H. var ansatt som 1. assistent på arkitekt P. Dues kontor 15. november 1893-30. april 1896, hvor han utarbeidet tegninger til stasjonsbygninger. I 1897 arbeidet H. på kontoret til Keyser, v. Grossheim og Bruno Möhrings i Berlin og på Regierungsbaumeister Wechselmanns kontor i Stettin. H. var ansatt hos arkitekt K. Rivertz, Oslo september 1897-99, hvor han utførte noen av sine første selvstendige arbeider, f. eks. Grensen 5 - 7, Nedre Vollgt. 5 - 7, Riddervolds gt. 3, Oslo. Fasadene fra denne tiden viser en detaljert og til dels kostbar dekor. Fra mars 1901 var H. ansatt av magistraten i Stettin, hvor han utførte tre store offentlige oppdrag, bl.a. die Hansabrücke (1903) og forvaltningsbygningene for politiet. Deretter fikk han lignende oppdrag i Kiel, f. eks. Kunstmuseum (1907–09). Flere av disse arbeidene er gjort i samarbeid med andre ingeniører eller arkitekter. I fasaden på Ingenieur- og Deckoffizierschule, Kiel viser H. bl. a. i halvrelieffene resultatene fra studiene av gammel teglsteinsarkitektur i Tyskland.
H. blir ut over sin virksomhet som bygningarkitekt med rette husket som byplanlegger. Det var her han gjorde sin største innsats. Han deltok i de fleste av tidens byplan- og reguleringskonkurranser i Norge, og i nesten alle vant han premier. I 1913 vant han konkurransen om Ullevål hageby, som i sin helhet ble utført etter H.s planer. I denne og senere byplaner, som Lille Frøen og reguleringsplanen for Notodden, kan man se innflytelsen fra den østerrikske byplanlegger Camillo Sitte og hans ideer. Dette viser seg i Ullevål hageby på tross av visse monumentale aksiale trekk.
