Liv og virksomhet

I 1783 ble O. ansatt som tegnemester og lektor i matematikk ved Bergseminariet på Kongsberg, og tiltrådte sommeren 1784. I 1787 ble han "Lektor juris i Lovkundighed" samme sted, med tittel av professor fra 1794 til Bergseminariet ble nedlagt i 1814. O. var bestyrer ved Bolvik Jernværk omkring 1791, og hadde stilling som auksjonsforvalter på Kongsberg fra 1803 til 1822.

O. er blitt tilkjent en grunnleggende betydning for fremveksten av en profesjonell norsk arkitektstand, pga. sin lange virksomhet som lærer ved et av landets få utdanningssteder som gav undervisning i arkitektur. Bergseminariet var primært en teknisk, matematisk grunnutdannelse for bergverksingeniører. O. tilførte undervisningen København-akademiets høye tegnepresisjon; elevene måtte til eksamen fremvise minst en arkitekturtegning, en maskintegning og et gruvekart. Bevarte elevtegninger viser at O. formidlet forskjellige varianter av samtidig dansk klassisisme typisk for C. F. Harsdorff og Peter Meyn. Det er kjent at en pakke mønstertegninger for elevene ble sendt fra København. Enkelte bevarte prosjekter må også ha vært anvendbare f.eks. i Kongsberg: En elevtegning der O. har påført "Testeret" og sin signatur, viser fasadeoppriss av Oberberghauptmann Jørgen Hiorts hovedbygning i Munkegaten, Kongsberg (1780-årene, brent 1810), med symmetrisk fasade, midtrisalitt og mansardtak. Mansardtak og symmetrisk fasade har også Bergseminariets nye bygning (innviet 1786), en bygning som ofte har vært tilskrevet O. Planene var imidlertid approbert ved kongelig resolusjon alt i 1784, rett før O. kom til Norge, og tegningene, som antagelig er tapt, var signert kongelig byggmester B(?). A. Holm 1783. En rekke bygninger på Kongsberg og andre steder har vært tilskrevet O., men foreløpig savnes sikkert kildebelegg. O. har for øvrig tegnet et utkast til ny bygning for Bergamtet på Kongsberg etter bybrannen i 1810. Da Haug kirke på Eiker ble satt i stand etter en brann i 1818, oppmålte O. ruinen og leverte 8 tegninger til ny innredning i klassisistisk stil (fjernet 1861). Han tilbød også "at skaffe gode Modeller til det Slags Snedker Arbeid som kan have noen vanskelighed for lidet kyndige Snedker". Sine kunnskaper i samtidens danske klassisisme demonstrerer O. i sitt prosjekt til gravmonument over islendingen, overbibliotekar Johannes Erichsen, død i København 1787 (monumentet publisert 1794). En urne og avdødes portrett i medaljong flankeres av obelisker og sørgende allegoriske figurer.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Kristin Bjørnsdóttir
  • Ólafr Jónsson, bonde

Gift med

  • København, 1784-1793 med Anna Christine Jacobsen (1758 - 1793)
  • Kongsberg, 1816-1827 med Birgitte Margrethe Willemann (1786 - 1827)

Utdannelse

Studier Københavns Universitet fra 1777, juridisk embetseksamen 1782, samtidig kunstakademiet samme sted under bl.a. Caspar Frederik Harsdorff.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Bosatt i Danmark ca. 1777–83; opphold i København 1794 og 1804–05.

Stillinger, medlemskap og verv

Auksjonsforvalter på Kongsberg 1803–22; stortingsmann for Kongsberg 1818, medlem 11 komiteer; medstifter det islandske litteraturselskap (Lærdóms-Lista-Félag), København 177.

Priser, premier og utmerkelser

Den lille og store sølvmedalje, kunstakademiet, København 1780; Ridder av Vasa-orden.

Utførte arbeider

  • Istandsetting og innredning Haug kirke, Eiker (1819–20) etter brann 1818
  • Arbeider tilskrevet O.: Store Mæla, Gjerpen (1800, senere ombygd) for godseier Diderik von Cappelen
  • Prosjekter: Gravmonument over overbibliotekar Johannes Erichsen (publisert 1794)
  • Gravmonument over major Niels Stockfleth Darre (støpejern, før 1810)
  • Ny bygning for Bergamtet, Kongsberg (ca. 1810)

Portretter

  • Maleri utført av Jacob Munch (olje Nasjonalgalleriet, Oslo, etter 1814)

Eget forfatterskap

  • Erichsens Grævminde, København, 1794
  • Olavsen (ólafsson), Olav (ólafr), Henckel, O., Betenkning over Bergseminariets Undervisning, Thaarups Materialier til det Danske Monarchies Statistik, København, 1794, hefte 3–4, s. 181, sammen med
  • Utg. en rekke latinske dikt

Litteratur

  • Minerva, København, 1787, marsnr
  • Iris, København, 1787, s. 281–318
  • Prof. Olavsens Latinske Inscription paa hans Gaard paa Kongsberg, med Oversættelse af Provst Fr. Schmidt, Indberetninger, Christiania, 1812, s. 208–11
  • Daae, L., i Historisk tidsskrift, (Kristiania, 1895, 3. rekke, bd. 3, s. 283
  • Sollied, P. R., Seminariet paa Kongsberg, Pharmacia, (Kristiania, 1906, nr. 13–14
  • Fett, H., Merkurs kunstnere, Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Aarsberetning, 1922, s. 65–73 (ill.)
  • Bergwitz, J. K., Kongsberg 1624–1924, (Kristiania, 1924, bd. 1, s. 209–13, 216 (ill.), bd. 2 s. 565–66
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register
  • Bugge, A., Stadskonduktør Chr. H. Grosch. Hans slekt. Hans liv. Hans verk, Oslo, 1928, s. 70, 74
  • Aas, E., Bergseminaret på Kongsberg, Norsk skoletidende, Oslo, 1930
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-, Leipzig, 1931, bd. 25, s. 588
  • Norsk slektshistorisk tidsskrift, Oslo, 1932, bd. 3, s. 129
  • Norsk slektshistorisk tidsskrift, Oslo, 1938, bd. 6 s. 218–40, 306–27
  • Pedersen, I., Litt om tegne- og arkitektundervisningen i Norge før Høiskolens tid, Oslo, 1935, s. 17–18
  • Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd. 1, s. 46, 218–19, bd. 2 s. 130, 169, 185
  • Weilbach Kunstnerlesikon, København, 1949, bd. 2, s. 495
  • Berg, Arno, Christian Collett som arkitekt, Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Årbok, 1954, s. 48
  • Fett, H., Vår hovedstad tar form, Oslo, 1954, s. 67 (ill.)
  • Elgvin, J., Statsminister grev C. D. F. Reventlow. Min reise i Norge 1811, Oslo, 1955, s. 43, (utg.)
  • Blom, G. Authén, Fra Bergseminar til teknisk høyskole, Oslo, 1957, register (ill.)
  • Bugge, A., Alsvik, H. (Red.), Kongsberg kirke, Oslo, 1962, s. 60, Norges kirker
  • Alsvik, H., i Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, s. 125–26 (ill.)
  • Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Årbok registerbind, Sarpsborg, 1963, s. 358
  • Moen, K., Kongsberg Sølvverk 1623–1957, Oslo, 1967, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 14, spalte 1052
  • Ljøsne, A. G. øygard, Kongsberg fra grunnlegging til storhetstid, Kongsberg, 1977, s. 110–11 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 87
  • Brochmann, O., Bygget i Norge, Oslo, 1979, bd. 1, s. 304
  • Brochmann, O., Bygget i Norge, Oslo, 1981, bd. 2 register (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 117
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s.12

Arkivalia

  • Jørgensen, R., Tendenser i norsk trearkitektur fra klassisisme til sveitserstil, Universitetet i Oslo, 1956, s. 12, 17, 26, 31, magistergradsavhandling
  • Aslaksby, Truls, Skiensfjord-klassisismen. Bygningsstil i handels- og produksjonsmiljøene mellom Ulefoss og Langesund ca. 1800-ca. 1850, Universitetet i Oslo, 1977, magistergradsavhandlingregister
  • Eldal, J. C., Kirkebygging på landet 1814–1880 og Linstows typetegninger, Universitetet i Oslo, 1978, s. 16–17, 19, magistergradsavhandling
  • Norges kirkers arkiv, Riksantikvaren