K. tilhørte en kunstnerslekt. Han hadde talenter i mange retninger og hadde vanskelig for å bestemme seg for hvilket av disse han skulle satse på. Han ble skuespiller, maler, tegner, journalist og forfatter. Men det er som tegner han gjorde seg mest gjeldende. Han gjorde lykke som amatørskuespiller og debuterte på Christiania Theater i 1887, men gav opp og vendte tilbake til malerkunsten. Han ble, ifølge Gerhard Munthe, "den største skuespiller blant malerne og den største maler blant skuespillerne". Han ble imidlertid en fremragende karikaturtegner og var i mange år hovedtegner i vittighetsbladet Vikingen. Her tegnet han en rekke treffende politiske karikaturer, Vore Mænd. For å tjene til livets opphold gav han ut Theaterkatten (1897–1929), små samlinger av humoristiske fortellinger, viser osv. med tegninger og fram for alt kunstnerbiografier med portretter. En rekke av hans karikaturer av kunstnere som Bjørnson, Ibsen, Holberg, Grieg og Gunnar Heiberg er gjengitt i M. Schulerud: Norsk kunstnerliv (1960). K.s faste og sikre blyantskisser fra hans vandringer i Kristiania har kulturhistorisk verdi. Hans tegnestil er preget av læretiden hos von Hanno, men grunntonen i bildene er utpreget personlig. Han laget vakre landskapsakvareller ikke minst fra skjærgården, særlig Bolærne, ved Oslofjorden. Av hans portrettegninger kan nevnes Edvard Munch efter naturen, gjengitt i Tyrihans 1895 og i Chr. Skredsvig: Dage og Nætter blandt Kunstnere, Kristiania og København 1908. Han brukte leilighetsvis signaturen Joujou.