København vinteren 1844-45; reise våren 1845 via Kiel, Altona, Hannover, Köln og Brüssel til Paris med ankomst 1846; Bosatt i Dresden fra 1847 til august 1849, med en snartur til Christiania i 1847; bosatt i London fra sommeren 1849 til sommeren 1850; bosatt i Christiania fra august 1850; Reise til Berlin 1851, Hamburg, Berlin og Dresden 1852–53 for å kjøpe farger til B.s nystartete fargehandel i Christiania.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Oslo Børs
  • Rosendal Slott, Sverige
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Louvre, Paris
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Oslo Bymuseum
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Sandefjord Bymuseum
  • Drammens Faste Galleri
  • Rolf Stenersens Samling, Bergen
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • 150 Jahre Norwegische Malerei, Kunsthalle, Kiel, 1964
  • Norwegian Romantic Landscape 1820–1920,, Liverpool, 1976
  • Norwegische Landschaftmalerei, Bremen, 1977
  • The Art of Norway, USA, 1978-1979

Separatutstillinger

  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1923
  • Kunstnernes Hus, 1954
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1980

Litteratur

  • Morgenbladet, 06.04.1837
  • Morgenbladet, 1844, nr. 323 og 334
  • Kunstblatt, Stuttgart, 1851
  • Morgenbladet, 28.02.1852
  • Morgenbladet, 1869, nr. 201, 205, 206, 283
  • Aftenbladet, 1870, nr. 297
  • Aftenbladet, 1871, nr. 1, 2, 7
  • Morgenbladet, 21.04.1872
  • Aftenposten, 1874, nr. 65
  • Morgenbladet, 22.10.1875
  • Morgenbladet, 1877, nr. 158
  • Ny illustreret Tidende, 1880, nr. 7
  • Aftenbladet, 1881, nr. 251
  • Morgenbladet, 18.02.1887
  • Morgenbladet, 23.02.1887
  • Ny illustreret Tidende, 1887, nr. 11
  • Folkebladet, 1902, nr. 23, s. 358
  • Morgenbladets ekstranummer, 1902, 39
  • Folkebladet, 1904, nr. 22 s. 341
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 62
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1908, bd. 2, s. 411
  • Norges Kunst. Jubilæumsutstillingen 1814–1914, (Kristiania, 1914, s. 4, 13 ill., 22
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1915, bd. 2, s. 573
  • Krogvig, A., Fra Den gamle Tegneskole, (Kristiania, 1918, s. 115
  • Aubert, A., Maleren Johan Christian Dahl, (Kristiania, 1920, s. 117, 184, 254, 256, 258
  • Peder Balkes selvbiografi. Meddelt ved H. Fett, Kunst og Kultur, 1921, s. 65–122 (ill.)
  • Harbitz, A., Nyopdagede Malere, (Kristiania, 1923, s. 6, 22- 41 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1923, s. 356
  • Aftenposten, 03.01.1924
  • Tidens Tegn, 03.01.1924
  • Nygård Nilssen, A., Fyrdiriks tegner og fortæller, (Kristiania, 1924, s. 16, 168, (red.)
  • Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 421 (ill.)
  • Willoch, S., Maleren Thomas Fearnley, Oslo, 1932, s. 23, 178
  • Lexow, E., i Verdens kunsthistorie, Oslo, 1935, bd. 5, s. 68
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, s. 19, 25, 26, 32–33, 34, 58, 210
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, s. 36, 46, 175
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, s. 40, 178
  • Lexow, E., Kaland, M., Bergens Billedgalleri, Oslo, 1939, s. 33 ill., 35, 66
  • Alsvik, H., Johannes Flintoe, Oslo, 1940, s. 56
  • Lexow, E., Norges Kunst, Oslo, 1926, s. 207 f (ill.)
  • Lexow, E., Norges Kunst, Oslo, 1942, s. 216 (ill.), 2. utg.
  • Hølaas, O., Peder Balke. Bygdemaler, europeisk kunstner, rabulist og kolonialkjøpmann i det gamle Christiania, Magasinet For Alle, 26.06.1943-03.07.1943, s. 2 (ill.), 38
  • Martens, J.S., Nordmenn i romantikkens Paris 1830–1848, 1944, s. 18, 219, Høvik Bokhandel
  • Durban, A., Malerskikkelser fra 1800–1880, Trondheim, 1948, s. 65, 70
  • Av norsk palett. Fra Bergljot og Sven Bruns samling, Oslo, 1949, s. 20, katalognr. 3, (innl. ved Sven Brun, kunsthistorisk oversikt av S. Willoch)
  • Sandblad, Nils Gösta, Tidens konsthistoria. Bildkonsten gjenom århundradena, Stockholm, 1950, bd 3, s. 358 (ill.), (red.)
  • Aslvik, H., Østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 108 (ill.)
  • Ældre nordiska målningar och skulpturer, Nationalmuseum Stockholm, 1952, s. 199
  • Peder Balke 1804–1887, 1954, Katalog Kunstnernes Hus, med innledn. av H. Alsvik
  • Fett, H., Peder Balke. Finnmarkens kunstneriske oppdager, Aftenposten, 03.11.1954, (aftennr.)
  • Verdens Gang, 05.11.1954
  • Dagbladet, 1954, nr. 264, s. 4
  • Alsvik, H., Peder Balkes kunst. En utviklingslinje, Kunst og Kultur, 1955, s. 229–52 (ill.)
  • Østby, L., Johan Christian Dahl. Tegninger og akvareller, Oslo, 1957, s. 44, 45, 220
  • Morgenbladet, 1958, nr. 238, s. 8
  • Hølaas, O., Virkelig romantikk. Finnmarksmotivet i Ludvig Filips liv, Dagbladet, 1958, nr. 182, s. 5
  • Aftenposten, 22.04.1960
  • Nordrå, O., En hedemarking i Louvre, Morgenbladet, 04.08.1962
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. En oversikt, Oslo, 1963, s. 22 (ill.), 23, 101
  • Johannesen, O.R., For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 23, 147
  • Maleri og skulptur, Bergen, 1903, s. 46 (ill.), 47, Katalog Bergens Billedgalleri
  • Årbok Drammens Museum, Drammen, 1966, s. 47
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Oslo, 1967, s. 51 (ill.), 75, 152, 268
  • Nasjonalgalleriet, Katalog over norsk malerkunst, Oslo, 1968, s. 26–29 (ill.), ved L. Østby
  • Parmann, Ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1969, s. 133
  • Østby, L., Med kunstnarauge. Norsk natur og folkeliv i biletkunsten, Oslo, 1969, s. 23, 25, 116, 180, 183, 193–97 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 64, 177
  • Kavli, G., Hjelde, G., Slottet i Oslo. Historien om hovedstadens kongebolig, Oslo, 1973, s. 271
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 115, 122, pl. 57
  • Hjelde, G., Oscarshall. Lystslottet på Bygdøy, Oslo, 1978, s. 15 (ill.), 31 (ill.), 104 (ill.), 105, 106 (ill.)
  • Peder Balkes barndomserindringer, Nes og Helgøya historielags årbok, 1978
  • Lange, M., Oslo, 1980, s. 3–15, katalog Kunstnerforbundet
  • St. Halvard, 1929-1930, s. 63
  • St. Halvard, 1938, s. 105 (ill.)
  • St. Halvard, 1939, s. 278
  • St. Halvard, 1940, s. 224
  • St. Halvard, 1949, s. 103, 201, 283 (ill.)
  • St. Halvard, 1954, s. 225 f. (ill.)
  • St. Halvard, 1958, s. 207 (ill.)
  • St. Halvard, 1959, s. 34 (ill.)
  • St. Halvard, 1963, s. 35 (ill.), 38
  • St. Halvard, 1970, s. 144 (ill.)