Det gjennomgående tema i N.s malerier var til begynnelsen av 70-årene skyer og svevende kasselignende arkitekturelementer. De rute- og stripemønstrede gjenstander i luftrom minner om John Anton Risans bilder fra samme periode. Hos N. er det nærliggende å tolke disse billeduttrykk som symbol på malerens drømmer og lengsler i kontrast til en firkantet virkelighet. I enkelte mindre tredimensjonale arbeider viste han de samme kontraster med tydelig humoristisk undertone. Innflytelse både fra surrealismen og pop-kunsten er hos N. sterkt dominert av en romantisk lengsel. Dette kommer mer presist til uttrykk i omhyggelig oppbygde bilder, som f.eks. De tre gratier (1972); et perspektivisk scenerom med N.s skyer svevende rundt en skjevt plassert og oppbrutt sceneramme og med utblikk mot bildet på skjønnhet - de tre gratier. Utover i 70-årene blir denne billedidé utviklet videre. Fjerne landskaper sees gjennom vinduer, hvor ute og inne er beskrevet i ulike perspektivsystemer og hvor den arkitektoniske innramming er nitid gjengitt etter renessansens forbilder. N. malte også rene landskaper, hvor bildet-i-bildet får et annet uttrykk: I strandbildet Tid (1977) står et pikeportrett på et høyt staffeli med en stein som tidspendel under og en kråke ferdig til flukt over.
De siste år har N. særlig interessert seg for portretter. I På blå benk er N.s kone Helle plassert i lys, nesten gjennomskinnelig silhuett mot en paradisisk vegetasjon som gir assosiasjoner til Henri Rousseau. N.s øvrige portretter knytter derimot an til renessansetradisjon, betonet bl.a. i tunge, profilerte rammer; den ekspressive fargeholdning og pastose malemåte tilhører imidlertid vår egen tid. N. skaper ofte en ironisk distanse til portrettet som genre, som i portrettene av punkere med sine outrerte hårfrisyrer og utspekulerte klesdrakt og i selvportretter som Autoretreto ute (1981, Nasjonalgalleriet, Oslo). Maleren er her iført sitrongul uniformsjakke og tresnutet grønn hatt mot lys blågrønn bakgrunn.
N. tegner realistisk og presist, fra gjenstander og detaljutsnitt til landskaper, arkitektur og portretter. Portrett-tegningene kan tendere mot karikatur, med fortegninger og attributter som karakteriserer modellene. Treffende eksempler er tegningene av Ludvig Eikaas, Odd Nerdrum og Kjølv Egeland. N. har vært lærer ved Arkitekthøyskolen i Oslo i fire år, noe som har hatt betydning for hans billedspråk og ideer. Etter tre år som lektor på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole opprettet han fra 1984 eget verksted i Fossekleiva brukssenter i Berger.
