I 1923 avbrøt T. studiene i Kristiania og slo seg ned i hjembyen Kragerø. T. virket ikke som kunstner på 10 år, inntil han i 1933 dekorerte en kafé i Kragerø. I 1934 debuterte han på Høstutstillingen med maleriet Torvdag i Kragerø, som i et naivistisk formspråk gir en eksotisk tolkning av motivet. T.s kunstneriske produksjon bærer preg av en søken etter uttrykksform, men har en personlig karakter trass i visse likhetstrekk med forbilder som Edvard Munch, "freskobrødrene" i begynnelsen av 30-årene og senere med franske malere som Georges Braque, Henri Matisse, Georges Rouault og Marc Chagall. Motivkretsen i T.s tidligste produksjon kretset rundt figurfremstillinger, dagligliv, blomster og stilleben. Fargene var ofte sterke, ublandede elementærfarger. Karakteristisk i hans tidligste malerier var også en kraftig konturstrek. I perioden 1937-45 malte han årlig sammen med Kristian Tysken i uthavnen i Portør, og motivene var hovedsakelig hentet derfra. I 1940–50-årene var T. opptatt av maleriets formelle problemer. Landskap med rødt tak (1950) er sterkt abstrahert, men landskapet er ennå lett gjenkjennelig, holdt i grønne fargenyanser med enkelte sterke fargeaksenter i rødt og oransje. I Torvet i Kragerø (1950) er formspråket kubistisk med et helhetlig og mer dystert fargevalg enn debutmaleriet. Etter et opphold på Ibiza i 1962 ble de formelle problemene avklart og T. malte nå fritt, med fargen som bildets bærende element. Sterke inntrykk fra sol, sjø og måker, som for T. representerer frihetens symbol, er komponenter i prismatiske komposisjoner som Måkedans i fjordgapet. Maleriene blir etter hvert tilnærmet nonfigurative, men gir ofte assosiasjoner til blomster o.l.