Liv og virksomhet

Landskap etter uvær, 1899. Nasjonalmuseet,

. fri

Skogkløften, 1900. Nasjonalmuseet,

. fri

H. debuterte på Høstutstillingen i 1894 med Høstmorgen. I november samme år begynte han på Zahrtmanns malerskole i København, hvor han etter eget utsagn fikk lagt grunnlaget for sin "linjeførende stilkunst". I 1895 reiste H. til Berlin og München, der han særlig studerte arbeider av Salomon van Ruysdael, Arnold Böcklin og Moritz von Schwind. I perioden 1895–1900 malte H. særlig lyrisk-romantiske landskap fra Vågå-traktene, hvor han tilbrakte somrene sammen med malerkolleger. Med utgangspunkt i et grundig naturstudium og sterk interesse for linjeføring og komposisjon, tolket H. i sine malerier de dystre, elegiske stemninger han fant i Vågås skog- og fjellnatur. Hans malerier fra denne perioden ligger nær Lars Jordes og Kristen Holbøs arbeider, eks. Stormen (1898) og Landskap etter uvær (1899, Nasjonalgalleriet, Oslo). I 1900 reiste H. til Italia hvor han studerte i museene i Roma, Firenze, Siena og Venezia. I det italienske landskap og gjennom studier og kopiering av eldre italienske kunstnere, fant H. ny støtte i sin søken etter monumental uttrykksform.

I 1901 malte H. landskaper fra Roskilde-traktene i Danmark, og etter hjemkomsten til Norge hentet han særlig sine motiver fra Jotunheimens fjell. På denne tiden begynte han også med figurkomposisjoner. H.s arbeider fra 1890-årene viser ham som en romantisk stemningspoet og representant for det nyromantiske maleri i denne perioden. Han søkte stillhet, øde steder og dramatiske værforhold til sine motiver. H.s romantiske naturfølelse og tolkninger av skog og fjell kan i mangt minne om August Cappelens arbeider. Særlig har H.s stille skogsinteriører med dype kløfter og vindfall mye av den samme stemningen som Cappelens bilder. H.s koloritt var i 1890-årene gjennomgående tung og dyster, ofte med islett av fiolette toner. Hans penselstrøk er litt lodne og upresise, men uttrykksformen er temperamentsfull. Han laget også en del raderinger i 1890-årene, eks. Det gamle hus (1899, Nasjonalgalleriet). Først i moden alder kom H. til Frankrike. I 1905 reiste han til Paris hvor han gjennom studier av nyere fransk kunst fikk et nytt syn på fargenes og lysets selvstendige betydning i maleriet. H. så aldri impresjonismen som noe mål, men han forsøkte fra da av å forene sin allerede veletablerte uttrykksform med en ny fargeoppfatning. Denne nye og betraktelig lysere koloritt klarte han imidlertid aldri helt å tilpasse sine motiver. H. utførte enkelte portretter. Fra 1905 malte han også flere figurkomposisjoner, eks. Kristus og disiplene i Emmaus (gjengitt i Kunst og Kultur 1933 s. 210). H. gav etter hvert avkall på sin nye fargestreben og vendte i de senere år av sitt liv tilbake til fargebruken og motivene fra 1890-årene, men formspråket ble mer summarisk.

H.s mål var aldri den direkte naturetterligning, men å tolke naturens stemninger. I 1890-årene ble H. sett på som en av de mest talentfulle representanter for den nyromantiske retning i norsk kunst. Med unntak av kunstnerens forsøk på å innføre nye farger i sitt maleri etter inntrykk fra fransk kunst, forble han hele livet tro mot sin opprinnelige uttrykksform. I dag fortoner hans arbeider seg som en særpreget kunstners høyst personlige uttrykk.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Randi Marie Sandeson
  • August Michael Hennig, hanskefabrikant

Gift med

  • 1900 med Katinka Sofie Magelssen

Utdannelse

Knud Bergsliens malerskole fra 1890; samtidig på Den kgl. Tegneskole; Kristian Zahrtmanns malerskole november - desember 1894.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Finnes legat 1897; Schäffers legat 1898, -99; Statens reisestip. 1900–01; Studieopphold i København 1894; Berlin og München 1895; Italia 1900; Danmark 1901; Paris 1905.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, suppleant i styret 1904-06.

Priser, premier og utmerkelser

Bronsemedalje Verdensutst. i Paris 1900; sølvmedalje Panama-Pacific Exhibition, San Francisco 1915.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Oslo Bymuseum
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Skien Billedgalleri
  • Sarpsborg Kunstforening

Illustrasjonsarbeider

  • O. Ansteinsson: Guldhjærtet, Juleroser, Kristiania 1913

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1894-1907
  • Høstutstillingen, Oslo, 1909-1913
  • Høstutstillingen, Oslo, 1915-1919
  • Verdensutst. i Paris, 1900
  • Glaspalast, München, 1901
  • Norske konstnärers arbeten, Kungl. Akademien för de Frie Konsterna, Stockholm, 1904
  • St. Petersburg, 1904
  • International Kunstausstellung, Düsseldorf, 1904
  • Esposizióne internationale d'arte, Venezia, 1907
  • Den norske utst., Helsinki, 1911
  • Norsk kunst, Roma, 1911
  • Bergens Kunstforening, 1912
  • Den norske utst., Brighton, 1913
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Vaarutst., Oslo Kunstforening, 1914
  • Vaarutst., Oslo Kunstforening, 1915
  • Panama-Pacific Exhibition, San Francisco, 1915
  • Norsk målarkonst, Göteborgs Konstförening, 1915
  • Juleutst., Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1915
  • Juleutst., Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1916
  • Oslo Kunstforening, 1922

Separatutstillinger

  • Drammens Kunstforening, 1907
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1910
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1911
  • Oslo Kunstforening, 1912
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1913
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1914
  • Trondheim Kunstforening, 1916
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1917
  • Minneutst., Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1920
  • Minneutst., Oslo Kunstforening, 1931

Litteratur

  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 89, 96, 97 (ill.)
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 177
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 310
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, s. 379, 397
  • Aubert, A., Norwegische Malerei im 19. Jahrhundert, (Kristiania, 1910, s. 78, 96
  • Morgenbladet, 15.02.1910
  • Morgenbladet, 09.04.1911
  • Aftenposten, 03.05.1912
  • Verdens Gang, 05.05.1912
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 19.04.1913
  • Morgenbladet, 04.05.1913
  • Juleroser, (Kristiania, 1913, (ill.)
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 22.09.1914
  • Wentzel, K., i Verdens Gang, 25.09.1914
  • Norges kunst, katalog Jubileumsutstillingen i 1914, (Kristiania, (upag.) (ill.)
  • Studentene fra 1890, (Kristiania, 1915
  • Aftenposten, 26.05.1917
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 30.05.1917
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 11.10.1919
  • Aftenposten, 31.07.1920
  • Verdens Gang, 02.08.1920
  • Tidens Tegn, 02.08.1920
  • Dagbladet, 02.08.1920
  • Morgenbladet, 02.08.1920
  • Nationen, 03.08.1920
  • Konow, K., i Verdens Gang, 05.08.1920
  • Soot, P. B., i Morgenposten, 04.09.1920
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 17.09.1920
  • Tidens Tegn, 17.09.1920
  • Øverland, A., i Verdens Gang, 25.09.1920
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1921, bd. 11, s. 246
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1923, bd. 16, s. 403-04
  • Morgenposten, 25.09.1924
  • Thiis, J., Malerkunsten i det 19. og 20. aarhundrede, Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 519
  • Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1934, s. 57
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, s. 175, 200
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Oslo, 1946, register
  • Refsum, T., Gudbrandsdalen og malerne, Oslo, 1948, s. 84, 86
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 421
  • Grimelund, J. J., Flønes, O, Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register (ill.)
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 148
  • Norske portretter, Videnskapsmenn, Oslo, 1965, s. 357
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 89, 206
  • Kristiansen, H., Trondhjems Kunstforening 1945–1970, Trondheim, 1973, s. 90
  • Bénézit, E, Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 5, s. 488
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5, s. 631
  • Gudbrandsdølen/Lillehammer Tilskuer, 10.01.1979
  • De Lichtenberg, H. H., Zahrtmanns skole, København, 1979, s. 193, 227

Arkivalia

  • Sørensen, G., Zahrtmanns malerskole 1885–1908, Universitetet i Oslo, 1976, s. 178, magistergradsavhandling