Under sin oppvekst i Nordfjordeid kom S. i kontakt med malerne Adelsteen Normann og Hans Dahl, og bestemte seg i 20-års alderen for å bli kunstmaler. S.' tidlige malerier er preget av Kristian Zahrtmann. Spillemann i byen (1906, p.e.), viser inflytelse fra danske malere som Niels Bjerre og Fritz Syberg. I Stockholm kom S. i kontakt med marinemaleren K. Berz, som han malte sammen med i Blekinge og på Bornholm 1905 - 08. S. utførte da en rekke solfylte sjøstykker. I Stockholm sluttet S. seg i 1908 til kunstnergruppen De frie, der han stod lederen Artur Bianchini nær. S.' malerier fra 1909 - 17 er preget av et romantisk natursyn, kraftige kontrastvirkninger i fargene og dekorative silhuetteffekter i formbeskrivelsen. Fargene er pålagt i avgrensede felt i en slags pointilistisk manér. Den svenske maler som betød mest for S. var Georg Pauli. S. bosatte seg i Trondheim i 1918, og hans kunst ble etter hvert mer oppløst i formen og preget av en skjematisk naturgjengivelse. Etter et opphold hos André Lothe gjorde S. enkelte forsøk i en mer nyklassisistisk retning, men oppgav snart dette. Årene 1927 - 29 bodde han i London og forsøkte å spesialisere seg på portretter malt i pastell. Etter hjemkomsten til Norge hentet S. sine motiver fra Trøndelag, fra midten av 1930-tallet også fra Gudbrandsdalen. En vesentlig del av hans sene produksjon består av portrettmalerier. Under sitt opphold i Paris 1920 - 21 fattet S. interesse for egyptisk kunst. Han mente å ha funnet konstruksjonsprinsipper i egyptisk dekorativ og bildende kunst, som han i 1927 - 29 utprøvde på et stort materiale i British Museum. S. rakk ikke å utarbeide noen samlet fremstilling av sine teorier, men publiserte en kort artikkel i 1929.