Liv og virksomhet

Assistent i US. Coast Survey, New York, 1856; assistent hos arkitekt Bauer, Chicago 1857–59; assistent hos arkitekt Linau, New York 1859–60; arbeid med fortifikasjonsanlegg for sørstatene under borgerkrigen 1860–65. Praksis i Drammen 1866–68 etter bybrannen; eget arkitektfirma i Kristiania sm.m. Bernhard Steckmest 1870–90; kontraktør for stasjonsbygningene på Smaalensbanen 1877–78; arkitekt for NSB fra 1890.

D. må regnes blant Norges aller fremste arkitekter i 2. halvdel av 1800-tallet. En rekke av bygningene han tegnet i kompaniskap med Bernhard Steckmest i firmaet D. & Steckmest er blant hovedverkene i 1800-tallets norske arkitekturhistorie. Firmaets bygg er for det meste sterkt preget av Hannoverskolen, som kjennetegnes ved sin forkjærlighet for middelaldermotiver samt oppdeling av bygningskroppen og karakterisering av de enkelte bygningsdelene. Athenæum ble oppført som klubbygning for Det Norske Selskab og for leseforeningen "Athenæum" i Kristiania i to etapper 1871–73 og 1883–84. Bygningen opptar østveggen av Wessels plass, er oppført i pusset tegl med romanske og gotiske detaljer, og har Hannoverskolens karakteristiske tverrstilte hjørnekarnapp. Noen av detaljene er i granitt og kleberstein. Risalittene krones av tårnhjelmer inspirert av fransk renessanse. Med D. som byggherre oppførte D. & Steckmest to enhetlige boliganlegg i Kristiania. Begge anlegg har fasadeutforminger inspirert av fransk og italiensk renessansearkitektur. Enhetlige anlegg av denne typen var svært sjeldne i 1800-tallets Kristiania. Leiegårdene til Sehesteds gate (1880), er gruppert rundt en plass etter mønster av Place Vendôme i Paris. Det engelske kvarter, (1885–86), bestod av to treetasjes leiegårder med mellomliggende sju rekkehus litt tilbaketrukket. Anlegget hadde egen økonomigate på baksiden. Firmaet oppførte også en rekke villaer i Kristiania og andre steder. Ringnesvillaen, Colletts gt. 43, Kristiania (1887) er meget karakteristisk med sin oppdelte bygningskropp, gotiske detaljer og gotisk tårnhjelm. Teglfasadene er upusset, men i 1. etasje forsynt med pusstriper. Skovvn. 11, Kristiania (1889) er typisk hannoveransk i upusset tegl, med tverrstilt hjørnekarnapp og gotiske detaljer. Etter oppløsningen av firmaet D. & Steckmest tegnet D. som arkitekt for NSB ca. 150 stasjonsbygninger, delvis i tre. Hans trestasjoner har hatt stor betydning for utbredelsen av sveitserstilen på landsbygda. Vaalerengen skole, Kristiania (1891–95), på sin tid landets største folkeskole, er oppført i upusset tegl med middelalderinspirerte detaljer. I 1874 fikk D. sm.m. ingeniør Vogt konsesjon på anlegg av den første sporvei i Kristiania. Han var hele sitt liv en aktiv samfunnsborger, en ivrig debattant og en fremtredende talsmann for arkitektstanden. Han mente at arkitektene og ingeniørene burde organiseres sammen, og motsatte seg dannelsen av NAL. Av utdannelse og legning var han en typisk ingeniørarkitekt, og han protesterte kraftig mot å bli kalt kunstner.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Oluf Christian Due, tollinspektør
  • Anna Catharine Vibe

Gift med

  • Austin Texas, 1858-1918 med Francisca Wilhelmine Witte (f. 1834)

Utdannelse

Studier i ingeniørvitenskap, personlig forkjærlighet for arkitektur under Baurath Hase ved Polytechnikum i Hannover 1852–56.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereiser i en rekke europeiske land og USA 1868–69.

Stillinger, medlemskap og verv

Medstifter av Norges Ingeniør- og Arkitektforening i 1874, formann i en årrekke og æresmedlem 1899; æresmedlem av Society of Architects, London 1889; medlem av Ingenieur und Architekten-Verein zu Hannover; formann i komiteen til forandring av Kristianias bygningslov 1898; medlem av bedømmelseskomiteen for idékonkurransen om Nidaros Domkirkes vestfront 1907; formann i komiteen for ordning av statens bygningsvesen; Jurymedlem ved følgende arkitektkonkurranser: Paulus og Sagene kirker, Kristiania, 1887; Regjeringsbygningen, Kristiania, 1887; Skiens kirke, 1888; Kunstindustrimuseet, Kristiania; Justisbygningen, Kristiania, 1896; Kristiania Rådhus, 1897; Kristiania Sparebank, 1899; Kristiania Katedralskole, 1899; Medlem av Kristiania bygningskommisjon 1884–88; medlem av Kristiania bystyre.

Priser, premier og utmerkelser

R1 St.Olavs Orden 1899..

Utførte arbeider

  • Josefines gt. 5, Christiania (1866, villa)
  • 23 bygninger i Drammen (1866–68)
  • Vaalerengen skole, Kristiania (1891–95)
  • Stasjonsbygninger på følgende baner: Kongsvinger-Flisa (1893)
  • Hamar-Otta (1894)
  • Eidanger-Brevik (1895)
  • Kristiansand S-Byglandsfjord (1896)
  • Urskog (1896)
  • Gjøvikbanen (Kristiania-Gjøvik m/sidebaner, 1900–09)
  • Hell-Sunnan (1902–05)
  • Ofotbanen (1902)
  • Egersund-Flekkefjord (1904)
  • Bergensbanen (Gulsvik-Ygre, 1908)
  • Arendal-Nelaug-Aamli (1910)
  • Sm.m. B. Steckmest: Athenæum, Akersgt. 18, Kristiania (1871–73 og 1883–84)
  • Utstillingsbygning for Den almindelige norske Industriudstilling for Haandverk, Fabrikdrift og Husflid i Drammen (1873)
  • Norges Bank, Kristiansand S (1881)
  • St. Edmund's Church, Møllergt. 30, Kristiania (1883–84)
  • Utstillingsbygning, Skiensutstillingen (1889)
  • Villaer og leievillaer: Inkognitogt. 16 (1873–75), 14, (1875) og 10, (1882), alle Kristiania
  • Lykkeberg, Fredrikstad, for konsul J.N. Jacobsen (1873–75, nå adm. bygn. for Fredrikstad kommune)
  • Munkvold, Observatoriegt. 6, Kristiania, for verftseier Chr. Brinch (1875, bombet 1942)
  • Grev Wedels pl. 2, Drammen, for grosserer Thomas Lorentzen (1875)
  • Parkv. 41 A (1877) og 43, Kristiania
  • For proprietær O.H. Furuseth, Ophus, Østerdalen (1878)
  • For J.A. Thompson, Esq., London (1879)
  • Uranienborgslottet, Uranienborg terrasse 2, Kristiania, for grosserer J. Jakhelln (1886)
  • Inkognito terrasse 9, Kristiania, (1886)
  • Kairo, Colletts gt. 43, Kristiania, for bryggerieier E. Ringnes (1887)
  • Skovvn. 11, Kristiania (1889)
  • Uranienborg terrasse 9, Kristiania, for konsul Iversen (1889–90)
  • Leiegårder i Oslo: Stortingsgt. 2 (1874)
  • Sehesteds gt. 1–6 (1880)
  • Det engelske kvarter, Drammensvn. 28–42 (revet 1965)
  • Kronprinsens gt. 6–10, (1889, sm.m. Olaf Due)
  • Forretningsgårder i Oslo: Steen & Strøm, Kongens gt. 23 (1874 og 1884, brent 1929)
  • Lille Grensen 7 ( "Central"), (1875, senere ombygd)
  • Øvre Slottsgt. 9 (1885)
  • Restaureringer og ombygginger: Akersgt. 26, Kristiania, (1875, leiegård)
  • Furnes kirke, Hedmark, (1876)
  • Vang kirke, Hedmark (1877–79)
  • Eidsberg kirke, Østfold (1889)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • The Exhibition of Horticulture, Chicago, 1857

Eget forfatterskap

  • Samling af Skisser til udførte eller projecterede Træbygninger, [Kristiania], 1878, Sm.m. Bernhard Steckmest)

Litteratur

  • Finne Grønn, S. H., Due, E. C., Slægten Due fra Trondhiem, (Kristiania, 1897, s. 18–19
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1912, s. 58
  • Th. B., Leipzig, 1914, bd. 10, s. 51–52
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 133
  • Salmonsen, København, 1917, bd. 6, s. 486, 2. utg.
  • With,N., Illustreret Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1920, s. 205–06
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1926, bd. 3 s. 377–78
  • Aars, H., Arkitekturen i det 19. og 20. Aarhundrede, Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 260 og 263
  • Amundsen, O. D., Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947, Oslo, 1947, s. 308–09
  • Schulerud, M., Fra krambod til stormagasin, Oslo, 1947, s. 283, 287 og 297, (Steen & Strøm 150 år)
  • Thon, E., Mange bekker små... Narvesens Kiosk-kompani gjennom 150 år, Oslo, 1952, s. 16 og 25
  • Pedersen, B. S., Akersgaten, Oslo, 1967, reg. s. 278
  • Fischer, G., Domkirken i Trondheim, Oslo, 1966, bd. 2, reg. s. 702
  • OBL, s. 40, 86, 150, 154, 169, 194, 231, 265, 285, 294, 296, 327 og 345
  • Thorson, O. W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, reg. s. 964
  • Bevaringsplan for Kristiania, (Oslo), 1974, s. 3, 25 og 28, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring
  • Thiis Evensen, T., Steder i Oslo, Oslo, 1976, s. 74–83
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring årbok reg. 1845–1960, Sarpsborg, 1963, s. 351
  • St.H., Oslo, 1956, s. 19–20, reg. (1915–1952)
  • Brinch, C., Av løkken Munkedammens historie, St.H., 1959, s. 145–175
  • Berg, Arno, Byens gamle vestkant, St.H., 1964, s. 155–212
  • Indahl, T., Ringnesvillaen, St.H., 1974, s. 218–36
  • Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings Organ, 1878, s. 14–15 og pl. I
  • Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings Organ, 1879, s. 1–2 og pl. I
  • Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings Organ, 1881, s. 52–53 og pl. V
  • TU, 1883, s. 57
  • TU, 1886, s. 87 og 239–41
  • TU, 1887, s. 18–19 og 71–73
  • TU, 1891, s. 182
  • TU, 1892, s. 27–28
  • TU, 1895, s. 417
  • TU, 1896, s. 283–85
  • TU, 1897, s. 26–28, 41–44, 274–76, 305–08, 314–15 342, 369 og 393–96
  • TU, 1898, s. 24 og 686–87
  • TU, 1899, s. 197–201
  • TU, 1900, s. 221 og 319–20
  • TU, 1902, jubileumsnr. for PF, s. 16
  • TU, 1905, s. 331–32
  • TU, 1907, arkitektavd., s. 80
  • TU, 1908, s. 190 og arkitekt avd. s. 41–42
  • TU, 1910, s. 385
  • TU, 1914, s. 594
  • TU, 1915, s. 405
  • TU, 1919, s. 129
  • NTT, 1883, s. 129–30 og pl. XIV-XV
  • NTT, 1894, s. 49–51, 165–67 og pl. I-II
  • Folkebladet, 22.06.1884, s. 3
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1910, s. 113
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1915, s. 145–46
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1919, s. 1 (nekrolog)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 2–3 (nekrolog av H.J.Sparre)
  • Byggekunst, 1924, s. 178
  • Byggekunst, 1955, s. 214–16
  • Byggekunst, 1959, s. 195–96

Arkivalia

  • Hamran, U., Homansbyen 1858–1878, Universitetet i Oslo, 1959, katalog s. 216–18, En studie i romantikkens villaarkitektur i Christianiamag. avh.
  • Hartmann, E., Mangset, ø., Norske jernbanestasjoner i sveitserstil, diplomoppgave ved institutt for arkitekturhistorie NTH 1975, manuskript, s. 41–42 og katalog s. 83–93
  • Oslo bygningskontrolls arkiv
  • Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren
  • Riksantikvarens saksarkiv