Faktaboks

Olaf Helliesen Lange
Født
11. februar 1875, Stavanger
Død
19. april 1965, samme sted

Noen malerier fra begynnelsen av 1890-årene med motiv fra det gamle Stavanger viser at L. allerede før sin egentlige kunstutdannelse hadde oppøvd en viss dyktighet. Veiledning og inspirasjon har L. ganske sikkert fått av sine slektninger Kitty L. Kielland og Frida Hansen. Men først etter examen artium i 1895 og to års studier ved Universitetet i Kristiania begynte han sin regulære utdannelse som kunstner. Høsten 1897 drog L. til Paris, hvor han ble elev av Jules Lefebvre og Toni Robert-Fleury ved Académie Julien fram til våren 1901. Figur- og komposisjonsstudier fra tiden viser at L.s akademiske legning og litterære interesser gled naturlig inn i det konservative miljøet ved akademiet. Men samtidig utførte han også landskapsmalerier i en friere naturalistisk stil. Således debuterte han på Høstutstillingen i 1898 med Sommernat paa Jæderen, et bilde som både i motiv og stemning viser tilbake til Kitty L. Kielland. I Paris var det først og fremst symbolistmiljøet, særlig slik det artet seg i kretsen rundt Rose+Croix og dens leder Sar Péladan, som skulle få avgjørende betydning for L.s egen kunstneriske profil. Inntrykk fra den symbolistiske litteraturen ble viktigere for L. enn den formale innflytelse fra det franske symbolistiske maleri. L.s bakgrunn i den naturalistiske tradisjon på den ene siden og i den mer mondéne symbolisme på den andre, gjør hans kunstneriske produksjon svært sammensatt. Stilistisk og emnemessig faller det naturlig å dele L.s produksjon i to hovedgrupper - maleriet i den ene, og raderinger og akvareller i den andre. Det var i fargeraderingene han nådde sine mest utpregede resultater, og det var også de som skaffet ham en viss berømmelse ute i Europa i tiden før 1. verdenskrig. I 1903 hadde L. flyttet til Dachau ved München, og raderingene viser at inntrykkene fra den franske symbolismen her ble modifisert av den sør-tyske Jugendstil. L.s grafiske produksjon er svært begrenset. Men skjønt han bare utførte 9 fargeraderinger, alle i perioden ca. 1904–12, er disse så eksklusive og teknisk dyktig utførte at de inntar en viktig plass i norsk grafikks historie. Raderingene er strengt komponert, og den dekorative virkningen betones. Men det legges også stor vekt på den plastiske oppfatningen av enkeltfiguren: her kommer slektskapet med Max Klinger og Franz von Stuck klart tilsyne. Motivkretsen er utpreget litterær - bibelsk, mytologisk eller hentet fra samtidens franske litteratur. Spesielt var Gustave Flaubert viktig, og L.s raderinger Herodias og Salammbó, begge utstilt på Høstutstillingen i 1905, har hentet sine kvinneskikkelser fra Flauberts romaner ved samme navn. I de fleste av raderingene er de erotiske overtoner åpenbare. Han fremstiller gjerne kvinnen som bundet til sitt kjønn og sin sensualitet. Skjønt fremstillingene oftest har en tragisk dimensjon, er de som regel bevisst tvetydige. L. har intet av den aggresjon man kan møte hos andre skandinaviske kunstnere i tiden, f.eks. Edv. Munch og August Strindberg.

L. oppnådde aldri noen virkelig anerkjennelse her hjemme, noe som nok både skyldtes hans aristokratiske arroganse og hans uvennskap med Jens Thiis. Imidlertid oppnådde han en rekke internasjonale priser for sine raderinger i årene like før 1. verdenskrig. Under 1. verdenskrig ble kobberplatene smeltet om til krigsindustrien, og L. kom ikke senere til å arbeide med grafikk. I sine senere akvareller arbeidet han videre med motivkretsen fra raderingene, men formspråket ble nå friere. Ved overarbeiding og påklistring av papirbiter for å dekke hull i papiret, ble disse akvarellene ofte rene collager, en effekt L. også utnyttet rent formalt. L. testamenterte sine raderinger og akvareller til Stavanger Faste Galleri, som er den eneste offentlige samling hvor denne særegne kunstner kan studeres mer inngående. L.s erotisk ladede symbolistiske motivkrets hadde etter 1. verdenskrig mistet mye av sin aktualitet. Personlige vanskeligheter kom i tillegg. En lungeirritasjon ble under oppholdet i København under 1. verdenskrig feildiagnostisert som tuberkulose. Det tok L. mange år å komme til krefter fysisk, psykisk og økonomisk etter den medisinske behandling han der ble underkastet. Den vanskelige politiske og økonomiske situasjonen i Tyskland gjorde at L. levde under svært usikre forhold der i 1920- og 30-årene. I denne perioden var han en flittig korrespondent for norske aviser om politiske og kulturelle forhold i Tyskland.

Mellom 1910 og -20 arbeidet L. spesielt med tempera-maleri. Et hovedverk innen denne teknikken er St. Franciscus taler til pingvinene, hvis motiv er hentet fra Anatole France L'Île des Pingouins. Et annet tempera-maleri i stort format er Tang, en gjentagelse av en radering med samme tittel. L.s øvrige maleriske produksjon har en annen karakter. Den er i dag ikke særlig godt kjent; mye er gått tapt under verdenskrigene. Men både landskap, portretter og blomsterbilder er bevart, skjønt L. ikke hadde noen stor produksjon. Miljøet i Dachau fikk betydning for hans maleriske utvikling; en stor kunstnerkoloni hadde en tid vært etablert der. For L. fikk den betydelige landskapsmaleren Ludwig Dills kunst mye å si. Motivene ble gjerne oppfattet i grenselandet mellom det idylliske og det realistiske, og utført i en malerisk, gjerne lett abstraherende stil. Denne kommer klart tilsyne f.eks. i Torvet i Dachau, med sin sikkert gjennomførte teknikk. Som maler hadde ikke L. samme styrke og originalitet som han hadde i sin grafikk. Noen av hans blomsterbilder har imidlertid en forbausende malerisk sjarm i sin fordringsløse enkelhet. Disse bildenes koloristiske og komposisjonelle dyktighet ble også lagt merke til i samtiden, f.eks. av den innflytelsesrike kritiker Jappe Nilssen. I 1944 ble L. utvist fra Tyskland som "lästiger Ausländer". Først bodde han på Tau, så på Stord til ca. 1950, hvoretter han flyttet til Stavanger hvor han bodde til sin død.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Marthe Gurine Ingeborg Marie Helliesen (1840 - 1916)
  • Emil Lange, overlege (1821 - 1904)

Utdannelse

  • Académie Julien, Paris under Jules Lefebvre og Toni Robert-Fleury høsten 1897 - våren 1901

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens reisestipend 1916 og -17
  • Opphold i Paris 1897–1901
  • Dachau og München 1903–44, med lengre avbrudd
  • Roma 1909
  • Bosatt i København ca. 1915–19, med kortere opphold i Norge, bl.a. i Ulvik, Hardanger 1916 og -17
  • Bosatt i Dachau fra ca. 1920–44
  • En rekke studiereiser til Norge i 1920- og 30-årene
  • flere studiereiser til Italia, bl.a. til Bressanone og Venezia 1936
  • Bosatt i Norge fra 1944

Stillinger, medlemskap og verv

  • Associe ved Société Nationale des Beaux-Arts fra 1907
  • medlem kunstavdelingens komité, grafikkavdelingen, Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania

Priser, premier og utmerkelser

  • 1. premie norsk frimerkekonkurranse 1906 (3-øresmerke med flyvende måker, ikke utført)
  • gullmedalje 2. klasse XI Internationalen Kunstausstellung, München 1913 (for grafikk)
  • æresmedalje Panama-Pacific international exposition, San Francisco 1915 (for grafikk)

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Maleri (kopi etter Rubens) Stavanger domkirke
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, grafikk
  • Bergen Billedgalleri
  • Rolf Stenersens samling, Oslo
  • Galleri d'Arte Moderna, Roma
  • Galleri d'Arte Moderna, Venezia
  • Public Art Galleries, Brighton
  • Angivelig representert i kobberstikksamlinger bl.a. i Dresden, Leipzig, München, Wien, Paris, Chicago og San Francisco
  • Stavanger Faste Galleri, maleri og grafikk

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Stavanger Kunstforening, 1915
  • Stavanger Kunstforening, 1917
  • Stavanger Kunstforening, 1919
  • Stavanger Kunstforening, 1923
  • Stavanger Kunstforening, 1925
  • Stavanger Kunstforening, 1928
  • Stavanger Kunstforening, 1936
  • Stavanger Kunstforening, 1941
  • Minneutstilling, Stavanger Kunstforening, 1971

Kollektivutstillinger

  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1920
  • Bergens Kunstforening, 1920
  • Bergens Kunstforening, 1952
  • Art Institute of Chicago, 1926
  • Oslo Kunstforening, 1973
  • Høstutstillingen, 1898
  • Høstutstillingen, 1900-1901
  • Høstutstillingen, 1905-1906
  • Stavanger Kunstforening, 1899
  • Stavanger Kunstforening, 1903
  • Stavanger Kunstforening, 1905
  • Stavanger Kunstforening, 1917
  • Salonen Paris, 1909
  • 1. Graphische Ausstellung des Deutschen Künstlerbundes, Leipzig, 1907
  • Biennalen, Venezia, 1907
  • Biennalen, Venezia, 1909
  • Internasjonal utstilling, Mannheim, 1907
  • Tysk utstilling, Bremen, 1908
  • Grafikk utstilling, Dresden, 1908
  • München Secession, 1908
  • München Secession, 1912
  • Internasjonal utstilling, Roma, 1911
  • Internasjonal utstilling, Roma, 1913
  • Christiania Kunstforening, 1911
  • Brighton, 1913
  • XI Internationalen Kunstausstellung, KGL. Glaspalast, München, 1913
  • Grafikk utstilling, Stuttgart, 1913
  • Internasjonal grafikkutstilling, Leipzig, 1914
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Panama-Pacific International Exposition, San Francisco, 1915
  • Künstlergruppe Dachau, Dachau, 1919
  • Jubileumsutstilling, Stavanger Kunstforening, 1925
  • Interskandinavisk grafisk konst, Sveriges Allmänna Konstförening, Stockholm, 1931
  • Rogalands kunst gjennom 100 år, Stavanger Kunstforening, 1965
  • Stavanger sett med kunstnerøyne, Stavanger Kunstforening, 1975
  • Jugendstil i Stavanger, Rogaland distriktshøgskole, 1978

Portretter

  • Selvportrett (olje 1906, Stavanger Faste Galleri)
  • Selvportrett som aldrende mann (olje, udatert, Stavanger Faste Galleri)
  • Usignert tegning gjengitt i Tidens Tegn 1.9.1920
  • Tegning utført av Ragnvald Jørgensen gjengitt i Bergens Tidende 29.1.1952

Eget forfatterskap

  • L. hadde i tiden ca. 1925–40 en betydelig journalistisk virksomhet. Fra Tyskland skrev han om politikk, kunst og kultur, publisert bl.a.i Stavanger Aftenblad, Morgenbladet og Göteborgs Handelstidning. (Fullstendig oversikt mangler, følgende opplysninger er derfor svært mangelfulle.)
  • I Stavanger Aftenblad, 26.09.1925
  • I Stavanger Aftenblad, 12.12.1925
  • I Stavanger Aftenblad, 06.02.1926
  • I Stavanger Aftenblad, 13.02.1926
  • I Stavanger Aftenblad, 20.02.1926
  • I Stavanger Aftenblad, 27.02.1926
  • I Stavanger Aftenblad, 24.04.1926
  • I Stavanger Aftenblad, 09.05.1927
  • I Stavanger Aftenblad, 07.11.1931
  • I Stavanger Aftenblad, 09.01.1932
  • I Stavanger Aftenblad, 01.07.1933
  • I Stavanger Aftenblad, 15.07.1933
  • Morgenbladet, 13.01.1934

Litteratur

  • Willrich, E., Graphische Ausstellung des Deutschen Künstlerbundes, Deutsche Kunst und Dekoration, Darmstadt, 1907, s. 62, 78 (ill.)
  • Pica, V., L'Arte Mondiale alla VII Esposizione di Venezia, Bergamo, 1907, s. 87, s. 126–27 (ill.)
  • Pica, V., Le Acquaforti de Olaf Lange, Emporium, Bergamo, 1907, s. 153–56 (ill.)
  • Nordisk Familjebok, Stockholm, 1911, bd. 15, s. 1136
  • Verdens Gang, 11.01.1911
  • Schnitler, C. W., i Aftenposten, 16.01.1911
  • Thommessen, R., i Tidens Tegn, 22.01.1911
  • The Standard, 15.03.1913
  • Morgenbladet, 19.03.1913
  • Aftenposten, 01.05.1913
  • Aftenposten, 11.05.1913
  • Morgenbladet, 23.05.1913
  • Hansen Frida, i Aftenposten, 06.06.1913
  • Tidens Tegn, 15.06.1913
  • Aftenposten, 26.06.1913
  • Tidens Tegn, 22.04.1914
  • Norges kunst 1814–1914, (Kristiania, 1914, katalog Jubileumsutstilling
  • Dethloff, H., Andersen, J., Norges frimerker 1855–1914, (Kristiania, 1915, s. 73 (ill.)
  • Trask J. E. D., Laurvik J. Nilsen(red.), Catalogue de Luxe of the Department of Fine Arts Panama-Pacific international exposition, San Francisco, 1915, bd. 2, register
  • Dagbladet, 31.07.1915
  • Stavanger Aftenblad, 17.11.1915
  • Ingolv, J., i Stavanger Aftenblad, 07.12.1915
  • Jacobsen August, i Stavanger Aftenblad, 10.12.1915
  • Holter,K., i Stavanger Aftenblad, 06.11.1917
  • Holter,K., i Stavanger Aftenblad, 10.11.1917
  • Stavangeren, 11.11.1917
  • Lange,A. J., Slektebok over en fra Holsten til Norge indvandret slekt Lange, (Kristiania, 1917, s. 80
  • Stavanger Aftenblad, 22.10.1919
  • Tidskrift för Konstvetenskap, Lund, 1919, bd. 4, s. 173 (bibliografi)
  • Verdens Gang, 21.08.1920
  • Verdens Gang, 24.08.1920
  • Konow, K., i Aftenposten, 01.09.1920
  • Øverland, A., i Dagbladet, 01.09.1920
  • Soot, P. B., i Morgenposten, 04.09.1920
  • Tidens Tegn, 01.09.1920
  • Gauguin Pola, i Tidens Tegn, 07.09.1920
  • Studentene fra 1895, (Kristiania, 1920, s. 140
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, (Kristiania, 1922, bd. 6, s. 619
  • Brinchmann, N. A., Norges Jubilæumsutstilling 1914, (Kristiania, 1924, bd. 2, s. 408
  • Stavanger Aftenblad, 26.09.1925
  • Ingebretsen, O. (Greve), Willums, O., Om grafisk kunst, Oslo, 1928, s. 96
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1928, bd. 22, s. 328
  • Dressler,W. O., Dresslers Kunsthandbuch, Bildende Kunst, Berlin, 1930, bd. 2, s. 586
  • Hennum, B., i Posthornet, Oslo, 1933, hefte 18
  • Haug,K., i Aftenposten, 11.02.1935
  • Stavanger Aftenblad, 12.02.1935
  • Sinding Larsen,K., Norsk grafikk i det tyvende århundre, Oslo, 1941, s. 28 (ill.), 34
  • Studentene fra 1895, Oslo, 1945, s. 56–57
  • Solveig Kaurin og Olaf Lange, katalog Bergens Kunstforening 25. januar - 10. februar 1952 (Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv)
  • Bergens Arbeiderblad, 26.01.1952
  • Dagen, 26.01.1952
  • Bergens Tidende, 29.01.1952
  • Glambek, K., i Bergens Tidende, 05.03.1952
  • Breivik,T., i Morgenavisen, 29.01.1952
  • Hardeland, M., i Gula Tidend, 02.03.1952
  • Stenseng, A., Harald Sohlberg, Oslo, 1963, s. 134
  • Thiemann, C., Erinnerung eines Dachauer Malers, Dachau, 1964, register
  • Hidle,G. S., Profiler og paletter i Rogalands kunst, Stavanger, 1965, s. 112, s. 114–17 (ill.)
  • Stavanger Aftenblad, 11.02.1965
  • Stavanger Aftenblad, 26.04.1965
  • Stavanger Aftenblad, 10.06.1965
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 218
  • Helliesen, I., i Stavanger Aftenblad, 22.05.1971
  • Lange,M., i Stavanger Aftenblad, 17.09.1971
  • Stavanger Aftenblad, 17.09.1971
  • Riis, H., i Rogalands Avis, 17.09.1971
  • Dagbladet, 06.04.1973
  • Lange,M., Olaf Lange 1875–1965, 1973, katalog Oslo Kunstforening
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 55
  • Eggum, A., Rolf E. Stenersens gave til Oslo by - Akersamlingen, Oslo, 1974, s. 86 (ill.)
  • Hidle, G. S. (Red.), Stavanger. Byen i billedkunsten, Stavanger, 1976, s. 25–26, 125–26 (ill.)
  • E. Bénézit, Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 427
  • Jugendstil i Stavanger, 1978, s. 6–7 (ill.), katalog Galleri Rudolph, Rogaland distriktshøgskole