W. har antagelig gått i håndverkslære, men var selvlært som kunstner. Hans første kjente arbeider er amatørpregede småbilder (1750-årene, Aust-Agder-museum). Som byggmester satte han i 1750 opp tårnet på Austre Moland kirke, og samme år signerte han prekestolen i Flosta kirke. Fra snekker- og tømmermannsarbeidet kom han inn på treskjæring da han i 1764 arbeidet på Næs Jernverk med "gårdens istandsettelse" og samtidig reparerte verkets eldre ovnsmodeller, skåret av Torsten Hoff og Christian Suchow. Skadede partier ble kopiert og fornyet. W. leverte i 1765 en to-etasjes ovnsmodell til Næs som muligens kan ha vært modellen Tempus fugit, med frodig oppbud av rokokkoformer, men uten de senere typiske W.-trekk, springlisten, riflebunnen og magre akantusblad i regence. Fra 1765 til sin død leverte W. en lang rekke ovnsmodeller til jernverkene i Agder og Telemark, Froland, Egeland, Bolvig (Vold), Fossum, Holden (Ulefos) og til det påtenkte Vigeland verk som aldri kom i drift. En del av modellene er riktignok kopier etter andre mestre. W. hadde verksted hvor også sønnene arbeidet. Han eide kobberstikk som bl.a. ble brukt som forelegg for ornamentikk og figurscener. Stilmessig varierer W.s modeller fra senbarokk og regence til rokokko og louis-seize. Folkelivs- og figurscener veksler med allegorier og bibelhistoriske emner. W. har trolig også skåret ovnskrakker som dels er bevart. Former fra ovnskrakkene går igjen i møbler som skriver seg fra W. Disse er også utstyrt med den karakteristiske springlisten. I 1774 leverte W. prekestolshimling til Risør kirke. Altertavlene i Dypvåg (1775-76), Moland (1784) og Søndeled (1788) kirker bygger alle direkte på Torsten Hoffs praktfulle altertavle i Holt kirke (1730), men W. komponerte inn rokokkoens gitterverk og gjorde inntrykket lettere og luftigere. I dåpshus og korskille ble Christian Suchows arbeider i Holt og Flosta kirker (1750-årene) kopiert. I kirkene arbeidet også W.s sønner. W. arbeidet dessuten som urmaker. W.s signatur er innskåret "ONS" eller "ONSW".