Liv og virksomhet

I 1715 søkte W. om ansettelse som stempelskjærer ved Mynten på Kongsberg. Det var kommet W. for øre at den derværende stempelskjærer (Anders Jonsen Lunder, s.d.) var udugelig i tjenesten. Ett år senere henvendte han seg på nytt til Rentekammeret i samme sak. Men etter at myntmester Henning Christof Meyer hadde erklært seg fornøyd med den eksisterende ordning med Lunder og især dennes læregutt Erasmus Simon Kongsberg, måtte W. søke sin lykke andre steder. Som sin kollega og samtidige Michael Røg, drog han til utlandet. Den 1. mai 1717 fikk han reisepass fra København Omkring 1719 finner vi ham som kurfyrstelig myntstempelskjærer i Dresden. Til kurprins Frederik August av Sachsens bryllup med erkehertuginne Maria Josepha av Østerrike 20. august 1719 graverte W. stempler til en serie på syv medaljer. Etter motivene på baksiden er serien blitt kalt De syv planetmedaljene. Før medaljene var blitt preget, ble W. ifølge tradisjonen involvert i en konflikt som fikk ham til å ta de ferdige stemplene og i all stillhet forlate Dresden. Bare noen få prøveeksemplarer ble antagelig preget, og medaljene er i dag særdeles sjeldne. Det kjennes imidlertid fire medaljer med W.s signatur fra årene 1720-21 utgitt i forbindelse med begivenheter i kurfyrstens familie. Den fluktpregede avreisen "i all stillhet", medbringende stemplene til planetmedaljene, blir da mindre sannsynlig. At W. mot slutten av sin karriere søkte seg tilbake til Dresden, taler også mot historiens troverdighet. I 1723 var W. tilbake i København der han kom i forbindelse med den mektige oversekretær i det danske kanselli, Frederik Rostgaard, som skaffet ham medaljeoppdrag: først en ganske stor medalje til prins Frederiks fødsel den 31. mars 1723 og dernest på kongelig ordre en medalje til hundreårsjubileet for oppdagelsen av sølvet på Kongsberg. Frederik 4 delte ut medaljen til de fornemste ved hoffet på sin fødselsdag 11. oktober 1723. Ved siden av disse to medaljene skar W. stemplene til en flott 4-mark som på forsiden viser kongen som feltherre til hest med marskalkstav og iført romersk rustning. Av denne mynten ble det bare preget noen få eksemplarer i København i 1723.

Stempelskjærer Anders Jonsen Lunder ved Mynten på Kongsberg hadde en dyktig læregutt, Erasmus Simon Kongsberg, som var blitt sendt på studieopphold i utlandet. I denne situasjonen besluttet Kongen at det på Kongsberg skulle utmyntes 30.000 riksdaler i 4-marker med samme preg som W. hadde gravert for Mynten i København Det viste seg at Lunder ikke var i stand til å utføre det arbeid som krevdes av ham. Frederik 4 løste problemet hurtig og effektivt. Lunder ble pensjonert og W. ansatt i hans sted med virkning fra 15. november 1723. At Erasmus Simon Kongsberg hadde fått løfte på stempelskjærerstillingen etter Lunder, valgte kongen å se bort fra. W. satt i stillingen som stempelskjærer til sin død i 1730. Han kom ikke til å skjære stempler for flere medaljer, men som myntgravør hadde han fullt opp å gjøre. Han mislikte sterkt dette arbeidet med å masseprodusere skillemyntstempler. I 1727 la han fram et medaljeprosjekt for kongen, men fikk ingen støtte. I februar 1730 søkte han avskjed for å reise etter sin kone og sønn til Sachsen. Han hadde, viste det seg, fått tilbud om en stempelskjærerstilling i Dresden. Men senere fikk han betenkeligheter da det ble klart at han ikke ville få være medaljør i tillegg til myntgravørembetet, slik han hadde vært forrige gang i Dresden. Og det var tydeligvis medaljekunstner W. ønsket å være. I et brev til preses i rentekammerkollegiet, geheimeråd Gyldenkrone, bad han denne om å holde søknaden tilbake. Brevet beskriver også et prosjekt til en medalje over Kronprinsens gruve på Kongsberg, som i det siste hadde gitt mye sølv. Han bad om tillatelse til å utgi medaljen for egen regning, "saasom det ved alle Mynter vorder tilladt Eisensnideren at præge Medailler, naar de haver Lyst sig i samme Kunst at exercere." W.s søknad om avskjed var blitt fulgt på veien til København av en uttalelse fra den mektige biskop Bartholomæus Deichmann som kjente forholdene ved sølvverket, og erklærte at W. "meget vel fra Kongsberg kand undveres, såsom formedelst Druchenskab hands Siun saa er aftaget, at hand neppe meere tiener til at skiere noget rent Stempel af nogen Betydning". Det ser ikke ut til at avskjedssøknaden ble lagt fram for Kongen. W. fortsatte i embetet, men døde samme år. Erasmus Simon Kongsberg rykket deretter automatisk inn i den stillingen han hadde hatt løfte på helt siden 30. august 1721. W.s myntstempler er ikke signert.

Familierelasjoner

Sønn av

  • olav Wiff (?)

Gift med

  • Dresden med Dorothea Johanna

Utdannelse

I lære og praksis som stempelskjærer ved Den kgl. Mynt, København fra 1708.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Serie på 7 planetmedaljer (1719)
  • 4 medaljer for hoffet i Dresden (1720-21)
  • Medalje til prins Frederiks fødsel (1723)
  • Medalje til hundreårsjubileet for sølvfunnet på Kongsberg (1723)
  • Stempler til mynter for Sachsen (før 1720), Danmark (1723) og Norge (1723-30)
  • Universitetets Myntkabinett, Oslo
  • Den kgl. Mønt- og Medaillesamling, København

Litteratur

  • Nye Tidender, 05.1723, s. 24
  • Nye Tidender, 10.1723, s. 75
  • Historische Münz-Belustigung, 1741, bd. 13, s. 417–20
  • Historische Münz-Belustigung, 1747, bd. 20, s. 25–48
  • Sammlung berühmter Medailleurs und Münzmeister nebst ihren Zeichen, 1778, s. 51–52
  • Maler-, Billedhugger-, Kobberstik-, Bygnings- og Stempelskiærer-Kunstens Historie i Kongerigerne Danmark og Norge (...), 1811, s. 126
  • Skizzen zur Kunstgeschichte der modernen Medaillenarbeit (1429-1840), 1840, s. 252
  • Die Ritter v. Schulthess-Reckberg'sche Münz- und Medaillen-Sammlung, 1869, bd. 2, s. 134–35, nr. 4748–54
  • Münzen- und Medaillenkabinets des Justitzraths Johann Friedrich Christian Reimmann, 1892, bd. 3, s. 423f., nr. 9238–45
  • Dansk Biografisk Lexikon, 1904, bd. 18, s. 566
  • Die Hofrath Engelhardt'sche Sammlung Sächsischer Münzen und Medaillen, 1909
  • Biographical Dictionary of Medallists, 1916, bd. 6, s. 496f.
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, s. 99–100, 103
  • Kurantmønten 1726-1788, 1927, s. 46, 238
  • Rentekammerets norske bestallinger 1660-1814, 1932, s. 136
  • Danske og norske Medailler og Jetons ca. 1533-1788, 1936, s. 203–05
  • Weilbach Kunstnerleksikon, 1952, bd. 3, s. 518
  • Olaus Wiff, stempelskjærer på Kongsberg 1723-1730 i lys av norsk arkivmateriale, Nordisk Numismatisk Årsskrift 1961, 1962, s. 92–105
  • Norges mynter 1628-1873, 1971, s. 140ff
  • Sächsische Münzkunde

Arkivalia

  • 1727
  • Byråsjef Lassens genealogiske samlinger og Rentekammeret, bergkontoret, kgl. res., 1715-1716
  • Byråsjef Lassens genealogiske samlinger og Rentekammeret, bergkontoret, kgl. res., 1723-1724
  • Byråsjef Lassens genealogiske samlinger og Rentekammeret, bergkontoret, kgl. res., 1730-1731, innkomne saker 1727