Faktaboks

Olav Hansson
Født
ca. 1750
Død
ca. 1820

H. tillegges noen av de mest betydelige verk i norsk interiørmaleri, men man vet lite om hans liv. H. skal for en stor del ha bodd på plassene Flaata og Tjuven i Sauherad. H. er sannsynligvis identisk med maleren "Ola Flaata" og "Ola Tjuven", som har malt på Sunde og Roe i Sauherad. På Kleppen i Sauland er stueinteriøret signert "Malet af Ole Hanssen 1804". Kleppenstua viser en uvanlig kraftig og monumental rankebarokk, bare rytmisk avbrutt av emblemer eller billedfelter med figurer. H. benyttet lettflytende limfargeteknikk. Følgende malte interiører i Heddal: Rygistoga (1782), Nedistog og Uppistog Ramberg (Heddal bygdetun og Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, Skien), Klokkerudstoga og Ylistoga (1807) er også attribuert til H. av Rikard Berge. H. la en kraftig, men utsøkt fargeskala av lysoker, rustrødt, blått og grågrønt over hvit bunn. I hans maling av takflatene mellom bjelkene i de åpne mønsåsstuene kombinerte han rokokkoens fargeholdning med barokkens formspråk. I billedfeltene satte H. inn sakrale og profane figurer. Disse figurative innslagene er naivt utført, ofte med preg av eksperiment og spontanitet: Spillemann fra dørfelt i Rygistoga, Samson og løven fra Klokkarud, Bjønnejeger fra Kleppen og en rekke boller med ryttermotiv i bunnen (Nordiska Museum, Stockholm). Ved sin dristige og feiende penselbruk og ved sin originalitet i farge, komposisjon og teknikk står H. i en særstilling blant våre rosemalere.

Bosatt (pr 1982-1986)

  • Sauherad og Heddal

Litteratur

  • Berge, R., Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, 1913, Årsskrift
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 650–51 (ill.)
  • Erdmann, D., Norsk dekorativ maling, Oslo, 1940, s. 268, 308
  • Vesaas, ø., Rosemaaling i Telemark, Oslo, 1957, bd. 3, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1969, bd. 8, sp. 581–82 (ill.)
  • Telemark, Bygd og by i Norge, Oslo, 1975, register
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 99, p1.46
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5, s. 490