Liv og virksomhet

H. var fra 1824 - 28 ansatt som desinatør (tegner) ved Slottet i Christiania under arkitekt H. D. F. Linstows ledelse. Fra 1825/26 var han dessuten arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger, Hadeland. I løpet av disse år assisterte han også Linstow ved oppførelsen av Grue kirke og utførte bl.a. de endelige tegninger til kirkens interiør. Vinteren 1828 vikarierte han som stadskonduktør i Christiania for C. H. Grosch. I de følgende to år var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald, begge etter Grosch' tegninger og under kaptein Garbens tilsyn. Etter Grosch' anbefaling reiste han så til Trondheim i 1830 for å fullføre arbeidet ved Norges Banks bygg. Bankdireksjonen hadde kommet i konflikt med bygningens arkitekt, major Ræder. I 1832 ble H. utnevnt til stadskonduktør i Bergen, men tiltrådte stillingen først i 1835 på grunn av arbeidene i Trondheim I 1845 hadde han en tid permisjon fra stadskonduktørstillingen og var igjen i Trondheim. Denne gang som bygningskyndig medlem av en kommisjon som skulle utarbeide bygningslov for Trondheim etter bybrannen i 1841. I 1848 frasa han seg midlertidig sin stilling på grunn av sykdom. To år senere ble han erklært sinnssyk og umyndiggjort.

Det første selvstendige arbeid han utførte var trolig tegningene til helbredelsesanstalt for sinnssyke i Trondheim 1825. Dette prosjekt ble ikke utført, men omarbeidet 1833 sammen med Gustav Adolph Lammers til den endelige utforming av Tronka i Erling Skakkes gate. Det mest interessante arbeid han utførte i Trondheim syns å være et nytt hvelv i gotisk stil i oktogonen i Trondheim domkirke. Det gamle hvelv ble tatt ned og H. laget et nytt hvor toppunktet ble hevet i forhold til det gamle. Han oppnådde herved å få en hvelving hvor ribbene utgjorde en halvsirkel. Han utarbeidet også et forslag til hovedreparasjon av domkirken, og i 1835 leverte han en innstilling om fullstendig restaurering, det første restaureringsforslag som foreligger.

I Bergen utførte han i tiden 1836 - 44 fire monumentalbygg. Det første var Katedralskolen i Kong Oscars gate. Det var et to etasjes bygg på høy kvaderfuget sokkel, for øvrig med glattpussete murflater uten nevneverdige dekorative detaljer. Fasaden mot Kong Oscars gate domineres av en midtrisalitt med kolossalpilastre. Vinduene som er satt mellom disse, har fått en noe forskjellig utforming fra de øvrige. Både risalittens oppbygging og trappehallens utforming viser påvirkning fra Schinkels Schauspielhaus i Berlin. De samme stilelementer ble flere år senere brukt på Universitetet i Christiania av Grosch. De søefarendes fattighus ogBergens museums nye bygning fra 1838–40 viser også påvirkning fra tysk romantisk klassisisme, særlig fra München og Berlin. Dette gjelder f.eks. dekorative detaljer i flatt relieff, samt vinduer som er svakt buet i overkant. Det eneste av hans monumentalbygg i Bergen som er blitt stående eksteriørmessig så godt som uforandret erNorges Banks bygg på Vågsalmenning. Det er en to-etasjes bygning som har sitt utgangspunkt i italienske ungrenessansepalasser. Bak 1. etasjes kvadermur med små vindusåpninger, finnes bankhvelvene. Bankekspedisjonen i 2. etasje har derimot store rundbuete vinduer omgitt av rektangulære, dekorativt utformete felt. Her er for første gang i Norge italiensk renessanse brukt som inspirasjonskilde for den stilmessige utforming av et bankbygg.

H. er blitt tilskrevet en rekke bygninger i Bergen. Han er bl.a. blitt utpekt som mester for en gruppe lystgårder, hvor et av de karakteristiske trekk er søylebåren tempelgavl på fasaden, som f.eks. Urdi. Denne bygningsgruppe er imidlertid oppført før H. kom til Bergen. I noen tilfelle er bygningene han er blitt tilskrevet, trolig oppført av militærarkitektene F. H. Aubert og H. J. Wetlesen. Foruten hans eget hus i Nygaten, kan det kun med sikkerhet sies at han har oppført ett privathus, amtmann Schytz' hus i Kalfarveien.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Dines Guldberg Høegh, fogd (d. 1822)

Utdannelse

Praktisk og teoretisk undervisning i byggekunst av arkitekt Gerhard Løser 1820 - 23; fulgte i samme tidsrom undervisning på Den kgl. Tegneskole og professor Chr. Hansteens og professor S. Rasmussens forelesninger i matematikk ved Universitetet i Christiania.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereiser til København, Hamburg, Berlin og Potsdam 1836 - 37.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem av komité for utarbeidelse av forslag til bygningslov for Trondheim 1845.

Utførte arbeider

  • Detaljtegninger til Grue kirke etter Linstows rettledning (1824-25) og de endelige tegninger til kirkens interiør (1828)
  • Detaljtegninger til Immanuelskirken i Fredrikshald
  • L Trondheim: Fullførelse av Norges Banks bygning, Kongens gt. 1, etter major J. C. Ræders tegninger (1830 - 31)
  • "Slaveriet" eller "Kriminalasylet", Kongens gt. 95, delvis etter løitnant Tønders tegninger (1831 - 33)
  • Badehusene i klubben Harmonien og på sykehuset (1831, revet)
  • Muligens også sykehuset, Kongens gt. 93 (1831)
  • Sinnssykeanstalten Tronka, Erling Skakkes gt. 66 (omarbeidelse av byggetegninger fra 1825 sm.m. G. A. Lammers 1833, oppført 1836 - 42)
  • Nytt hvelv i oktogonen i domkirken (1833, tatt ned 1875)
  • I Bergen: Katedralskolen, Kong Oscars gt. (1836 - 40, ombygd)
  • Det gamle sykehus på Engen, Teatergt. 13 (1838 - 45, revet)
  • De søefarendes fattighus i Kong Oscars gt. (1838 - 40, revet)
  • Egen bolig, Nygt. 3 (1839, ombygd)
  • Bergens museum, Muségt. 10 (1838 - 41, revet)
  • Mur rundt rådhuset (1840)
  • Norges Bank, Vågsalmenning 12 (1840 - 45)
  • Kalfarvn. 22 for amtmann Schytz (1843, ombygd til Betanien sykehus)
  • Dårekisten ved Det gamle sykehus på Engen (1843)
  • Prosjekter: Helbredelsesanstalt for sinnssyke i Trondheim (1825)
  • Innstilling om restaurering av domkirken i Trondheim (1835)

Litteratur

  • Schetelig, H., Geelmuyden, C., Bergen 1814–1914, Bergen, 1915, register s. 38
  • Haffner, V., lnnstillinger og betenkninger 1824–1924, Oslo, 1925, s. 78, 139, 226
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1925, s. 99
  • Berg, A., Stadskonduktør Høegh, Bergens historiske forenings skrifter, Bergen, 1928, s. 67-70
  • Bugge, A., Arkitekten, stadskonduktør Chr. H. Grosch. Hans slekt. Hans liv. Hans verk, Oslo, 1928, s. 204
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1934, bd. 6, s. 426–27
  • Sandal, T., Bergens portaler fra renessanse til empire, Bergens historiske forenings skrifter, Bergen, 1943, s. 187
  • Pedersen, I, Et kapitel av Trondheims bygningshistorie, Thomas Angells hus, Trondheim, 1948, s. 136, 196-98, 243
  • Fett, H. (Red.), Halden. Festningen og byen, Oslo, 1963, register s. 475
  • Torvanger, Å. Moe, i Bergens Tidende, 16.05.1970
  • Torvanger, Å. Moe, i Bergens Tidende, 13.01.1971
  • Lysaker, T., Domkirken i Trondheim, Oslo, 1973, bd. 3, register s. 417
  • Noach, K. Gjesdahl, Et byggemiljø. Trondheim 1800–1850, Oslo, 1975, register s. 153
  • Moen, E., Arkitekt Ole Peter Riis Høegh, Solør-Odal, 1978, utg. av Solør-Odal historielag, s. 197-204, nr. 3
  • Collett, J. P., Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år, Elverum, 1978, s. 107–08, 116-18
  • Hamran, U., Norsk arkitektur 1814–1870, Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 62 (ill.), 91, 124-25
  • Grankvist, R., Nidaros kirkes spital 700 år. Trondhjems hospital 1277–1977, Trondheim, 1982, s. 257-59

Arkivalia

  • Torvanger, Å. Moe, Byggeforhold og bolighus i Bergen 1800–1850, Universitetet i Bergen, magistergradsavhandling
  • Eldal, J. C., Kirkebygninger på landet 1814–1880 og Linstows typetegninger, Universitetet i Oslo, 1978, magistergradsavhandlingbd. 1, note 150