S. virksomhet som arkitekt bestod hovedsakelig i boligbygging. Hans første kjente er Bygdøynesvn. 40, Oslo (1917), en stor nybarokk villa i pusset tegl, med aksialt terassert hageanlegg. I en rekke prosjekter samarbeidet S. med Otto V. Juell. Samarbeidet var hovedsakelig knyttet til boligutbygging og oppførelse av hybel- og leiegårder i jugendstil, f.eks. Industrigata 40, Oslo (1932-33) med fasader i upusset betong. Bygningen har vinduskarnapper og en innvendig lysgård. Sammen med Juell oppførte S. også sitt hovedverk, Vinmonopolets sentralanlegg på Hasle, Oslo (1932-33). Hovedbygningen i særpreget funksjonalisme dekker 10 mål og omfatter to kjellere og fem etasjer, oppført med bærende jernkonstruksjoner med teglstein. Hovedpartiet er forblendet med labradorstein. Med sine omfattende tekniske installasjoner regnes anlegget som et viktig bidrag til 30-årenes funksjonalisme i Norge. Som medlem i Fortidsminneforeningen hadde S. en sentral rolle i arbeidet med systematisk undersøkelse av landets eldre prestegårder.