På sin første separatutstilling i 1965 viste T. malerier med varierende formspråk fra det figurative til det abstrakte og nonfigurative. De figurative arbeider var preget av en ruglet, stofflig overflate, de abstrakte var bygd opp av geometriske sammenstillinger. Bildene var gjerne malt med lasurfarget krapplakk og pariserblått med nyanserte farger av grønt, gult, brunt og fiolett. I 1969 presenterte T. arbeider som var sterkt påvirket av 60-årenes internasjonale ekspressive retninger. I T.s relieffbilder var plastiske former av maskindeler, urdeler, papp, tekstiler osv. limt opp på lerretet og overmalt i blått eller anonymt grått. I andre arbeider, både veggbilder og frittstående relieffigurer, var stretch-nylon spent over et skjelett av forskjellig form og materiale, deretter gjennomhullet, sydd sammen eller krøllet til formasjoner og til sist malt over med oljefarge. Fra 1970 arbeidet T. stort sett bare med grafikk, hvor han uteksperimenterte en dyptrykksmetode med bruk av materialer laminert i metallfolie og støpt i herdeplast, eller ved bare å bruke herdeplast i trykkplaten. T.s trykk er laget i serier, med titler som Tidsmaskin, Hjelm og gitter og Homunculus (Prøverørsmennesket). Han arbeider i symbolsk form rundt temaet maskinen og det maskindominerte mennesket. Billedmotivene er enten formfaste komposisjoner i flaten, eller beretninger fra en visjonær maskinell verden, som f.eks. i Mannen med hjulet og Byen III. Fargebruken er spartansk, oftest monokrom. De siste årene har T. også laget polyesterskulpturer, relieffer og materialbilder, av og til med surrealistiske innslag. Uansett form har T.s egenartede billedverden utgangspunkt i en samfunnskritisk holdning. Han er opptatt av menneskets stilling i en høyt oppdrevet teknologisk virkelighet med avhumanisering og kompliserte maktstrukturer.