Liv og virksomhet

N. debuterte i Kunstnerforbundet i 1910 med naturalistiske figur- og landskapsbilder. Chr. Krohg berømmet spesielt to gårdsinteriører fra Piperviken. N.s virksomhet var imidlertid vesentlig knyttet til teatret. Han arbeidet som teatermaler ved flere av de beste teaterselskap i New York og London og malte dekorasjoner bl.a. for Wintorp Ames, Davis Belasco og Henry Miller. I 1918 ble N. ansatt som sjef for Nationaltheatrets malersal, hvor han tidligere hadde vært elev. Han innførte her en ny oppfatning av scenebildet, influert bl.a. av amerikaneren Gordon Craigs teorier. N. tok i bruk nye lyskilder, rundhorisont og dreiescene og benyttet ofte trapper og draperier i sine oppsetninger. Med de forenklede scenedekorasjoner ønsket han både å fremheve skuespillets stil og stemning og å skaffe skuespillerne mer bevegelsesfrihet. Etter at N. sluttet ved Nationaltheatret i 1934 var han i et par år knyttet til Det Nye Teater (Oslo Nye Teater) og var med fra starten av Edderkoppen revyteater i 1942. Han malte dessuten en rekke portretter og bymotiver og utførte flere store dekorasjonsarbeider til bl.a. Kunstnerforeningens karneval 1908 og fremover i 20-årene.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johanne Jacobsen
  • Oliver Neerland (1844 - 1896)

Gift med

  • 1904 med Elise Karoline Isaksen (f. 1881)

Utdannelse

Elev av Jens Wang ved Nationaltheatrets malersal 1899–1905; Christian Krohg 1907; Statens Kunstakademi, Kristiania under Christian Krohg og Halfdan Strøm desember-februar 1909–10, januar-april 1911; Académie des Beaux-Arts, Paris 1909.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Opphold i New York årlig 1905–22; Paris 1909 og flere opphold senere; London bl.a. 1911.

Stillinger, medlemskap og verv

Sjef for malersalen på Nationaltheatret 1918-34, gjesteengasjement samme sted 1935-36; teatermaler ved Det Nye Teater 1937-39; og ved Edderkoppen revyteater 1942-ca. 1950.

Priser, premier og utmerkelser

Kongens fortjenstmedalje i gull; Officier de l'instruction publique (fransk æresbevisning).

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Teaterdekorasjoner Nationaltheatret: H. Ibsen: Vildanden (1918)
  • Euripides: Medea (1918)
  • V. Hugo: Ruy Blas (1920)
  • H. Ibsen: Rosmersholm (1922)
  • W. Shakespeare: Kong Rikard den Tredje (1924)
  • S. Brandt: Reisen til Julestjernen (1924)
  • H. Ibsen: De Unges Forbund og Gengangere (1925)
  • W. Shakespeare: Kjøbmannen i Venedig (1926)
  • J. Molière: Scapins skøyerstreker (1927)
  • H. Ibsen: Brand (1928)
  • R. Sheridan: Baktalelsens skole (1929)
  • P. Lagerkvist: Han som fikk leve om igjen (1929)
  • S. Hoel: Mot muren (1930)
  • W. Shakespeare: En midtsommernattsdrøm (1930)
  • J. Strauss d.y.: Flaggermusen
  • B. Ring: Kongens hjerte (1931)
  • F. Bruckner: Elisabeth av England (1932)
  • C. Dickens og F. Langer: Pickwick-klubben (1932)
  • J. Benavente: Marionettene (1933)
  • A. Strindberg: Til Damaskus (1933)
  • H. Ibsen: Kjærlighedens Komedie (1934, dekorasjonene brukt ved gjenoppførelse i 1956–57)
  • N. Grieg: Vår ære og vår makt (1935)
  • W. Shakespeare: Coriolan (1935)
  • H. Ibsen: Peer Gynt (1936)
  • Det Nye Teater: G. Hauptmann: Hannemor (1937)
  • F. A. Boieldieu: Den hvite dame (1937)
  • L. bus Fekete: Kammertjeneren (1937)
  • A. Kielland: Mannen som alle ville myrde (1938)
  • S. Bekeffi: Lille fr. Frue (1938)
  • F. Lehar: Smilets land (1938)
  • E. Rice: Dommens dag (1938)
  • M. Hart-Geo og S. Kaufman: Hver sin lyst (1938)
  • A. de Benedetti: Jeg kjenner deg ikke (1938)
  • C. Boothe: Kvinner (1938)
  • L. von Hanno: Leken vi lever (1938)
  • H. Ibsen: Gjengangere (1939)
  • A. Kielland: En natt i Oslo (1939)
  • A. Gehri: 6. Etage (1939)
  • Y. Noé: Christian (1939)
  • A. Henrikson: Lykken kommer (1939)
  • E. Howalt: Jeg skal ha barn og Hvis jeg hadde penger (begge 1939)
  • J. Deval: Min frue fra Paris (1939)
  • En rekke dekorasjoner for Edderkoppen, Oslo fra starten i 1942 til ca. 1950
  • Bergen Billedgalleri

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Christiania Kunstforening, 1910

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1915
  • Avdelingen for anvendt kunst, Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914

Portretter

  • Tegnet selvportrett gjengitt i Social-Demokraten 26.7.1922
  • Tegnet portrett utført av Øyvind Sørensen gjengitt i Aftenposten 3.4.1937 og 31.4.1939

Litteratur

  • Krohg, C., i Dagens Nyt, 17.02.1910
  • katalog Bergen Billedgalleri, 1912
  • katalog Jubileumsutstillingen, (Kristiania, 1914
  • Nordisk kunstbibliotek, 1921, s. 57
  • Nordmandsforbundet, Oslo, 1921, s. 63–64
  • Abrahamsson, O., i Social-Demokraten, 26.07.1922, (ill.)
  • Samtiden, (Kristiania, 1923, s. 70
  • Kunst og Kultur, 1924, s. 161, 172–73
  • Aftenposten, 03.04.1937
  • Aftenposten, 31.08.1939, (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bd. 25, s. 37
  • Rønneberg, A., Nationaltheatret gjennom femti år, Oslo, 1949, register (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1955, s. 461
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, bd. 3, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1973, spalte 180
  • Rønneberg, A., Nationaltheatret 1949–74, Oslo, 1974, s. 15, 103