Liv og virksomhet

Ø. var assistent hos arkitektene Magnus Poulsson, Kristiania 1916-17 og Olaf Nordhagen, Trondheim 1917. Han var leder for Union Co.s arkitektkontor 1918-22 og opprettet eget arkitektkontor i Kristiania 1922, de to første årene sammen med Lars Backer. Ø. var lærer ved Norske Arkitekters Landsforbunds arkitektkurs 1945.

Ø. tegnet omkring 1920 en del arbeiderboliger, bl.a. de romantiske Egnehjem ved Skotfoss Bruk (1922), små trehus med nasjonalt preg hentet fra 16- og 1700-tallets gårdsbebyggelse. Arbeiderboligene for Union Co., Skien (ca. 1920) er derimot utført som rekkehus i mur, sammenkomponert av to rette og en krum rekke og en rund tårnaktig bygning. Til sammen danner disse bygningsvolumene både intim variasjon og monumentalitet. Ø. vant en rekke premier i større arkitektkonkurranser i 1920- og -30-årene. Hans gjennombrudd kom med seieren i konkurransen om Radiumhospitalet (1927) som sammen med seieren i konkurransen om Kristiansand kommunale sykehus (1931) førte til at han spesialiserte seg på sykehus. I de neste 30 år var han toneangivende og bestemmende når det gjaldt planlegging, normer og utforming av sykehus. Radiumhospitalet ble pga. villaklausulen på tomten delvis utformet som en stor villalignende bygning med valmtak. Den var organisert rundt en indre overdekket gård med overlys. Gården er omgitt av en søylegang i 1. etasje. Bygningen rommet bl.a. kontorene, mens pasientstuene ble plassert i en lang toetasjes sidefløy. Hans øvrige sykehus er mer konsentrert anlagt i høye betongblokker og utført i et funksjonalistisk formspråk. I det funksjonalistiske boligkomplekset for A/S Åsengata 24 B, Oslo (1931) ble betongdekker benyttet for første gang i byens kommunale boligbygging. Nytt var også sentralfyr, felles varmtvannsanlegg, badekar i stedet for dusj og vaskerom i forbindelse med kjøkkenet. Det siste hadde han for øvrig alt innført i sin egen bolig, Oksenøyvn. 1, Bærum (1928). Ø. var gjennom størsteparten av sitt liv engasjert med oppgaver for kulturminnevernet, fra de første oppmålingsoppdragene for Fortidsminneforeningen i Gamlebyen, Fredrikstad (1918) og kirkerestaureringer i 1920-årene til han utviklet sin store interesse for stavkirkene, som antikvar Anders Bugges medarbeider ved omfattende stavkirkeundersøkelser i annen halvdel av 30-årene.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Ole Bernhard Øvergaard, skipskaptein (1853 - 1893)
  • Anna Kirsten Olsen (1864 - 1953)

Gift med

  • 1918 med Ragnhild Bache-Wiig (f. 1891)

Utdannelse

Examen artium 1912; Norges Tekniske Høyskole bygningsingeniørlinjen 1912-13, arkitektavdelingen fra 1913, eksamen 1916.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Houens legat 1920 og -21; Egers legat 1936; Studiereiser i Sverige, Danmark, Frankrike, England og Italia 1919-22, -23, -27, -30 og -31.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem styret Oslo Arkitektforening 1918-23 og en rekke komiteer og utvalg; president Norske Arkitekters Landsforbund 1956; fagredaktør Byggekunst 1925, styreformann 1926-28; medlem Norges Tekniske Høyskoles samarbeidskomité 1937-41, 1945-, formann 1946-53; styremedlem Den norske sykehusfor. 1937-38; medlem Statens sykehusråd fra 1946.

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt. Arbeiderboliger for Union Co., Lilleklostergt. 10 B, Skien (1919) og ved Skotfoss Bruk, Øvre Pollen, Solum (1922)
  • Rekkehus for De norske melkefabrikker A/S, Hamar (ca. 1920)
  • Småbrukerboliger for Saugbruksforeningen, Setskog (ca. 1920)
  • Villa, Drammensvn. 88 (1926) sammen med Lars Backer
  • Oslo gamlehjem for kvinner, Sognsvn. 7 (1928)
  • Egen villa Oksenøyvn. 1, Bærum (1928)
  • Villa, Solskinnsvn. 11 (1929)
  • Hotel Continental, Stortingsgt. 26 (1930-32), tilbygg mot Roald Amundsens gt. (1959)
  • Boligblokker, A/S Åsengata 24 B, Carl Jeppesens gt. 12–28, Hans Nielsen Hauges gt. 13–15, Åsengt. 26–42 (1931)
  • Lager og fabrikkbygning for Jensen & Co, Torggt. 5–5 B (1931-32)
  • Alders hvile, pensjonat for kvinner, Bjarne Aas gt. 2, Fredrikstad (1933)
  • Ullern tuberkulosehjem, senere Ullern Helseheim, Montebello terrasse 15 (1933)
  • Wilh. og Laura Werners gamlehjem, Thulstrups gt. 4 (1934)
  • Fabrikk- og kontorbygg for De Forenede Ullvarefabrikker, Grorudvn. 55 (1951) sammen med M. Sundt Hansen
  • Gjerpen gamlehjem
  • Villa, Furnesvn. 18, Hamar, villaer for direktør Stousland og for prost Castberg, Ajer, Hamar (1920-30-årene)
  • Sykehus: Radiumhospitalet (1932) etter konkurranse 1927, Norsk Hydros institutt for kreftforskning, søsterhjem og legebolig samme sted (1954) sammen med Knut P. Motzfeldt
  • Kristiansand kommune (1934) etter engere konkurranse 1931
  • Utvidelse, Røde Kors klinikk, Kronborgvn. 23, Hamar (1935)
  • Vestfold fylke, Tønsberg (1941) etter engere konkurranse 1935
  • Sarpsborg (1937-40)
  • Namdal (1939-41)
  • Innherred (1939-41)
  • Halden (1947-52)
  • Østfold fylke, Fredrikstad (1956)
  • Akershus fylke, Lørenskog (1960) etter engere konkurranse 1948
  • Hammerfest
  • Sauda
  • Kongsberg
  • Askim
  • Møre og Romsdal fylke, Molde
  • Kirkerestaureringer: Nye orgelprospekter Svarstad, Lardal (1919-21) og Lyngdal, Numedal (1922-23)
  • Risør (1923-28) sammen med fargekonsulent og teknisk konservator Finn Krafft
  • Glemmen gamle kirke, Fredrikstad (1929-30)
  • Lunner (1930)
  • Reparasjoner, Torpo stavkirke, Hallingdal (1950)
  • Kirkerestaureringsprosjekter: Eidanger, Porsgrunn (1919)
  • Fjære, Grimstad (1925)
  • Forprosjekt til rekonstruksjon Øye stavkirke, Vang i Valdres (1950)
  • Konkurranseprosjekter: 2. premie regulering Egnehjem-bebyggelse, Gamlebyens forterreng, Fredrikstad (1916)
  • Delt beste premie Deichmanske bibliotek, Oslo (1921) sammen med Hofflund, P. D.
  • 3. premie kirke på Fredens Bolig, Bergen (1922) sammen med Gudolf Blakstad
  • 3. premie Norges handelshøgskole, Bergen (1922)
  • 3. premie regulering av Festningsplassen, Akershus festning (1923) sammen med Lars Backer
  • 1. premie Kolumbarium, Vinderen (1925)
  • Innkjøp fasader til Nore kraftstasjon (1925)
  • Innkjøp Studentersamfundet, Trondheim (1927)
  • 4 innkjøp landshotell (1934)
  • Innkjøp Vi kan-utst. 1938 (1935)
  • Innkjøp Norsk rikskringkasting (1935)
  • 3. premie utvidelse, Rikshospitalet (1936)

Illustrasjonsarbeider

  • Delt 2. premie Universitetsanlegget, Blindern (1926)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Kristiania Haandverk- og Industrifor.s møbelutst., 1921
  • Kristiania Haandverk- og Industrifor.s møbelutst., 1922
  • Den norske arkitekturutst., Oslo, 1929
  • Den norske arkitekturutst., Kiel, 1929
  • Arkitektenes Høstutstillingen, 1949

Portretter

  • Tegning utført av Øyvind Sørensen gjengitt i Aftenposten 25.11.1953

Eget forfatterskap

  • Den gamle stue på Vienbraaten, Gran, 1919, s. 157–58
  • Hjem for arbeidere, Byggekunst, 1922, s. 169–75 (ill.)
  • Gamle Hadelandsgaarder, 1924, s. 239–40
  • Göteborgsutstillingen, Byggekunst, 1924, s. 1–5
  • Moderne storbyhoteller I-II, Byggekunst, 1924, s. 97–109, 145–58
  • Stor-Oslos regulering, Byggekunst, 1925, s. 30–31
  • Vigelands museum Byggekunst, 1925, s. 81–92
  • Det norske arkitektakademi, Byggekunst, 1925, s. 97–101
  • Tre møbelutstillinger i Oslo, Byggekunst, 1925, s. 149–59
  • Konkurransen om facader til Nore kraftstation, Byggekunst, 1925, s. 163–67
  • Et overflødig kontor, Byggekunst, 1927, s. 45–46
  • Flate tak, Byggekunst, 1933, s. 225–27
  • Gamlehjem i almindelighet og Wilhelm og Lina Werners Gamlehjem i særdeleshet, Byggekunst, 1935, s. 55–60 (ill.)
  • Lars Backers legat, Byggekunst, 1935, s. 61–62
  • Ny arkitektforening i Oslo, Byggekunst, 1935, tillegg s. 42
  • Enkelte betraktninger over sykehusbygging, Byggekunst, 1954, s. 61–64 (ill.)
  • Ut av romantikken, Byggekunst, 1956, s. 124–34
  • Bokanmeldelser m.m,: Byggekunst, 1925, s. 56, 77, 93, 138–39
  • Byggekunst, 1927, s. 12–14, 40–44, 61–62, 175–76
  • Byggekunst, 1928, s. 31, 144
  • Byggekunst, 1929, s. 177–79
  • Byggekunst, 1933, s. 176–77
  • Byggekunst, 1935, tillegg s. 46
  • Byggekunst, 1937, tillegg s. 21–22
  • Byggekunst, 1938, tillegg s. 27
  • Byggekunst, 1940, tillegg s. 6–7
  • Byggekunst, 1947, tillegg s. 32
  • Byggekunst, 1958, tillegg s. 2

Litteratur

  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1916, s. 149 (ill.), 158
  • St. Hallvard, 1931, s. 130, 169 (ill.)
  • Hadeland, Oslo, 1932, bd. 1, s. 225, 238, 280
  • Brochmann, G. (Red.), Vi fra Norges Tekniske Høyskole. De første ti kull 1910-1919, Stavanger, 1933, s. 126–27
  • Kunst og Kultur, 1933, s. 9
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1934-1968
  • Studentene fra 1912, Oslo, 1937, s. 403–04
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 925–26
  • Nyquist, J., Hofflund, P. D., Oslo gårdkalender. Nybygg 1925-1945, Oslo, register s. 378 (ill.), [u.å.]
  • Den Helig Ånds kirke i Risør 1647-1947, Risør, 1947, 40–44 (ill.)
  • Lillevold, E. (Red.), Hamars historie, Hamar, 1949, s. 597, 599
  • Eliassen, G., Norske hus, Oslo, 1950, s. 321, 341, 386, 388 (ill.), m.fl
  • Nationen, 28.11.1953
  • Arkitektnytt, 1954, s. 3
  • Nyquist, J., Oslo gårdkalender. Nybygg 1945-1955, Oslo, 1945-1955, register s. 136 (ill.)
  • Hamar Stiftstidende, 29.11.1958
  • Christie, S., Christie, H., Østfold. Norges kirker, Oslo, 1959, bd. 2, s. 191
  • Østvedt, E., Seierstad, I., Skiens historie, (Skien, 1959, bd. 3, s. 527 (ill.)
  • Studentene fra 1912, Oslo, 1962, s. 227
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, Sarpsborg, 1963, s. 389–90, register bd.
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966
  • Pedersen, B. S., i Akersgaten, Oslo, 1967, s. 122, 125
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 6, s. 36, 337
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1983, bd. 19, s. 449
  • Gunnarsjaa, A., Engh, P. H., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, s. 36, 337 (ill.)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 204
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 18, 34, 197 (ill.)
  • Byggekunst, 1921, s. 48, 86
  • Byggekunst, 1921, bilag off. arkitektkonkurranser s. 6 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s. 18, 77, 170–71, 173, 195 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, bilag off. arkitektkonkurranser s. 6–27, 38 (ill.)
  • Byggekunst, 1923, s. 32, 64, 79, 184
  • Byggekunst, 1923, bilag off. arkitektkonkurranser s. 25–32 (ill.)
  • Byggekunst, 1925, s. 8, 58–64, 69, 170 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 14, 72–96, 141–44, 158, tillegg s. 1, 29 (ill.)
  • Byggekunst, 1927, s. 16, 32, 59–61, 81–84 (ill.)
  • Byggekunst, 1929, s. 148, 180–84 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 40, 42, 46, 132, 155 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, s. 46–48, 64–70, tillegg s. 2, 17 (ill.)
  • Byggekunst, 1933, s. 21–29, tillegg s. 8 (ill.)
  • Byggekunst, 1934, s. 192–93, tillegg s. 23 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, s. 1, 56–60, 77, 160, 196–200, tillegg s. 42 (ill.)
  • Byggekunst, 1936, s. 91–103, 145–48, tillegg s. 10, 17, 33 (ill.)
  • Byggekunst, 1937, tillegg s. 1, 11, 27, 42
  • Byggekunst, 1938, tillegg s. 5, 15, 22, 37
  • Byggekunst, 1939, tillegg s. 7, 9
  • Byggekunst, 1940, tillegg s. 2, 29
  • Byggekunst, 1941, tillegg s. 2
  • Byggekunst, 1946, s. 74
  • Byggekunst, 1948, s. 96–99, 112–15 (ill.)
  • Byggekunst, 1949, s. 197
  • Byggekunst, 1950, tillegg s. 38
  • Byggekunst, 1951, s. 189
  • Byggekunst, 1953, s. 69, 70
  • Byggekunst, 1954, s. 57, 61, 65–74 (ill.)
  • Byggekunst, 1955, s. 127–29 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 126, 136, 166 (ill.)
  • Byggekunst, 1958, s. 98–103 tillegg s. III, 15
  • Byggekunst, 1961, s. 110, 161