D., også kalt "Bedokken", vokste opp på Beitdokken, som var husmannsplass under Alme inntil 1950. Hans maleriske utvikling har røtter i interiørmaleriet fra 1760- og 70-tallet i flatbygdene på Østlandet, mens stiltrekk tyder på at Peter F. Kastrud og sønnen, Frederik Petersen fra Fåberg, har vært læremestre og forbilder. Et hovedvirkefelt hadde D. i Nord-Østerdalen, hvor man kjenner arbeider fra 1797 av, da han dekorerte en stue på Søndre Joten i Sømådalen (overmalt). Han har stadig vandret mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen. I 1805 kjøpte han gården Dalseg i Fåvang, hvor han ble føderådsmann i 1846. Blant etterkommerne er de kjente Dalsegmusikerne fra Fåvang. Dekorerte rom etter D. finnes bl.a. i den fredede loftstue på Kjølhaugen (1827), på Nørdsti i Alvdal (1827), i Håkonsgjeltstua i Dalsbygda (1832) og i den fredede bygning på Holm i Os (1833). I Nord-Østerdalen vil man finne en rekke rosemalte kister, skap og rester av stueinteriører fra D.s hånd. Hans virke i Sør-Gudbrandsdalen er mindre kjent. Han har også arbeidet med religiøst maleri, idet han malte Korsfestelsen for altertavlen i Tynset kirke mellom 1822 og 1826. Komposisjonen kjennes fra flere tavler fra omkring århundreskiftet, bl.a. fra Frederik Petersens altermaleri i Sør-Fron kirke.
D.s enhetlige produksjon preget rosemalingen i store deler av Nord-Østerdalen gjennom mer enn tretti år og fikk betydning for senere malere i distriktet. I hans første arbeider dominerer blå farge. Senere endres fargeskalaen og får et varmere preg. Stuene har gjerne brunrødt, ådret brystpanel med gult, stående panel over; himlingen og øvre veggfelt kan være dekorert med skyballer. Veggens bunnfarger er også gjerne brunrød og lysrød, eller man finner kombinasjonen brunrød og blå. Listverket er marmorert, ofte flerfarget. Motivene forekommer som valørmaleri eller er polykrome, alt i vel avstemt sammensetning. Motivutvalg og fordeling har trekk fra rokokko og Louis-seize. D.s hovedmotiv er trær og stubber i et flyktig formet landskap, også med husklynger, naturalistisk pregete rosenkranser og -grener, blomsterurner og -vaser, overflødighetshorn, festonger, girlandre, bladborger og rammefelt. Stilen er preget av en følsom detaljbehandling.
