Liv og virksomhet

E. begynte tidlig å arbeide på et gipsverksted i Stavanger og fikk sin første skulptur-undervisning i hjembygden av S. Kyllingstad. Etter oppholdet i Oslo 1931–33 med lærere som W. Rasmussen og T. Alvsåker bosatte han seg i Stavanger til 1946, da han flyttet til Oslo. E. debuterte allerede i 1932 på Høstutstillingen med Jentehode, og portrettet kom alltid til å stå sentralt i hans produksjon, enten som byste eller statue. Han ble tidlig en flittig deltager i konkurranser om monumenter og vant 1935 2. premie i Holberg-konkurransen i Oslo. En byste av Lars Hertervig (1938), senere ødelagt, bygger på eldre profet-typer, mens bysten av Anders Hovden fra samme år forener naturstudiet med en monumentalt forenklet naturalistisk form. Den kraftfulle bysten av fabrikkeier O.G. Kverneland bekrefter kunstnerens sans for den karakterfulle fysiognomi. I slutten av 30-årene og under krigen modellerte E. videre en rekke byster av personer fra Stavangerkanten, f.eks. boktrykker J.J. Dreyer (1936) og overlege P.K. Pedersen (1940), og denne del av hans virksomhet kulminerte i portrettstatuer av Sigval Bergesen (bronse, 1953), hvor den lille, tette skikkelsen i pels er på marsj fremover, og av Christian Bjelland (bronse, 1956) og Sigvald Bergesen d.y. (bronse, 1966).

Etter krigen vant E. konkurransen om krigsmonument for Stavanger med en bronsegruppe av mannen, kvinnen og barnet. Minnesmerket over Egersunds falne viser en helt annen løsning, idet fire figurer i naturlig størrelse er hugget inn i relieff i den veldige granittblokk. Han utførte også krigsmonumenter for Flekkefjord, Skudesneshavn og Lista. I begynnelsen av 1950-årene ble E. regelmessig premiert i de mange konkurranser om monumenter uten tilknytning til krigen, men statuen av skuespilleren Egil Eide for Haugesund ble modellert etter direkte oppdrag. I motsetning til Brynjulf Bergsliens Johannes Brun og Per Ungs Johanne Dybwad er skuespilleren fremstilt i en rolle, kostymert og agerende som dr. Stockmann, uten at Eide selv forsvinner i folkefienden; teatergesten er gitt med strengt måtehold (bronse, 1953). I 1958 dominerte han helt konkurransen om monument over Henrik Wergeland på Eidsvoll, idet han vant 1. premie, en av de to 2. premiene og fikk innkjøpt sitt tredje utkast. Mens 2. premieutkastet hadde dikteren på hesteryggen med bakoverlent hode som i Erik Werenskiolds litografi, viser det seirende utkast den purunge dikter i lett antrekk, kappen over venstre arm balanserer den fremstrakte høyre hånd med en liten fugl. Symbolikken er diskret, og hovedvekten blir lagt på bevegelsen i den slanke skikkelse, som suggererer dikterens urolige sinn. Denne dempede patos representerer noe nytt i E.s skulptur, men kunstneren fant at utkastets intime karakter ikke uten videre kunne overføres til den 4 m høye statue. Figuren fikk en større plastisk tyngde, og det momentane i uttrykket ble erstattet med en mer varig monumentalitet. Statuen av Henrik Wergeland er E.s hovedverk, som markerer sin selvstendighet overfor Bergsliens og Vigelands monumenter uten å bryte sammenhengen med dem.

Samtidig med utkastene til monumentene og modelleringen av statuene har E. utført byster av høyst varierende karakter, fra Fartein Valens forfinede, lett sitrende trekk (1951) til Sonny Listons skremmende fysiske potens (1963). I bystene viser også billedhuggeren sin interesse for steinen som materiale, et barnehode med spente, svulmende former er hugget direkte i marmoret (1950, Nasjonalgalleriet), og det samme skjer i kvinnebysten Rita (1956). Unntaksvis brukes direkte hugging i hårde steinsorter som Bergan-syenitt, men bronsen er og blir hans favoritt-materiale. I bronse er også hans senere statuer, som monumentet over Haakon 7 avduket 1972 i Fana ved Bergen og utviklet av ett av hans to honorerte utkast ved konkurransen om kongemonument i Oslo 1967. E. lar Haakon 7 stå strengt frontalt iført marineuniform med kikkert om halsen, under den tradisjonelle flagrende kappe. Skikkelsens bevisste tørrhet distanserer monumentet fra den heroiserende patos i andre samtidige kongestatuer. Rallaren Kalle, som ble modellert 1975 etter hans honorerte utkast fra konkurransen i 1953 om rallarmonument for Rjukan, er naturlig nok frodigere i karakteristikken, med bibehold av full statuarisk likevekt. En variant der sleggen er byttet ut med spettet ble utført i 1978 (Nore kraftverk, Rødberg).

I noen skulpturer fra friluft gir E. genremotiver monumental holdning, uten å oppgi naturligheten: Gutten med hjulet utenfor Øglænd fabrikker, Sandnes (1964), Gutten med sildeknippet i Haugesund (1969) og Gutt og ponni i Stavanger (1975), alle i bronse. De bekrefter at hans naturalistiske grunnholdning er uforandret fra debuten. Hans eneste streiftog i det nonfigurative er utkastet i konkurransen om utsmykning av Joh. Svendsens plass foran Konserthuset i Oslo i form av en stemmegaffel (1978).

Familierelasjoner

Sønn av

  • Laura Sofie Vere (1885 - 1975)
  • Arne Espeland, programsekretær, forfatter (1885 - 1971)

Bosatt (pr 1982-1986)

Oslo.

Utdannelse

Elev av billedhuggeren Ståle Kyllingstad, Stavanger 1930; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo aftenklasse under Torgeir Alvsåker 1931–33; Statens Kunstakademi, Oslo under Wilhelm Rasmussen 1931–33.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens stipend 1938 og -45; Houens legat 1945; Statens reisestipend 1954; Statens 3-årige arbeidsstipend 1974–76; Statens stipend for eldre fortjente kunstnere fra 1976; Reiser til Hellas 1936; Paris og London 1937; København 1946, -47, -48; Stockholm 1948; etter 1948 mange reiser til Middelhavslandene, bl.a. Hellas 1975; Tyrkia 1977.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Unge Kunstneres Samfunn, viseformann; medlem Norsk Billedhuggerforening, formann; medlem av Juryen for Offisielle Kunstutstillinger, oppnevnt av Bildende Kunstneres Styre, Statens Kunstakademi, Nasjonalgalleriets råd og stemmeberettigede malere, billedhuggere og tegnere/grafikere 1952–55; varamedlem Nasjonalgalleriets innkjøpskomité 1962–64, medlem 1965–67.

Priser, premier og utmerkelser

2. premie i konkurranse om Holberg-monument, Oslo 1935; 1. premie i engere konkurranse om fontene for plassen foran Hertervig-monument, Stavanger; honorert i konkurranse om Krigsmonument, Sandvika i Bærum; 3. premie i konkurranse om Roosevelt-monument, Oslo 1948; 3. premie og honorert i konkurranse om Christian Krohg-monument, Oslo 1950; honorert i konkurranse om Hvalfangermonument, Sandefjord 1953; honorert i konkurranse om Rallar-monument, Rjukan 1953; to honorerte utkast i konkurranse om Dronning Maud-monument, Oslo 1956; 1. premie, 2. premie og honorert i konkurranse om Henrik Wergeland-monument, Eidsvoll 1958; 1. premie i engere konkurranse om Per Sivle-monument, Voss 1955; honorert i konkurranse om Bjørnstjerne Bjørnson-monument, Oslo 1960; 2 honorerte utkast i konkurranse om Haakon VII-monument Oslo 1967; honorert i konkurranse om Fridtjof Nansen-monument, Oslo 1958.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Oslo: byste Fartein Valen, Konserthuset (bronse, 1951)
  • Statue Kalle, Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen, Middelthunsgt. 29 (bronse, 1953–75)
  • Stavanger: relieff-portrett C. Middelthon (bronse, 1937)
  • Byste A. Bærem Olsen (bronse, 1938)
  • Statue Sigval Bergesen (bronse, 1953)
  • Statue Christian Bjelland (bronse, 1955)
  • Relieff-portrett Salomon Eriksen (bronse, 1955)
  • Statue Sigval Bergesen d.y. (bronse, 1966)
  • Frihetsmonument (bronse, 1952)
  • Relieff-portrett Gustav Arentz (bronse, 1974)
  • Byste Johannes Johnsen (bronse, 1976)
  • Gutt og ponni (bronse, 1975)
  • Byste Fartein Valen (bronse, 1951)
  • Byste P.K. Pedersen, Sentralsjukehuset i Rogaland (bronse, 1940)
  • Byste Lars Oftedal, Stavanger Aftenblad (bronse)
  • Byste Claes Gill, Rogaland Teater (bronse, 1962)
  • Sandnes: byste oberst Gunnar Spørck, Vatneleiren (bronse, 1940)
  • Gutten med hjulet, Øglænd fabrikker (bronse, 1964)
  • Byste O.G. Kverneland, Time (bronse, 1934)
  • Egersund: Frihetsmonument (granitt)
  • Flekkefjord: Krigsmonument
  • Skudeneshavn: Krigsmonument
  • Lista: Krigsmonument
  • Haugesund: Gutten med sildeknippet (bronse, 1969)
  • Statue Egil Eide som dr. Stockmann (bronse, 1953)
  • Fana: statue Haakon VII (bronse, 1967–72)
  • Bergen: relieff Sleipner og skjoldmøene (bronse), muren ved Håkonshallen
  • Eidsvoll: statue Henrik Wergeland (bronse, 1958–62)
  • Nasjonalgalleriet
  • Stavanger Faste Galleri
  • Riksgalleriet
  • Sunnmøre museum, Ålesund

Illustrasjonsarbeider

  • Nore kraftverk, Rødberg: statue Rallaren (bronse, 1978)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1932
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1935-1940
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1945-1951
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1956-1957
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1963
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1965
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1967
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1975
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1978
  • Vestlandsutstillingen, 1956
  • Vestlandsutstillingen, 1958
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Norsk utstilling, København, 1947
  • Malere og billedhuggere fra Stavanger, Oslo Kunstforening, 1949
  • Skulpturutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • Norsk Nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Vennskapsbyutstilling, Stavanger, Esbjerg, Eskilstuna, Jyväskylä, 1953-1954
  • Norsk Nutidskonst, Helsingfors, 1956
  • Norsk skulptur, Nordjyllands kunstmuseum Aalborg, 1972

Separatutstillinger

  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1966

Litteratur

  • Stavanger Aftenblad, 28.03.1952
  • Dagbladet, 17.04.1953
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd . 2, s. 431 (1 ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 60 (ill.)
  • Morgenbladet, 13.01.1958
  • Aftenposten, 13.01.1958
  • Nationen, 10.03.1960
  • Dagbladett, 13.01.1958
  • Vårt Land, 10.09.1965
  • Verdens Gang, 13.01.1958
  • Morgenposten, 21.01.1958
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 07.09.1966
  • Hougen, P., i Arbeiderbladet, 07.09.1966
  • Morgenposten, 21.01.1958
  • Parmann, Ø., Norsk skulptur i femti år, Oslo, 1969, s. 150, 214 (3 ill.)
  • Aftenposten, 22.06.1970
  • Kunst og Kultur register1910–67, Oslo, 1971, s. 79, 195
  • Aftenposten, 25.05.1972
  • Morgenavisen, 17.06.1978
  • Bergens Arbeiderblad, 14.06.1978