V.s livsløp er ikke klarlagt. En kilde forteller at han var bosatt i Bergen i siste halvdel av 1870-årene, senere i Trondh. En annen kilde sier at han opprinnelig var knyttet til restaureringen av Nidaros domkirke og senere utlånt til kirkebygging på Vestlandet pga. sin dyktighet.
V. hadde en utstrakt virksomhet som kirkearkitekt i Hordaland i 1860-70-årene. Han var også byggmester for mange av disse kirkene og for andre, tegnet av mer fremtredende arkitekter, f.eks. J. W. Nordans Bremnes kirke, Bømlo (1868-69) og H. Thorsens Vik kirke, Sogn (1876-77). Hans første kjente arbeid er Bruvik kirke, Osterøy (1866-67) som han oppførte etter arkitekt F. H. Stockfleths tegninger for Fusa kirke, men med en del forandringer han selv hadde tegnet. I tillegg til impulsene fra andre arkitekter fikk V. ofte en del korrektur i sine kirkeprosjekter av Kirkedepartementets konsulent J. W. Nordan. De fleste kirkene er hallkirker hvor det rektangulære skipet er tre-delt på langs av to pillarrekker. Sideskipene har flate himlinger mens det gjerne er tønnehvelv over midtskipet. En del av hans første kirker har tre markante, store vinduer i vestgavlen og takrytter over, mens de senere som regel har vesttårn. Detaljutformingen er nøktern og preget av en blanding av sveitserstil og nygotikk med store vinduer som avsluttes i en spiss oventil.
