Liv og virksomhet

På farssiden tilhørte W.-T. en velrenommert trelasthandel-familie fra Son som det gikk økonomisk ut med kort før han ble født. Faren døde før sønnen kom til verden, og W.-T. vokste opp i Hølen hvor hans stefar drev landhandel. Stefaren hadde en anstrengt økonomi, og W.-T. måtte tidlig ut i arbeidslivet. En tante i København fattet interesse for guttens male- og tegneferdigheter, og fra 1887 fikk han økonomisk støtte fra henne. W.-T.s første bilder med en presis gjengivelse av motivet, bærer preg av undervisningen på Tegneskolen, mens Portrett av Therese Thorne (1889, Nasjonalgalleriet, Oslo) gir en psykologisk fortolkning av modellen. Toneovergangene er sløret og fargene tunge og mettede i overensstemmelse med tidens nyromantiske stil. Høsten 1889 drog W.-T. med Wilhelm Wetlesen til kunstakademiet i København Etter 4 måneder hadde han imidlertid fått nok av undervisningen der og meldte seg inn på Kristian Zahrtmanns frie skole, som den gang representerte noe nytt og radikalt innen dansk kunstliv. De mange opphold på skolen fikk stor betydning for W.-T.s kunstneriske utvikling og for hans sterke tilknytning til dansk kunstmiljø. Her møtte W.-T. bl.a. Fyn-malerne, de danske symbolistene og Joakim og Niels Skovgaard, Vilhelm Hammershøi og Jens F. Willumsen. Allerede under sitt første opphold i København stiftet han dessuten bekjentskap med fransk kunst gjennom den store impresjonistutstillingen i Kunstforeningen.

W.-T.s kunst i 1890-årene veksler mellom stemningspreget naturalisme, nyromantikk og symbolsyntetisme. Agna med riven (1892) viser en ung bondejente med rive i hånden, sittende på et jorde mens hun ser utover fjorden. Maleriet har fine koloristiske nyanser og minner i det stemningsfulle motivvalg og i den myke penselføring om Erik Werenskiolds bilder fra 80-årene. Høsten før hadde W.-T. og Wetlesen fått korrektur av bl.a. Werenskiold, og W.-T.s respekt og beundring for den noe eldre læreren la i denne tiden grunnlaget for et nært vennskap. Inspirasjon til å prøve seg innen den symbolsyntetiske retningen fant W.-T. særlig ved inngående studier av bl.a. J. F. Willumsen, Ludvig Find, Mogens Ballin og G. F. Clement som stilte ut på Den Frie Udstilling i København, første gang 1891/92. Senere fikk han anledning til videre studier i Paris, dit han og hans nære venn Thorvald Erichsen reiste i 1893. De nye stilretninger ble utprøvd i løpet av den berømmelige Vågå-sommeren 1894 da W.-T. oppholdt seg i den tradisjonsrike bygden sammen med Thorvald Erichsen, Alfred Hauge, Lars Jorde, Kristen Holbø, Halfdan Egedius, Kris Laache, Alice Pihl, Lalla Hvalstad og Johanna Bugge. W.-T. laget en rekke dunkle stemnings- og symbolmettede skisser og utkast. Det viktigste bildet er Jente fra Vågå, en sittende ung kvinne kledd i rødt og svart mot en finstemt grønn bakgrunn. Formene er store og enkle og viser innflytelse fra de franske symbolistene, bl.a. Maurice Denis. Under et langt opphold i Italia 1894-95 studerte W.-T. ungrenessansens mestere, og i museer og kirker fant han bakgrunnsmaterialet for den dansk-florentinske kunstretning han kjente fra Danmark. Disse bestrebelser fikk betydning for utformingen av senere bilder, bl.a. portrettene av Alfred Hauge (1897, Rasmus Meyers Samlinger), Kunstnerens hustru (1899, Nasjonalgalleriet) og Thorvald Erichsen (1898, Nasjonalgalleriet). Det siste henter også trekk fra Zahrtmannskolens fasetterte, huggende penselføring.

Våren 1900 reiste W.-T. til Verdensutstillingen i Paris, og sammen med Lars Jorde besøkte han nesten daglig den franske avdelingen. Sommeren 1900 var W.-T. i Kviteseid sammen med Thorvald Erichsen og malte de to interessante bildene,Unghesten (Rasmus Meyers Samlinger) og Aspetreet. Det første, som han for øvrig utførte en annen versjon av to år senere, viser at den nyromantiske retning med symbolistisk undertone fortsatt var levende for ham. Det andre bildet er hva W.-T.s biograf Reidar Revold kaller et gjennombruddsbilde som peker fremover i W.-T.s kunstneriske utvikling. Det er naturalistisk i sin grunnholdning, men malt med bevisst vilje til disposisjon av fargen og de billedbyggende elementer. Naturens egne farger er påført lerretet lagvis i fasetterte penselstrøk, og bildet forener naturalistiske og dekorative kvaliteter. Denne sommeren malte Thorvald Erichsen sitt kjente Kviteseid-landskap, og samværet gav W.-T. rike impulser som bl.a. kommer til uttrykk i Fra Tanum (1901, Bergen Billedgalleri). Dette bildet er friere malt og mindre detaljert i landskapsbeskrivelsen. Inntrykket fra Zahrtmanns undervisning er fremdeles til stede i form av tykt pålagt maling, kraftige kontrastvirkninger og markerte penselstrøk. I de følgende år arbeidet W.-T. med å skape en syntese mellom naturalistisk valørmaleri og dekorativ flate. Han bygde gjerne bildene opp med begrenset dybde og satte fargen på lerretet i klare fasetter, malt med brede penselstrøk. I Alice Pihl med roser (1903) brukte han også konturlinjer og skapte derved en rytmisk dekorativ billedflate. Året 1905-06 var viktig for W.-T.s kunstneriske utvikling. Etter et år med arbeid og studier i Italia, gjenoppfrisket han i Paris sitt kjennskap til fransk kunst. Særlig må møtet med impresjonistene ha virket forløsende på ham. Selvportrett (1905) viser fortsatt innflytelse fra Zahrtmannsskolen, og er usedvanlig fritt og impulsivt malt. Flaten vibrerer like levende og nervøst som i Edv. Munchs selvportrett fra 1895, men W.-T.s farger er kjøligere og formen mer skulptural. Bildet er intenst og personlig tolket, og bærer tydelig preg av påvirkningen fra bl.a. Vincent van Gogh og Paul Cézanne, som W.-T. var spesielt opptatt av. W.-T. fortsatte noen år å kombinere dekorativ flate og dybde i rommet. I stedet for å sette fargene rene og usvekket opp mot hverandre, skapte han luftperspektiv ved å blande hvitt i fargene for å øke lyseffekten. Bildene kunne derfor ofte virke krittete. Først i Innseilingen til de lykkelige øyer (1911, Nasjonalgalleriet) lyktes det ham fullt ut å gi uttrykk for det han søkte. Bildet er bygd opp ved systematisk bruk av kalde og varme farger satt opp mot hverandre i store flater og ved betoning av horisontale og vertikale linjer. Det storlinjete, klassisk oppbygde landskapsmotivet er gjengitt i enkle fargeharmonier av blått, grønt, gult og rødt. Bildets blåfarge har senere gått under betegnelsen Torne-blått.

Alt før århundreskiftet hadde W.-T. begynt å interessere seg for dekorative oppgaver. Erik Werenskiold, som var en ivrig talsmann for kunstneriske kvaliteter i de tradisjonelle håndverksdisipliner, mente i likhet med Gerhard Munthe, at W.-T. hadde talent og evner til dekorativ stilisering. På Werenskiolds anbefaling fikk han anledning til å lage utkast til bokpermen til Norge i det 19. århundre (Kristiania 1900). Senere ble han også anmodet om å tegne nye pengesedler for Norges Bank, og etter hvert ble oppgavene utallige: bokillustrasjoner, bokbind, adresser, skrivepapir, forretningsemblemer, skolefaner, møbler og smykker, teppe- og broderimønstre. Broderiene ble utført av hans kone, Kris Laache T. W.-T. var også konsulent for Porsgrunds Porselænsfabrik og påtok seg flere romdekorasjoner i private hjem. Han var dessuten en av de mange kunstnere som tegnet møbler for Einar Lunde på Lillehammer i serien Norske kunstnermøbler. I 1911 fikk W.-T. sin første bestilling på kartonger til glassmalerier. Sammen med Hans Ødegaard studerte han gotiske glassmalerier i Frankrike. Hans største oppgave på dette felt var glassmaleriene i Bragernes kirke i Drammen. Som dekorativ kunstner fikk også W.-T. stor betydning gjennom sin virksomhet som overlærer på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania i perioden 1912-17, i komposisjonsklassen for anvendt kunst. Hans innflytelse på kunsthåndverk og kunstindustri var lenge merkbar. Hans ornamentale motiver skapte debatt i samtiden. De bestod av romansk-inspirerte fugler, brennende hjerter, østens fabeldyr, elementer fra gotiske illuminasjoner og norsk bondekunst, alt smeltet sammen til en rik, musikalsk og naiv ornamentikk der blomsterranker og barn dominerte. Antagelig betraktet W.-T. de fremmede elementer som tidlige forbilder i den norske bondekunsten. Sett fra hans synspunkt var de dekorative arbeidene derfor en videreføring av den nasjonale kunsten. W.-T. tilhørte Lysakerkretsen i norsk kunstmiljø, og stod dermed som eksponent for tradisjonen og det nasjonale i norsk kunst.

Parallelt med sine dekorative arbeider fortsatte W.-T. å male staffelibilder. I hans siste år begrenset motivkretsen seg hovedsakelig til stilleben og interiører med og uten figurer. Som sitt store forbilde Cézanne, valgte han upretensiøse motiver som fikk kraft og betydning gjennom koloristisk dybde og vibrasjon. Han fylte hele billedflaten med nitide små penselstrøk og bandt det hele sammen i større fargeflater, fortsatt ofte med konturer. Bildene kunne av og til virke overarbeidede og tunge, men W.-T. klarte stadig bedre å forene det dekorative og det naturalistiske. Både Stilleben med papegøye og Tulipaner, epler og trehest, begge malt rett før hans død 1919, viser større frihet i komposisjon og fargebruk.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Therese Ottesen
  • Oluf Emil Wold, konsul (d. 1867)

Gift med

  • 1897 med Kristine (kris) Laache, maler, tekstilkunstner

Utdannelse

I malerlære hos Wilhelm Krogh 1883; Den kgl. Tegneskole under Wilhelm Holter, Wilhelm Peters og Mathias Skeibrok 1887/88-89; kunstak., København under Johan Frederik Vermehren høsten 1889; Kristian Zahrtmanns malerskole, København november 1890-april 1891, januar-april 1892, november 1893-februar 1894, desember 1896-februar 1897, november 1899-februar 1900; elev av Erik Werenskiold og Eilif Peterssen 1891; elev av Fernand Cormon og Alfred Roll, Paris våren 1893; det franske akademi, Roma 1895.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Finnes legat 1894; Houens legat 1904; Rasmus Meyers legat fra 1917 til sin død; Studiereiser og opphold i København 1889 og årlig til -97, dessuten -99, 1904, -05; Frankrike 1892, -93, 1900, -05/06 (via Krefeld), -08, -11; Italia 1893, -94/95 (via Berlin); London november 1897, desember 1910; Amsterdam, Haag og Belgia oktober 1908.

Stillinger, medlemskap og verv

Konsulent Porsgrund Porselænsfabrik periodevis 1907-10; overlærer Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania 1912-17; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Formann Den faste Jury 1909-10; æresmedlem Krefeld Künstlerverein 1905; viseformann Kunstnerforbundet 1911-12.

Priser, premier og utmerkelser

1. premie konkurranse bokperm til Norge i det 19. århundre 1898; 1. premie konkurranse takkeskrift Kunstindustrimuseet i Oslo 1898; bronsemedalje Verdensutst. i Paris 1900; 2. premie plakatkonkurranse Farris mineralvann for A/S Norske mineralkilder, Larvik 1919.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Glassmalerier: Bragernes kirke, Drammen (1914)
  • Moss kirke (1917)
  • Furnes kirke (1917)
  • Oslo bispegård
  • Portrett av oberst V. A. Sibbern, Oslo Rådhus (olje 1914).
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Skiens Faste Galleri
  • Holmsbu Billedgalleri
  • Kaiser Wilhelm Museum, Krefeld
  • Moderna Museum, Stockholm
  • Ateneum, Helsinki
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Malmö Museum
  • Arkivmuseum, Lund
  • Det danske Kunstindustrimuseum, København

Illustrasjonsarbeider

  • De norske pengesedler for Norges Bank (trykket 1899)
  • Bokperm Norge i det 19. århundre, Kristiania 1900, revidert utgave, Norge 1814-1914, Kristiania 1914
  • Bokperm og vignetter, Thiis, J.: Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, Kristiania 1912 [pl. 33]
  • Vignetter tidsskriftet Ekko, Kristiania 1906
  • Bokperm, Schnitler, C. W.: Slegten fra 1814, Kristiania 1911
  • Bokperm, 55 norske malere, Kristiania 1912
  • Dekorativt utstyr, H. Wergeland: Jan van Huysums blomsterstykke. En bukett fra Henrik Wergeland til Fredrika Bremer, Kristiania 1916
  • N. Rygh: Norges Banks historie, Kristiania 1918

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1894-1896
  • Høstutstillingen, 1898-1900
  • Høstutstillingen, 1902-1904
  • Høstutstillingen, 1906
  • Høstutstillingen, 1908-1911
  • Oktoberudst., 1893
  • Den Frie Udstilling, 1901
  • Nordische Kunstausstellungen, 1902
  • Nordische Kunstausstellungen, 1902
  • Norska Konstnärers arbeten, 1904
  • Charlottenborgudstillingen, 1906
  • Martsudst., 1909
  • Den norske utst., 1911
  • Norwegische Künstler, 1912
  • Sonderbundausstellung, 1912
  • Scandinavian Exhibition, 1912-1913
  • Scandinavian Exhibition, 1912-1913
  • Barmen, 1913-10
  • Barmen, 1913-10
  • Jubileumsutstillingen, 1914
  • Jubileumsutstillingen, 1914
  • Norsk målarkonst, 1915
  • Lillehammer-utst., 1915
  • 6 malere, 1918
  • Exhibition of Norwegian Art, 1928
  • Barcelona-utst., 1929
  • Secession Norwegische Kunst, 1931
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 aar, 1932
  • Retrospektiv utstilling over norsk kunst, 1940
  • Nordisk utst., 1941
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, 1950
  • Norsk nutidskonst, 1951
  • Jubileumsutst. I, 1961
  • De 14 femti år etter, 1964
  • Tapisseries Norvégiennes de l'Art Nouveau à nos Jours, Norwegische Wandteppiche von Jugend bis Gegenwart, 1971
  • Tapisseries Norvégiennes de l'Art Nouveau à nos Jours, Norwegische Wandteppiche von Jugend bis Gegenwart, 1971

Portretter

  • Maleri utført av Vilhelm Tetens (1892, Hirschsprungske samling, København)
  • 2 dobbeltportretter utført av Thorvald Erichsen (olje 1894, Nasjonalgalleriet, Oslo) og (olje 1904) gjengitt i Revold, R.: Norges billedkunst, Oslo 1953, bd. 2, s. 31
  • 2 selvportretter (olje 1905, Nasjonalgalleriet, Oslo og olje 1909) gjengitt samme sted
  • Maleri utført av Kris Laache Torne (1908)
  • Blyanttegning utført av Erik Werenskiold (1908)
  • Maleri utført av Henrik Sørensen (1913)
  • W.-T. sammen med Henrik Sørensen og Jean Heiberg, litografi utført av Erik Werenskiold
  • Tegning gjengitt i Tidens Tegn 7.11.1917
  • Tegning gjengitt i Urd, Kristiania 5.4.1919 (antagelig utført av Erik Werenskiold)

Litteratur

  • Norsk billedkunst, 1904, s. 176
  • Norske malere og billedhuggere, 1907, bd. 2, 375, 396
  • Dansk Tidskrift for Kunstindustri, 1907, s. 155 (ill.)
  • Samtiden, 1907, s. 631, 637
  • Porsgrund 1807-1907, 1907, register
  • Kunstbl., 1909-1910, s. 16, 20, 371-72
  • Die Norwegische Malerei im 19. Jahrhundert, 1910, s. 86, 93
  • Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne, Kunst og Kultur, 1911, s. 242-51
  • nyopptrykk i Kunst og Kultur, 1981, s. 30-46
  • Hvem er hvem?, 1912
  • Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, 1912, s. 29 (ill.)
  • Kunstchronik, Neue Folge, 1912, s. 295
  • De 14, 1914, katalog Jubileumsutstillingen i 1914 Kristiania
  • Halfdan Egedius, 1914, s. 38-44, 57-58, 129
  • Norsk kultur og norsk kunst, 1917, s. 197-200 (ill.)
  • Moderne dekorativ kunst i Norge, Kunst og Kultur, 1918-1919, s. 145-86
  • Oluf Wold-Tornes dekorative verk, Foreningen Brukskunst 1918-19, 1919
  • Tidskrift för Konstvetenskap, 1919, s. 129
  • Kristian Zahrtmann: En Mindebog, 1919
  • Samlede avhandlinger om nordisk kunst, 1920, s. 91, 96, 97-98 (ill.)
  • Norvegia Sacra, 1923, s. 361
  • Zahrtmanns elever 1888-1905, Kunstbl., 1924
  • Nordisk konst, 1925, bd. 3, s. 311-13, 363, 365
  • Norges kunst, 1926, s. 307 (ill.)
  • Det moderna måleriet, 1926, s. 135 (ill.)
  • Kunsten og den gode form, 1927, s. 289-90, 295, 298, 300, 305, 313 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, s. 572-73
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1928, bd. 25, s. 357
  • Samtida konst i Norge, 1929, s. 16, 74-79 (ill.)
  • Konsthistoria, 1929, bd. 3, s. 257
  • Konstrevy, 1929, s. 153
  • Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, 1930, s. XVIII, 67 (ill.)
  • i Prydkunst, 1930, aprilnr. (ill.)
  • Oluf Wold-Torne, 1932
  • Konstrevy, 1932, s. 162
  • Thorvald Erichsen, 1932, s. 6, 9-10, 13, 19
  • i Norges billedkunst siden 1814, 1933, s. 77 (ill.)
  • Fra naturalisme til nyromantikk, 1934, s. 25 (ill.)
  • Italia i norsk nittiårskunst, Kunst og Kultur, 1934, s. 34, 39-40
  • Frøydis Haavardsholm, 1935, s. 3, 5 (ill.)
  • Hugo Lous Mohr, 1936, s. 4
  • Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, 1936, s. 149, 176, 186, 204
  • Nasjonalgalleriet, Oslo gjennem hundre år, 1937, register (ill.)
  • Bokbinderkunst til fest og hverdag, 1937, s. 31, 82, 85
  • Chr. Kongstad Petersens Tegninger, 1937
  • Norges kunsthistorie, 1938, s. 259, 260 (ill.), ny utgave Oslo 1962, register, revidert utgave Oslo 1977, register
  • Bergens Kunstforening 1838-1938, 1938, register (Thorne) (ill.)
  • Afhandlinger og Artikler om Kunst, 1939
  • Telemark i norsk malerkunst, 1942, s. 82, 85, 88-92, 97-98, III (ill.)
  • Norske malerier gjennom hundre år, 1943, register s. 149 (ill.)
  • Thorvald Erichsen, 1943, s. 7, 14, 15, 21 (ill.)
  • På gamle stier, 1944, register
  • Kvinneportretter i norsk malerkunst, 1945, s. 54, 84, pl. 73
  • Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900-1919, 1946, register (ill.)
  • Gerhard Munthes dekorative kunst, 1946, s. 325
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B., 1947, bd. 36, s. 185-86
  • Gudbrandsdalen og malerne, 1948, s. 73, 76, 81, 93-94, 132-34 (ill.)
  • Oluf Wold-Torne, Konstrevy, 1948, s. 92-94 (ill.)
  • Thorvald Erichsens Sicilia-reise, Samtiden, 1949
  • Av norsk palett, 1949, s. 36-41 (ill.)
  • Tidens konsthistorie, 1950, bd. 3, s. 504, 511, 528, 542, 557
  • Omkring et semester hos Zahrtmann, Kunst og Kultur, 1950, s. 177-92
  • Nordisk malerkunst. Det moderne maleris gjennombrudd, 1951, s. 61-63, 97 (ill.)
  • Norsk illustrasjonskunst 1850-1950, 1952, s. 185
  • Norges billedkunst, 1953, bd. 2, s. 7, 8, 9, 15-31 (ill.)
  • Vincent van Gogh og Danmark og Norge, Ord och Bild, 1953
  • Harriet Backer, 1958, register
  • Østfold, Norges kirker, 1959, bd. 2, register
  • Streiftog og glimt, Fra Kunstnerforbundets første 50 år, 1960, register (ill.)
  • Norsk kunstnerliv, 1960, register
  • Norsk malerkunst i norsk samfunn, 1960, s. 82-95 (ill.)
  • Oluf Wold-Torne, 1961
  • Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, 1961-1972, bd. 1-3, register
  • Th. Lunde A/S 1862-1962, 1962
  • For den bildende kunst, 1963, s. 58, 150
  • Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet Oslo, 1963, s. XI, pl. 70
  • Streiftog i norsk maleri, 1964, s. 36 (ill.)
  • Drammens Kunstforening 1867-1967, 1967, register (ill.)
  • Torleiv Stadskleiv, 1967, s. 64, 75
  • Porsgrunds Porselænsfabrik, 1967, register (ill.)
  • Tegneskolen gjennom 150 år, 1969, s. 272-73, 291
  • Norsk kunst i Malerisamlingen, 1970, s. 40, 41
  • Lillehammer Bys Malerisamling, Årbok 1963-68, 1970, s. 9, 15
  • Norske kyrkjer, 1971, s. 74
  • De norske Matisse-elevene, 1972, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 1972, bd. 19, spalte 1059, 1062 (ill.)
  • Gudbrandsdalen. Bygd og by i Norge, 1974, register (ill.)
  • Kunsten skifter ham, 1974, register (ill.)
  • Buskerud. Bygd og by i Norge, 1977, register
  • Kunst, 1978, nr. 3, s. 5
  • Norsk malerkunst, 1981, register (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, s. 596 (ill.)
  • Akershus. Bygd og by i Norge, 1981, s. 386-87 (ill.)
  • Rom er et fortryllet bur, 1982, s. 159, 175 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1983, bd. 19, s. 325-33
  • i Norges kunsthistorie, 1981, bd. 5, register bd. 7 (Oslo 1983) (ill.)
  • Bonytt, 1941, nr. 11-12 s. 16, 35
  • Bonytt, 1942, s. 44, 130
  • Bonytt, 1945, s. 16
  • Bonytt, 1946, s. 81
  • Bonytt, 1949, s. 169
  • Bonytt, 1950, s. 148, nr. 2 s. 4
  • Bonytt, 1951, s. 149, 217
  • Bonytt, 1953, s. 136, nr. 11-12 s. 28
  • Bonytt, 1954, s. 80
  • Bonytt, 1957, s. 157
  • Bonytt, 1959, s. 40
  • Bonytt, 1961, s. 20
  • Bonytt, 1967, s. 261-65
  • Kunsten idag, 1949, hefte 2 s. 54 (ill.)
  • Kunsten idag, 1951, hefte 17 s. 16, 21, 21
  • Kunsten idag, 1955, hefte 34 s. 13, 16, 29
  • Kunsten idag, 1963, hefte 63 s. 55
  • Kunsten idag, 1963, hefte 66 s. 25. 26, 33
  • Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 50
  • Kunsten idag, 1968, hefte 86 s. 7, 9 (ill.)
  • Kunsten idag, 1970, hefte 91 s. 14, 16
  • Kunsten idag, 1973, hefte 105-106 s. 17
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 45, 144, 260, register 1910-67
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 12, 13, 122
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 1
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 39-41, 45-47, 49-50, 55
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 49
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 3
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 4, 6, 15, 18-19
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 259
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 35-36
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 147, 151-71, 175-76 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1983, s. 279
  • Verdens Gang, 02.10.1899
  • Verdens Gang, 30.10.1902
  • Verdens Gang, 06.09.1904
  • Verdens Gang, 13.09.1904
  • Aftenposten, 12.09.1904
  • Aftenposten, 17.09.1904
  • Niederrheinische Volkszeitung, 21.01.1905
  • Niederrheinische Volkszeitung, 17.11.1906
  • Aftenposten, 05.10.1907
  • Morgenbladet, 06.10.1907
  • i Verdens Gang, 05.04.1908
  • i Aftenposten, 15.04.1908
  • Verdens Gang, 11.10.1909
  • i Göteborgs Handels- og Sjöfartstidende (?), 12.02.1910, (En norsk konstutställning i Göteborg)
  • i Aftenposten, 19.10.1910
  • i Dagbladet, 01.11.1910
  • i Verdens Gang, 02.04.1912, (ill.)
  • Aftenposten, 03.04.1912
  • i Tidens Tegn, 04.04.1912, (ill.)
  • i Dagbladet, 04.04.1912
  • i Morgenbladet, 12.04.1912
  • Tidens Tegn, 11.06.1913, (ill.)
  • Tidens Tegn, 04.01.1914, (ill.)
  • Tidens Tegn, 20.11.1914, (ill.)
  • Morgenbladet, 17.04.1914
  • i Bergens Tidende, 15.04.1916
  • i Tidens Tegn, 03.06.1917
  • i Aftenposten, 24.06.1917, (Wold-Torne og vor dekorative kunsts fremtid)
  • Tidens Tegn, 19.12.1917
  • i Dagbladet, 06.04.1918
  • Norske Intelligenssedler, 14.03.1919
  • Verdens Gang, 15.03.1919, (ill.)
  • i Dagbladet, 16.03.1919, (ill.)
  • i Aftenp., 18.03.1919, (ill.)
  • Morgenbladet, 19.03.1919
  • i Dagbladet, 20.03.1919, (ill.)
  • i Verdens Gang, 20.03.1919, (ill.)
  • i Nationen, 22.03.1919
  • i Tidens Tegn, 24.03.1919
  • i Tidens Tegn, 27.03.1919, (ill.)
  • Tidens Tegn, 23.03.1925, (ill.)
  • Tidens Tegn, 25.03.1925, (ill.)
  • Dagbladet, 19.03.1932, (ill.)
  • Morgenbladet, 23.04.1932
  • Morgenbladet, 23.04.1932
  • i Morgenbladet, 25.04.1932, (ill.), (Oluf Wold-Tornes verk i Kunstnernes Hus, Oslo)
  • i Dagbladet, 30.04.1932
  • i Morgenbladet, 23.11.1935
  • i Arbeiderbladet, 27.11.1935
  • i Aftenposten, 28.11.1935
  • i Dagbladet, 12.1935, (Oluf Wold-Tornes dekorative arbeider i Kunstindustrimuseet i Oslo)
  • Morgenbladet, 01.10.1949
  • i Dagbladet, 04.10.1949
  • i Morgenposten, 05.10.1949
  • i Arbeiderbladet, 07.10.1949
  • Dagbladet, 08.10.1949, (ill.)
  • i Morgenbladet, 13.10.1949
  • Haugesunds Avis, 27.10.1951, (ill.)
  • i Aftenposten, 26.09.1959
  • Arbeiderbladet, 09.10.1959
  • i Aftenposten, 23.12.1961

Arkivalia

  • Håndskriftsamlingen
  • Zahrtmanns malerskole 1885-1908, 1976, s. 21, 27, 31, 37, 40, 43-44, 47-48, 64-66, 68, 92, 104-06, 112-16, 119, 182, 211, 213-14, 215-16, magistergradsavhandling
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv