Ole Jonsrud

J. begynte som 16-åring på Den kgl. Tegneskole og stilte ut året etter i Kristiania Kunstforenings juleutstilling. I noen år arbeidet han i sin fars forretning, samtidig som han tegnet akt hos Harriet Backer om aftenen. Høsten 1898 drog han til Italia og Firenze, og i 1906 var han elev av Kristian Zahrtmann i København. Fram til 1920 bodde han i Kristiania og malte om somrene på Østlandet, i Gausdal, Telemark og Hallingdal, senere på Sørlandet. Sommeren 1906 bodde han på Jomfruland og deretter hovedsakelig i skjærgården omkring Mandal og vestover. I 1920-21 studerte han hos Othon Friesz i Paris og tilbrakte sommeren i Bretagne. I 39 år, fra 1909 til -48, var J. sekretær i Kunstnerforeningen i Oslo. Dette krevde mye av hans tid og gikk ut over hans produksjon som maler. J. var ingen original begavelse, men hans malerier er preget av en solid skolering og gjennomarbeidet form. Hans lærere fikk betydning for de forskjellige faser av hans utvikling, fra de dempede valørstudier omkring 1900 (høstbildet Fra Skøyen) til de senere lysere og mer impresjonistiske bilder fra 1919-20-årene (Fra Åvik, 1919). Landskap fra Bretagne og Boulevard St. Germain (begge 1921) er tydelig preget av franskmannen Othon Friesz. Hans hovedmotiver ble den milde sørlandsnatur, med holmer, skjær, fiskerhjem og sjøboder. Her søkte han mot en forenkling av naturformene. Bilder som Hellesund (1917) og Fra Hidra (1930) er fast bygd opp, og fargen er pastos, stofflig og lysfylt. J. malte også flere portretter og selvportretter.