Faktaboks

Oscar Wergeland
Wergeland, Oscar Arnold
Født
12. oktober 1844, Christiania
Død
20. mai 1910, Kristiania

Sykt barn. Oscar A. Wergeland. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Landevei. Oscar A. Wergeland. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Gudstjeneste i en tysk landsbykirke. Oscar A. Wergeland. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Nordmennene lander på Island år 872. Oscar A. Wergeland. 1877. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Ved siden av Eilif Peterssen var W. den av våre malere som mest bevisst søkte å utdanne seg som historiemaler. Allerede i 1869 solgte han til Kunstnerforeningen Inga Kongemoder betror Haakon Haakonssøn til Birkebeinerne. Til å begynne med hentet han sine motiver fra norsk historie, særlig Sverres og Håkon Håkonssons sagaer, senere valgte han motiver fra Danmark/Norges historie. Blant W.s beste bilder kan nevnes Christian II ved Dyvekes lik (1880), men hans hovedverk er det kjente Riksforsamlingen op Eidsvold 1814 (1885, Stortinget). Historiemaleriet var avhengig av offentlige oppdrag og hadde derfor små muligheter i tidens fattige Norge. Gjennom 1880-årene ble det utført bare to slike oppdrag, Jacob Munchs Karl Johans kroning og W.s maleri til Stortinget. W.s maleri er oversiktlig komponert og dyktig gjennomarbeidet med vekt på korrekte drakter og størst mulig portrettlikhet. W. kopierte bl.a. 63 portretter av stortingsmennene. W.s formspråk var preget av München-skolen. Han arbeidet omhyggelig med figurtegningen, mens fargen kunne virke tørr. I senere bilder gjorde påvirkningen fra fransk kunst og friluftsmaleriet seg mer gjeldende. Bildene fikk etter hvert en lysere tone og friere og dristigere penselstrøk. I motsetning til de hjemvendte friluftsmalere var det likevel alltid i W.s bilder en tendens til gult lys og brunlige skygger. Foruten historiemalerier malte W. også kostymebilder, portretter, genrebilder og motiver fra seterliv og fra kysten. Han har også illustrert folkeviser og den første originale bok for barn i fargetrykk, Hedvig Rosing: Billed-ABC (Christiania 1876). Denne er mer en billedbok enn en skolebok. W. var på mange måter en lederskikkelse i kunstlivet. Selv om han ble lenger i München enn malerkameratene, bevarte han i disse årene en sterk nasjonalfølelse. Da striden i 1880-årene mellom düsseldorfer-retningen og München var på det høyeste, representerte W. et moderat syn. Ved hjemkomsten til Norge i 1889 ble han overlærer ved Den kgl. Tegneskole og kom således også til å spille en viss rolle for den kommende malergenerasjon.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Sverre Nicolai Wergeland, boktrykker
  • Anne Margrethe Larsen

Gift med

  • 1884 med Sigfriede (fride) Elvina Ludovica Børgesen (1856 - 1946)

Utdannelse

  • Elev av David Arnesen, Christiania 1859
  • J. F. Eckersbergs malerskole, Christiania 2–3 mndr. 1865 og vinteren 1866/67-69 (friplass høsten 1867)
  • Den kgl. Tegneskole 1865-67
  • kunstak., København 1869-70
  • kunstak., München under Franz von Seitz, Arthur Georg Ramberg og Wilhelm Lindenschmidt 1874-76

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens reisestipend 1873, -74, -79
  • Schäffers legat 1868-70
  • Opphold i København 1869-70
  • besøk i Paris 1873
  • opphold i München 1873-senest -89

Stillinger, medlemskap og verv

  • Overlærer i 3. frihåndsklasse Den kgl. Tegneskole fra 1889
  • Medlem komiteen for Verdensutst. i Paris 1878
  • Kristiania Kunstforenings bedømmelseskomité 1890-årene

Priser, premier og utmerkelser

  • Mention honorable, Paris 1889

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Riksforsamlingen på Eidsvold 1814, Stortinget (1885)
  • Murere i arbeide, frise, Frimurerlosjen, Oslo (1892)
  • Hvitsten kirke (1902)
  • Overlege C. Fr. Larsen, Det norske medisinske selskap, Oslo.
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Skiens Faste Galleri
  • Christianssands Faste Galleri
  • Oslo Bymuseum
  • Hedmarksmuseum
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Rudolphinum, Praha
  • Oslo kommunes kunstsamlinger

Illustrasjonsarbeider

  • Mannen og Keringi. Norsk Folkevise, Christiania 1872
  • Kjell. Norsk Folkevise, Christiania 1873
  • E. Storm: Skogmøte hass Torgjer Skjelle, Christiania [1873]
  • H. Rosing: Billed-ABC i Farvetryk, Christiania 1876. Illustrasjoner i K. Winterhjelm: Norsk Lyrik efter 1814, Kristiania 1891

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1889
  • Nordisk Industri- og Kunstudst., 1872
  • Verdensutst., Paris, 1878
  • Nordisk utst., 1881
  • Den Kgl. Maleriudst., 1881
  • Nordisk utst., 1883
  • Charlottenborgudstillingen, 1886
  • Charlottenborgudstillingen, 1892
  • Nordisk utst., 1888
  • Verdensutst. i Paris, 1889
  • Jubileumsutstillingen i 1914
  • Vårutst., 1914
  • Norske tegninger, 1915

Litteratur

  • "Nordmændene lande paa Island Aar 872" af O. Wergeland, Nordiskt Kunstner-Album 1878, 1878, s. 71–73 (ill.)
  • Geschichte der Münchener Kunst im 19. Jahrhundert, 1888, s. 367
  • Norge i det nittende Aarhundrede, 1900, bd. 1, s. 376, 380
  • Malerwerke des 19. Jahrhunderts, 1901, bd. 2, s. 999
  • Norske malere og billedhuggere, 1907, bd. 2, s. 95, 128
  • Det nye Norges malerkunst, 1908, s. 32, 44
  • Norsk guldsmedkunst i fem og syvti Aar 1833-1908, 1908, s. 22, katalog Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Die norwegische Malerei im 19. Jahrhundert, 1910, s. 24, 36
  • Hvad jeg saa og hvem jeg mødte, 1914, s. 13
  • Nordisk konst. Danmarks och Norges konst från 1880 till 1925, 1925, bd. 3, s. 216
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, register
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1928, bd. 24, s. 947
  • Nationalmusei Årsbok, 1932, s. 140
  • Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, 1936, register (ill.)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo gjennem hundre år, 1937, s. 125
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B., 1942, bd. 35, s. 396
  • Dager og netter blandt kunstnere, 1943, s. 78 (ill.), 86, 183, 3. utg.
  • Norsk jernskulptur, 1944, bd. 1, s. 63 (ill.)
  • Kunst i privat eje, 1945, bd. 2, s. 378 (ill.)
  • Av norsk palett. Fra Bergljot og Sven Bruns samling, 1949, s. 24, [185] (ill.)
  • Norges billedkunst, 1951, bd. 1, s. 206, 208, 213 (ill.)
  • Norsk illustrasjonskunst 1850-1950, 1952, s. 182, 196
  • Trondhjems Kunstforening 1845-1945, 1955, register
  • Norsk kunstnerliv, 1960, register (ill.)
  • Tromsø bys historie, 1962, bd. 2, register
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, 1965, register
  • Oscar Wergelands Eidsvoll 1814. Eit folkekjært kunstverk 80 år, Syn og Segn, 1965, s. 288–94 (ill.)
  • Eckersbergs malerskole, Byminner, 1966, hefte 3, s. 16
  • Drammens Kunstforening 1867-1967, 1967, register
  • Norges kirker, 1969, bd. 2, register
  • Barnelitteratur i Norge 1850-1914, 1970, s. 51, pl. 1
  • Kunst og Kultur register 1910-67, 1971, s. 259
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 240
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 63
  • Tegneskolen gjennom 150 år, 1971, s. 263
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 1972, bd. 19, spalte 991
  • Hvitsten, Follominne, 1972, s. 19, 24
  • Norges litteraturhistorie, 1975, bd. 6, register
  • Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 698
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1979, bd. 19, s. 40–42
  • Norges historie, 1980, bd. 15, register
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 12, s. 562
  • Norsk malerkunst, 1981, s. 124–25 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, 1981, bd. 5, s. 117, 137–38
  • Norges kulturhistorie, 1981, bd. 8, register
  • Münchner Maler im 19. Jahrhundert, 1983, bd. 4, s. 366–67 (ill.)
  • Aftenposten, 20.02.1879
  • Aftenposten, 22.02.1879
  • Aftenposten, 17.02.1907
  • Aftenposten, 27.11.1910
  • Bergens Tidende, 21.10.1944
  • Nationen, 14.01.1964, (ill.)
  • Morgenposten, 20.01.1964

Arkivalia

  • W. brev, Universitetsbiblioteket i Oslo
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv