Da T. hadde utstått sin læretid på farens verksted, la han ikke ut på en tradisjonell vandring på faget, men foretok en studiereise i moderne forstand. Dette er karakteristisk for alt T. foretok seg i sitt korte liv. T. gikk i 1865 inn i farens verksted og ble snart den kunstneriske leder. I 1870 ble han kompanjong i firmaet, og fra 1.1. 1880 til sin død var han eneinnehaver. I de 17 årene han arbeidet for Tostrups verksted, ble mange europeiske stilimpulser og et mer tidsmessig syn på faget tatt opp i firmaet. Etter italiensk forbilde ble det norske filigranet fornyet med helt nye smykkeformer i 1870-årene. På Verdensutstillingen i Wien 1873 hadde han opplevd den store fargerikdommen på de fleste av kunstindustriens områder. Særlig var han opptatt av den nye interessen for emalje, og spesielt av emaljen fra Russland og Ungarn. Rundt 1880 hadde Tostrup-verkstedet etablert et eget emaljeverksted som snart hevdet seg internasjonalt, og flere norske gullsmedverksteder tok snart opp emaljering som en ny produksjonsgren. Til de større emaljearbeider T. tegnet, hører gavene til kronprins Gustafs bryllup i 1881. Da T. kom tilbake til farens verksted i 1865, var naturalismen den ledende retning. Under T.s kunstneriske ledelse var det klassisismen som kom til å dominere i 70-årene, men henimot 1880 tok nasjonale stiltrekk over.
T.s moderne syn på gullsmedfagets utvikling resulterte bl.a. i at han gjennom 70-årene arbeidet sterkt for en rasjonell forbindelse mellom kunsten, håndverket og industrien. Han var en av ildsjelene da Kunstindustrimuseet i Oslo ble grunnlagt i 1876. T. testamenterte sin store fagboksamling til museet.
