Liv og virksomhet

G. var knyttet til tømmermann- og snekkerhåndverket. Han var med Jarand Rønjom på Vinjekyrkja i 1795–96, og han tømret også låven på Uppigard-Gøytil. Det ser ut til at G. tok til å male i tiden etter 1814, altså i mer moden alder. Han nytter en heller detaljrik stil med halvt naturalistiske roser, ofte med perlesatte blomsterstilker. G. hører dessuten til en krets malere i Lårdal, Vinje og Rauland med hang til figurative innslag i malingen. Men slike billedfelt er hos G. svært naive og helt løse i komposisjonen. Han har vel i denne sammenheng latt seg inspirere av naboen Aslak Gjøytil Nestetod. Etter G. finnes stogeinteriøret på Mjaugedal i Eidsborg, ei kroneseng på Nordigard-Midgarden i Rauland, ei dørfylling på Hegtveit i Lårdal med årstall 1817 og med slåss-kjempa Asgeir Hegtveit i hel figur. Det finnes mange kister etter G., alltid med loddrette striper i bunnen og de friere roseformene over. Slike kister finner en f.eks. på Nestestog i Vinje fra 1823, Uppistog-Hylland i Vinje fra 1808, Vistad i Mo fra 1818 eller på Gunvaldjord i Haukelid fra 1817.

G.s fargeskala er dominert av blått og rødt; formene er heller enkle uten store "sveivar". Stilen er retardert ved at blomsterformene kommer opp fra en urne eller "overflødighetshorn". Denne konservatismen, knyttet til tidligere bymalere, understrekes også ved G.s konkrete billedformer.

Litteratur

  • Vesaas, ø., Rosemaaling i Telemark, Oslo, 1955, bd. 1, s. 220–234