Liv og virksomhet

Etter endt utdannelse var E. fra 1872 en kort tid assistent hos arkitekt J.W. Nordan i Christiania, men etablerte snart egen praksis her. Fra ca. 1890 hadde han kontor sammen med sin halvbror Einar Smith i firmaet Ekman & Smith; fra ca. 1910 også sammen med Carl Michalsen i firmaet Ekman, Smith & Michalsen. En rekke bygninger fra 1890-årene og senere ser imidlertid ut til å være oppført med E. som enearkitekt. E. var bygningsinspektør i Kristiania 1876-88.

E. var antagelig Norges mest produktive arkitekt på 1800-tallet. Han har tegnet hundrevis av bygninger av alle typer, spesielt i høykonjunkturperioden i Kristiania ved århundreskiftet. I 1880- og 1890-årene tegnet han en lang rekke skoler både i pusset og upusset tegl. Fasadedetaljene er for det meste hentet fra renessansearkitektur. Skolene har store vinduer som gir lys til store, luftige klasseværelser, og bygningene var for sin tid et moderne og rasjonelt svar på skolevesenets behov. Lillehammer sparebank og festivitetslokale (1892–96) er som mange av E.s bygninger inspirert av italiensk renessansearkitektur. Bygningen har upussede teglfasader med pussede bånd, pilastre og gesimser. Over hovedfløyen med den store festsal i 2. etasje troner en stor, kvadratisk kuppel. I 1890-årene oppførte E. en lang rekke forretningsgårder i Kristiania, bygninger som markerer et høydepunkt i norsk arkitektur og håndverk. De fleste gårdene er på fem etasjer, har fasade til to eller flere gater, med butikklokaler i de to nedre etasjer og kontorer, leiligheter eller hotell over. Fasadene er gjerne meget rikt utstyrt: de to nedre etasjer i granitt gjennombrutt av store speilglassvinduer; de øvre etasjer i tegl med puss- eller huggesteinsdetaljer. Hele huggesteinsfasader forekommer også. Utstrakt bruk av jernbjelker og -søyler muliggjør de store vindusflatene og åpne planløsninger. De arkitektoniske detaljer er for det meste inspirert av renessanse- og barokkarkitektur. Interiørene i disse forretningsgårdeneer også gjerne usedvanlig påkostet, og den tekniske standard var for sin tid meget høy med elektrisk lys, heisanlegg ogsentralvarme.Citypassasjen mellom Akersgt. og Prof. Aschehougs pl. Oslo (1897–98), er eksempel på en spesiell variant av forretningsgårdstypen. Bygningstypen er sjelden i Norge, og et unikt produkt av 1800-tallet. Anlegget er beskjedent i forhold til forbildene; de store passasjeanleggene i en rekke storbyer i Europa. E. & Smith har her bygd en forretningsgård der fasadene er vendt inn mot en smal gågate gjennom kvartalet. Løsningen tilbyr dermed mye større fasade- og utstillingsflater enn tomten ved normal utnyttelse ville gitt. Som de fleste andre norske arkitekter gikk E. etter århundreskiftet fra sin internasjonale historistiske orientering over til å la seg inspirere av vår hjemlige renessanse- og barokkarkitektur. E. var meget interessert i reguleringsspørsmål. Han lanserte allerede i 1870-årene ideen om å legge Kristianias rådhus i Pipervika, og foreslo i 1909 å legge Drammensbanen i tunnel under Frogner for å frigjøre Frognerstranden til strandpromenade.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Ingeborg Birgitte Olsen
  • Lorentz Peter Ekman, hattemaker

Gift med

  • Bergen, 1875 med Augusta Margareta Ludt

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole, Christiania, 1862-66; Höxter Bauschule, Westfalen, 1866; og kunstakademiet München, 1867–68.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereiser i Italia og Frankrike 1870–71.

Stillinger, medlemskap og verv

E. var flittig benyttet som tillitsmann i offentlige komiteer og i Den Norske Ingeniør og Arkitektforening; Han var medlem av Kristiania formannskap 1892–1904; statens representant i styret for Kristiania Tekniske Skole fra 1900; formann i byggekomiteen for Universitetsbiblioteket, Oslo og Universitetsbygningen på Tøyen, Kristiania; medlem av komiteen for ordning av statens bygningsvesen fra 1901; dessuten jurymedlem ved en rekke viktige arkitektkonkurranser i 1890-årene og begynnelsen av 1900-tallet (f.eks. regjeringsbygn. 1891, justisbygningen 1895 og Norges Bank 1900, alle Kristiania).

Priser, premier og utmerkelser

R1 St. Olavs Orden 1899.

Utførte arbeider

  • Et utvalg: Aker sparebank
  • Tivoli resturant (1890)
  • Og Cirkus, Kristiania
  • Restaurant Dronningen, Frognerkilen, Kristiania (1901–02, brent)
  • Kristiania slaktehus, Grønlands torg (revet)
  • Lillehammer sparebank og festivitetslokale (1892–96)
  • Østre Aker Landsfengsel
  • Gausdal Sanatorium
  • Larvik Bad
  • Reguleringen av Huk avenue, Bygdøy, med en rekke villaer
  • Skoler: Lillehammer folkeskole (1886)
  • Kristianiaskoler: Uranienborg (1886)
  • Bjølsen (1886)
  • Kampen (1886)
  • Vestheim (1893)
  • Bragernes og Strømsø folkeskoler, Drammen (1893)
  • Frk. Bonnevies pigeskole, Oscars gt. 42 (1894)
  • Gjertsens, nå Frogner (1898–99)
  • Forretningsgårder i Oslo: Brugt. 12 (1882, m/auksjonslokale)
  • Karl Johans gt. 6 (1883)
  • Nedre Slottsgt. 10 B (1891)
  • Øvre Slottsgt. 14 og 16 (begge 1890)
  • Skippergt. 40 (1894–96)
  • Kirkegt. 34 (1895)
  • Akersgt. 16 (1895)
  • Tollbugt. 35 (1897–1900)
  • Stortorvet 9 (1898)
  • Tollbugt. 11 (1898)
  • Nedre Slottsgt. 13 (1899) og 15, (1898–99)
  • Prinsens gt. 14 (1900–02)
  • Stenersgt. 1, 7 og 9
  • Leiegårder i Oslo: Uranienborg terrasse 19 (1886)
  • Cort Adelers gt. 6 (1887)
  • Drammensv. 70 (1895)
  • Villaer og leievillaer i Oslo: Colbjørnsens gt. 5 (1872)
  • Eilert Sundts gt. 33 (1884)
  • Drammensvn. 37 og 45–53 (1895)
  • Oscars gt. 12
  • Sammen med E. Smith: Kongens gt. 33, Kristiania (1890, forretningsgård)
  • Citypassasjen mellom Akersgt. og Prof. Aschehougs pl., Kristiania (1897–98)
  • Stortorvet 4, Kristiania (1898, forretaningsgård)
  • Nedre Slottsgt. 8, Kristiania (1899–1901, forretningsgård)
  • Skovvn. 12, Kristiania, (leiegård)
  • Opstad tvangsarbeidsanstalt
  • Sammen med E. Smith og C. Michalsen: Kirkegt. 10 B, Kristiania (1913, om- og påbygning av forretningsgård)
  • Vangs Sparebank, Torggt. 12, Hamar (1914)
  • Langberggt. 3, ålesund (1916, ombygning)
  • Grønlands menighetshus, Grønlandsleiret 41, Kristiania (1913)
  • Direktør Skabo Bruns villa, Slemdal i Aker
  • Villa, Fredriksborgvn. 4, Bygdøy
  • Murmester O. Michelsens villa, Nordstrand i Aker
  • Prosjekter: Teater og forretningsbyg på Tivolitomten, Klingenberg, Kristiania (1886)
  • Kristiania Sparebank (1899)
  • Sammen med E. Smith og C. Michalsen: Strandhotell og bad på Hukodden , Bygdøy

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania

Litteratur

  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 308
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1912, s. 64
  • With, N., Illustreret biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 223
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1917, bd. 5, s. 818, 2. utg.
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1926, bd. 3, s. 501–02
  • Gunnersen, G. F., Lillehammer i nitti aar 1827–1917, Lillehammer, 1917, s. 119, 125 og 221
  • Norges Kunst 1814__mdash;1914 Jubilæumsutstillingen, (Kristiania, 1914, s. [141] og [152]
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1962, bd. 5, s. 455
  • Amundsen, Delphin O., Den kongelige norske Sankt Olavs Orden, Oslo, 1947, s. 308
  • Hamars historie, Hamar, 1948, s. 591-92
  • St. Hallvard register, s. 39
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 68–69, 73, 85, 93–94, 157, 163, 166, 201, 202, 215, 216, 234, 263, 265, 296, 298, 309, 327 og 345
  • Pedersen, B. S., Akersgaten, Oslo, 1967, register s. 278
  • Thorson, O. W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register s. 965
  • Bevaringsplan for Kristiania Forening til norske Fortidsmerkers Bevaring, (Oslo), 1974, s. 3, 10, 11, 15, 16, 19, 24, 26, 29 og 31
  • Teknisk Ukeblad, 1892-1906, (spalten anmeldte større byggearbeider i Kristiania)
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 83
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 392
  • Teknisk Ukeblad, 1917, s. 417
  • Teknisk Ukeblad, 1921, s. 314 (nekrolog)
  • Norsk Teknisk Tidsskrift, 1894, s. 138–39 og 165
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1917, s. 105–06
  • Morgenbladet, 21.06.1921, (nekrolog)
  • Nordan, V., i Byggekunst, 1921, s. 18-19
  • Nordan, V., i Byggekunst, 1930, s. 121
  • Nordan, V., i Byggekunst, 1937, s. 66

Arkivalia

  • Register over Art Nouveau arkitektur, Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren