N. debuterte i Kunstnerforbundet i 1910 med naturalistiske figur- og landskapsbilder. Chr. Krohg berømmet spesielt to gårdsinteriører fra Piperviken. N.s virksomhet var imidlertid vesentlig knyttet til teatret. Han arbeidet som teatermaler ved flere av de beste teaterselskap i New York og London og malte dekorasjoner bl.a. for Wintorp Ames, Davis Belasco og Henry Miller. I 1918 ble N. ansatt som sjef for Nationaltheatrets malersal, hvor han tidligere hadde vært elev. Han innførte her en ny oppfatning av scenebildet, influert bl.a. av amerikaneren Gordon Craigs teorier. N. tok i bruk nye lyskilder, rundhorisont og dreiescene og benyttet ofte trapper og draperier i sine oppsetninger. Med de forenklede scenedekorasjoner ønsket han både å fremheve skuespillets stil og stemning og å skaffe skuespillerne mer bevegelsesfrihet. Etter at N. sluttet ved Nationaltheatret i 1934 var han i et par år knyttet til Det Nye Teater (Oslo Nye Teater) og var med fra starten av Edderkoppen revyteater i 1942. Han malte dessuten en rekke portretter og bymotiver og utførte flere store dekorasjonsarbeider til bl.a. Kunstnerforeningens karneval 1908 og fremover i 20-årene.