Liv og virksomhet

G. begynte allerede som gutt å tegne karikaturer, bl.a. til Pluk. Han debuterte 19 år gammel på Høstutstillingen 1892 med tegninger og leverte i 1893 ca. 20 xylograferte portretter til M.B. Landstads salmebok. 1893-1902 tegnet han i vittighetsbladet Tyrihans, riktignok med flere avbrytelser. Han dokumenterte seg snart som vårt lands første betydelige karikaturtegner, og vi kan i Tyrihans følge hans kunstneriske utvikling fra en beskjeden begynnelse og fram til mesterskapet omkring 1900. Hans første bidrag, signert G. Gulbrandsen, var en blyanttegning av Henrik Ibsen og frue som morer seg over avisenes utlegninger av Bygmester Solness, og Ibsen ble et yndlingstema opp gjennom årene. Blant de "seriøse" portrettene dette første året kan nevnes en djerv pennetegning av forfatteren Hans Seland (13.10.1893). Hans første politiske satire finner vi neste år (En afstraffelse, 23.2.1894). Litt senere, 9. mars, bruker han første gang signaturen Pejk (fra 1898 Gulbransson). Etter en pause på nesten to år (1895-96) begynner G.s store tid som politisk kommentator våren 1897. Hans tegninger, som gjerne går over to sider, får en stadig større bredde og mer effektfull poengtering, noe som kan gi dem en voldsom slagkraft. Mange av dem avspeiler tidens brennende politiske spørsmål, først og fremst unionsstriden (I dybeste ærbødighed, 6.4.1894; Skræmmebilledet, 27.8.1897; I unionskongens atelier, 19.11.1897; Drømmen, 17.3.1899; Norges hemmelige rustninger, 14.4.1899; Norske og svenske troubadourer, 9.2.1900; Flagrummel, 1.8.1902). Også verdenspolitikken gir stoff til G.s respektløse strek (Transvold, 14.5.1897; Victoria Africana, 17.11.1899), eller han tar for seg vårt hjemlige kulturliv. Særlig har teateret hans kjærlighet (Schrøders vandgang, 29.10.1897; Flyttedag paa Bankpladsen, 23.6.1899, Première på "Når vi døde vågner" 16.2.1900), eller han tegner våre store diktere (De Norske digtere flytter hjæm, 15.9.1899; Kielland og maalfolket, 16.3.1900). En rekke treffsikre Bjørnsonkarikaturer finner vi helt fra 1894 til 1902 (B.B. taler, 3.11.1899). Et mesterstykke både som idé og tegnekunst er Knut Hamsun som Pan, dikteren som har "faret vild i dunkle skove" (18.11.1898).

G. var i disse årene også virksom på mange andre hold. I 1894 boltret han seg med de villeste påfunn i Paletten, senere (1901 og 1902) sammen med Th. Kittelsen og andre i Fluesoppen. I fornemt internasjonalt selskap (Th. Th. Heine, Albert Engström, Alfred Schmidt) opptrådte han i Tyrihans' julenr. Guldgaasen 1898 og 1899. Allerede 1895 tok Hjalmar Bigler ham med blant Norges beste tegnere i Juleaften, og helt fram til 1902 finner vi her arbeider av G. i alle genre: vakre små landskapsfriser (1895-96 og 1898), studiehoder (1895-96), karikaturer og andre humoristiske ting. Han illustrerte 1897 Elias Kræmmers Dampbaaden "Truls", og skapte i tegningene til Vilhelm Krags Slaget ved Kjeldvik (1901) sin storartede major von Knarrenfigur (omkring 1920 gjentatt i 9 dekorative felter i "Den gamle major" i Oslo). Endelig finner vi i Juleaften 1902 hans kjente tegning Première i Nationaltheatret, hele det norske Parnass med 28 navngitte personer. Redaktøren hadde hatt den glimrende idé å la Albert Engström og Alfred Schmidt tegne tilsvarende feststunder i Kungliga Operan i Stockholm og Det kgl. Theater i København. I 1898 tegnet han i Barnets Blad. De fleste av disse illustrasjonene er lette, fine strektegninger med myk linjerytme, men han brukte også gråtoner med kraftig markert omriss, en stil han utviklet videre i tegningene til Jacob Hilditsch' Trangvikposten (1900-01). Sammen med en samling kunstnerportretter, utstilt 1899, og illustrasjonene til Edle Hartmann (Sfinx): Fif og halvfif (1902) og Blandet selskab (1903), opprinnelig i Verdens Gang 1901-03, betegner Trangviksposten hans endelige gjennombrudd som illustrator. Hans tidlige tegnestil var nå fullt utviklet. Figurene er gjerne tegnet med grov, kraftig strek og summarisk forenklet omriss, med markante flater i svart, grått og hvitt. Karakteristikken er som regel godlynt humoristisk, med fint blikk både for ulike folkelige typer og små personlige eiendommeligheter. Det er først og fremst Th. Kittelsens småbyharsellas G. fører videre i Trangviksposten og i Sfinxbøkene. "Kittelsen", sa han i et intervju i 1932, " er for mig det himmelblendede geni ..... så intens, så følsom. Så genialt sprudlende, så overdådig i sine innfall". Men også Erik Werenskiold og Gerhard Munthe betydde mye for ham, gjenklangen fra den første merkes kanskje særlig sterkt i tegningene til Barnets Blad. Både Munthe og Edvard Munch parodierte han bl.a. i Tyrihans. Endelig har hans figurer ofte et umiskjennelig slektskap med hans kollega Albert Engström, som også tegnet i Tyrihans fra tid til annen. Stor jubel vakte hans 24 karikaturer, mange av dem hentet fra Tyrihans og utgitt som egen publikasjon 1901. Utvalgte personligheter innen vår hjemlige kulturelite passerer her revy: diktere som Henrik Ibsen, Nils Collett Vogt, Gunnar Heiberg, Hans Aanrud og brødrene Krag, malere som Chr. Krohg, Eyolf Soot og Kitty Kielland, skuespillere som Harald Stormoen og Halfdan Christensen, kritikere som Gerhard Gran, Sigurd Bødtker og Carl Nærup. Også et par danske er kommet med, Helge Rode og Herman Bang.

Gjennom Bjørnstjerne Bjørnson og hans datter Dagny, som den gang var gift med Simplicissimusredaktøren Albert Langen, kom G. i 1902 i kontakt med dette allerede da velkjente tyske vittighetsbladet og ble engasjert som tegner der. Han forlot Norge høsten 1902 og kom etter to måneder i Berlin i desember 1902 til München. Hans innsats i Simplicissimus kom til å strekke seg over mer enn en menneskealder, fra 1902 til 1944, og dessuten med enkelte tegninger i perioden 1946-48. I sin stil ble han nå påvirket først og fremst av Th. Th. Heine og i noen grad av Rudolf Wilke. Hans strek får en tynn, spenstig eleganse som tidligere var ham fremmed. Med sylskarp presisjon festes situasjonen på papiret, og det skjer i hans beste arbeider med et maksimum av uttrykkskraft i hver enkelt svungen linje. Man opplever i hans tegninger stadig på ny følelsen av pause og stillhet, rom og atmosfære omkring det komiske poeng, det som ikke blir sagt klinger alltid med. I samlingen Berühmte Zeitgenossen (1905) finner vi ypperlige eksempler på denne nye tegnestilen, med høydepunkter i tegningene av Bjørnstjerne Bjørnson, Leo Tolstoy, Maxim Gorki, Theodor Mommsen, og fremfor alt "genistreken" Eleonora Duse. Han hadde nylig sett henne som Hedda Gabler, og "det var som om teateret i henne hadde funnet sin fullendelse og ende", skriver han. Han tegnet henne til Simplicissimus i 6 scener fra skuespillet (6.10.1903) og brukte en av dem, noe omarbeidet, i Berühmte Zeitgenossen. I Simplicissimus debuterte han desember 1902 med tegningen Verzweiflung (s. 298), en trist bohem grublende over et Hjalmar Söderberg-sitat. I nr. 18 neste år (s. 137) slapp han så for første gang til med en tittelside Vor der Papstwahl, en storartet blikkfanger i flammende rødt. I denne mengden av bladtegninger (bare i 1903 henved et halvt hundre) er menneskene sjelden eller aldri skildret med ondskap, som regel med en smilende overbærenhet som likevel nådeløst blotter svakheter og latterligheter. Stor slagkraft, men ikke uten å medføre personlig risiko, hadde hans persiflasje av det wilhelminske Tyskland med dets blinde autoritetstro, dets militarisme og sosiale skjevheter.

G. ble flere ganger brukt som teaterkunstner. I 1912 laget han sceneutstyr for Münchener Schauspielhaus til Roda Roda og Gustav Meyrinks Slavinnen fra Rhodos. I 1916 ble han innkalt til Berlin for å lage krigspropaganda, og han tegnet da dukker til et satirisk "krigsspill", Grey & Co, oppført av Münchens Marionetten-Teater 1917. Hans propagandategninger fra Berlin-tiden kom derimot ikke til å bli brukt.

Etter krigen arbeidet G. fire år (1923-27) i Norge. I Tidens Tegns lørdagsnummer tegnet han i disse årene serien Berømte nordmenn og gav løpende kommentarer til aktuelle spørsmål, stortingsforhandlinger, alkoholforbud, teater osv. Til de mest kjente hører Bjørn Bjørnson jubilerer (1924, Nasjonalgalleriet, Oslo) og De norske diktere vender hjem (1924), en gammel Kittelsen-idé som han selv hadde utnyttet 25 år tidligere i Tyrihans. G.s Hitlerkarikaturer i Simplicissimus (Aufstieg der Begabten, 1930, s. 333) brakte ham 1933 i konflikt med de bayerske nazimyndigheter, og hans utstilling i Städtische Galerie ble stengt etter to dager. Han valgte imidlertid å fortsette i bladet og tilpasse seg de nye forhold. Under nesten hele krigen leverte han sine ukentlige tegninger, den siste stod i sluttnummeret 13.9.1944. Det propagandistiske spiller her en betydelig rolle, med nærgående karikaturer av Churchill og Roosevelt. De har likevel ikke det infame som preger skildringene av Stalin. Ofte er imidlertid satiren holdt mer generelt (Pfund und Dollar 28.4.1943, Prometheus 29.9.1943, Mars am Welttheater 31.5.1944). I det smaksforfall som preger de siste årganger av Simplicissimus står fremdeles G. ved siden av Eduard Thöny i en klasse for seg.

Som illustrator ble G. også etter 1902 snart benyttet, først i Bjørnstjerne Bjørnsons Arnljot Gelline (1904). I sine tegninger til to bøker av Ludwig Thoma søkte han å overføre småbyskildringen fra Trangviksposten til bayerske landsbyer, men uten særlig hell. Den første, Tante Frieda. Neue Lausbubengeschichten (1907) har likevel en viss kraft som den senere, illustrerte utgaven av Lausbubengeschichten (1935) savner. På hjemmebane beveget han seg igjen med stor sikkerhet i Olav Thommessens Barneminner (1935) og Vilhelm Dybwads På anklagebenken (1933) og Retten er satt (1937). Med fin innlevelse og i en overordentlig smidig og grasiøs linjestil illustrerte han H.C. Andersens Däumelieschen (1927), og det finnes tegninger av ham i en lang rekke andre publikasjoner, i brosjyrer o.lign. Han laget også plakater, bokomslag osv. Som grafiker har han vesentlig utført litografier. G. debuterte som maler med en utstilling av portretter i Gal. Cassirer i Berlin 1916, tilskyndet av Max Liebermann. Hans motiver er enkle, landskaper og små naturutsnitt, studiehoder og akter, dyr og planter, interiører fra hjemmet på Schererhof, og blant portrettene en lang rekke selvportretter. Hovedvekten ligger gjerne på tegningen, den spinkle, blonde fargen er mer et akkompagnement. Han var en stor beundrer av Hans Holbein, og dyrket i mange av sine arbeider en følsom, fint nyansert linje som med nesten umerkelige skiftninger i trykk og dybde skaper et plastisk inntrykk, slik vi ser det i den liggende kvinneakten fra 1932.

G. bodde fra 1929 på sin gård Schererhof i nærheten av Tegernsee, der hans enke Dagny G. i 1966 fikk reist et G.-museum. Det ble i 1973 en del av Bayerische Staatsgemäldesammlungen. Sin livshistorie skrev og tegnet han i de to originale erindringsbøker Det var engang (1934) og fortsettelsen Und so Weiter (1954), den første og deler av den siste i samlet norsk utgave 1973.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Olava Kaspersen
  • Edvard Gulbrandsen

Gift med

  • 1906 med Inga Pauline Liggern (1875 - 1954)
  • Dagny Bjørnson (f. 11.02.1901)
  • 1906-1923 med Grete Jehly, forfatter (1882 - 1934)

Utdannelse

Første tegneundervisning av tegnelærer Larsen på Rodeløkken skole; Den kgl. Tegneskole i Kristiania 1885-93, samtidig i lære hos xylograf Sørensen i Skilling-Magazinet, som også utgav vittighetsbladet Pluk; Académie Colarossi i Paris en kort tid i 1900.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Paris 1900; Berlin 1902, 1916-17; München 1902-16, 1917-23, 1927-58; København 1922; Italia (Roma, Ischia) 1908; Venezia og Egypt 1912.

Stillinger, medlemskap og verv

Professor ved Kunstgewerbeschule München 1923; Professor ved Kunstakademiet i München 1929-43; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem av Preussische Akademie der Künste, Berlin 1917; Ehrenmitglied der Bayerischen Akademie der bildenden Künste 1925; medlem Verein Deutscher Buchkünstler 1927; medlem Verein Berliner Künstler 1941; Medlem Wiener Akademie der bildenden Künste 1942; medlem der Bayerischen Akademie der schönen Künste 1951.

Priser, premier og utmerkelser

Mention honorable på Verdensutst., Paris 1900; Goethe-medaljen 1943; Byen Münchens kunstpris for maleri og grafikk 1955; Joseph-Drexel-Preis, Nürnberg 1958.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • G.museet i Tegernsee en stor samling tegninger og malerier
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Städtische Gal., München
  • Staatliche Graphische Sammlung, München
  • Museum Leipzig
  • Stadt Nürnberg
  • Münchner Stadtmuseum
  • Bayerische Staatsgemäldesammlungen
  • Gal. d'arte moderna, Venezia
  • Arbeider for scenen: Sceneutstyr og drakter til Roda Roda og Gustav Meyrink: Die Sklavin aus Rhodus, Münchner Schauspielhaus 1912
  • Utkast til dukker for Münchens Marionetten-Theater: Lohengrinparodi av Fr. Huch ca. 1913
  • Ludwig Thoma: Ein Duell 1914
  • Fritz von Ostini: Grey & Co. 1917
  • Hier irrt Goethe - Goethe im Examen 1928-30

Illustrasjonsarbeider

  • Xylograferte portretter bl.a. i M.B. Landstad: Kirkesalmebog, Kristiania 1893
  • Tegninger i Pluk, ca. 1890
  • Paletten 1894
  • Tyrihans februar 1893-april 1895, aprilde-sember 1897, september 1898-september1900, oktober 1901-september 1902
  • Juleaften 1895-1902
  • Barnets Blad 1898
  • Guldgaasen 1898, 1899
  • Trompeten 1899
  • Theaterkatten 1899, 1900, 1902, 1906, 1908, 1913
  • Tegninger i Verdens Gang og andre aviser inntil ca. 1902
  • H. Bergh: Hvorledes bukken kom til ære...., Kristiania 1896
  • C. Nærup: Skildringer og Stemninger, Kristiania 1897
  • Skuespillerinden Fru Lucie Wolfs Livserindringer, Kristiania 1897
  • J. Hilditsch: Trangviksposten, Kristiania 1900 og 1901 (ny utg. Oslo 1949)
  • H. Sinding: I Bellonas Kahyt, Kristiania 1901
  • Edle Hartmann (Sfinx): Fif og Halvfif, Kristiania 1902
  • D.s.: Blandet Selskab, Kristiania 1903
  • Simplicissimus, München desember 1902-13.9.1944
  • 1946-49
  • Bjørnstjerne Bjørnson: Arnljot Gelline, München 1904
  • Ludwig Thoma: Tante Frieda. Neue Lausbubengeschichten, München 1907
  • A. Wohlmuth: Vierundsiebzig Fabeln, München 1917
  • Exlex, Kristiania 1919-20
  • Grete Gulbransson: Ewiger Ruf, München 1922
  • Politiken, København 1922
  • Tidens Tegn 1923-27
  • Julehelg, Oslo 1924-26
  • A. Wohlmuth: Hunderteine Fabel, München 1925
  • H.C. Andersen: Däumelieschen..., Berlin 1927 (ny utg. 1979)
  • V.Tornius: Hasenbalgs Flucht aus dem ich, Leipzig 1928
  • V. Dybwad: På anklagebenken, Oslo 1933
  • Grete Gulbransson: Geliebte Schatten, Berlin 1934
  • P. Bamm (K. Emmrich): Die kleine Weltlaterne, Stuttgart 1935
  • Olav Thommessen: Barneminner, Oslo 1935
  • L. Thoma: Lausbubengeschichten, München 1935
  • Fritz MüllerPartenkirchen: Kramer & Friemann, München 1936
  • Das Hapagbuchgbuch von der Seefahrt, München 1936
  • P. Bamm: Der ipunkt, Stuttgart 1937
  • V. Dybwad: Retten er satt, Oslo 1937
  • H. Steguweit: Mit vergnügten Sinnen. Hamburg 1938
  • H. Wiedmann: Fieber am Pangani, München 1938
  • P. Bamm: Der Hahnenschwanz, Stuttgart 1939
  • H.E. Blaich (utg.): Idyllen und Katastrophen, München 1941 og 1951
  • O. Bang: Blandt fangstfolk og bikkjer i Eirik Raudes land, Oslo 1944
  • O. Gulbransson-Franziska Bilek: Lieber Olaf-Liebe Franziska, Hamburg 1950
  • Deutsche Zeitung und Wirtschafts Zeitung, Stuttgart 1948-49
  • Die Welt, 1950-årene
  • Die Zeit, Hamburg 1957. The Hohenzollerns through German Eyes, London u.å.

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1892
  • Høstutstillingen, Oslo, 1894
  • Høstutstillingen, Oslo, 1895
  • Høstutstillingen, Oslo, 1899-1902
  • Sort og hvittutst., Kristiania, 1893
  • Verdensutstillingen, Paris, 1900
  • Den Frie Udstilling, København, 1901
  • Mannheim, 1911
  • Zeichner des Simplicissimus, Stuttgart, 1912
  • Wien, 1912
  • Leipzig, 1912
  • Magdeburg, 1912
  • Dresden, 1912
  • Berliner Sezession, 1912
  • Norwegische Künstler, Hagenbund, Wien, 1912
  • Sezession, München, 1913-1915
  • Jub. utst., Kristiania, 1914
  • Berliner Sezession, 1914
  • Kristiania Kunstforening, 1915
  • Norsk utst., Charlottenborgutstillingen, København, 1915
  • Plakatutst., Kunstindustrimuseet i Oslo, 1916
  • Leipzig, 1917
  • München, 1917
  • Wiesbaden, 1917
  • Frankfurt a.M., 1918
  • Wiener Secession, 1918
  • Exlex-utst., Kristiania, København og Stockholm, 1919
  • München, 1919
  • Berlin, 1919
  • Dresden, 1919
  • Dresden, 1921
  • Plakatutst., Kunstnerforbundet, Oslo, 1923
  • Berlin, 1926
  • München, 1930
  • München, 1931
  • Venezia-Biennalen, 1930
  • Internasjonal bokkunstutst., Paris, 1931
  • Staatliche Kunstausstellung, München, 1933
  • München, 1935
  • Berlin, 1935
  • Berlin, 1941
  • Berlin, 1942
  • Hannover, 1948
  • Aachen, 1949
  • München, 1957
  • Aufbruch zur modernen Kunst, Haus der Kunst, München, 1958
  • 2. Biennale dell'umorismo nell'arte, Tolentino, 1963
  • Simplicissimus-Künstler, München, 1971
  • Nationaltheatret i strek gjennom 75 år, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1974
  • Zeichner des Simplicissimus, München, 1977-1978

Separatutstillinger

  • Kristiania, 1899
  • Hamburg, 1912
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1912
  • Gal. Caspari, München, 1913-1914
  • Cassirer, Berlin, 1916
  • Kunstverein, Köln, 1917
  • Gal. Caspari, München, 1917
  • Kunstverein, Dresden, 1917-1918
  • Gal. Caspari, München, 1919
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1920
  • Stockholm, 1920
  • København, 1922
  • Gal. Caspari, München, 1922
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1923
  • Berlin, Akademie der Künste, Dresden, 1924
  • Berlin, Akademie der Künste, Leipzig, 1924
  • Cassirer, Berlin, 1927
  • Frankfurt a.M., 1928
  • Gal. Caspari, München, 1932
  • Akademie der Künste, Berlin, 1933
  • Städtische Gal., München, 1933
  • Gal. G. Franke, München, 1937
  • Stuttgart, 1937
  • Kunstverein, Kassel, 1938
  • Jena, 1938
  • Kunsthalle, Wien, 1938
  • Gal. Gauss, München, 1948
  • Gal. Commeter, Hamburg, 1949
  • Akademie og Graphische Sammlung, München, 1953
  • W. Busch-Museum, Hannover, 1953
  • Kunstverein, München, 1955
  • Kunstverein, Coburg, 1957
  • Landesmuseum, Innsbruck, 1957
  • Tegernsee, 1958
  • Kunstverein, Stuttgart, 1961
  • Pforzheim, 1962
  • Akademie München, 1962
  • Kunsthalle, Bremen, 1962
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1962
  • Kunstverein, Konstanz, 1963
  • Reutlingen, 1963
  • Nürnberg, 1965
  • Kunstverein, München, 1966
  • Fine Art Gallery, London, 1967
  • Hagen, 1970
  • Gal. G. Franke, München, 1971
  • Bayernhaus, Bonn, 1971
  • Kunsthaus, Zürich, 1972
  • Akademie München, 1974
  • Munch-museet, 1975
  • Hannover, 1979
  • Germanisches Nationalmuseum Nürnberg, 1980-1981
  • Stavanger Kunstforening, 1981
  • Maihaugen Lillehammer, 1981
  • Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1981
  • Universitetsbiblioteket, Oslo, 1981
  • Kieler Stadtmuseum, 1981

Portretter

  • En lang rekke tegnede og malte selvportretter (se bl.a. utst. kataloger Nasjonalgalleriet, Oslo 1962, Munch-Museum 1975, Nürnberg 1980). Tegning av Per Krohg (gjengitt i 13 mennesker, Oslo 1932, s. 109)
  • Bernhard Bleeker: Bronsebyste (ca. 1930, museum i Tegernsee)
  • Hans Wimmer: Bronsebyste (ant. 1951, Bayerische Staatsgemäldesammlungen)
  • J. Wackerle: Portrettbyste (tre, Werdenfelser Heimatmuseum, GarmischPartenkirchen)

Eget forfatterskap

  • 24 karikaturer af Olaf Gulbransson, (Kristiania, 1901, (Med egne ill.)
  • Berühmte Zeitgenossen, München, 1905
  • Aus meiner Schublade, München, 1912
  • Geschwätziges aus meinem Leben, Uhu, München, 1927, s. 40-52
  • Det var engang, Oslo, 1934, (tysk utg. 1934 og 1952)
  • Ach wüsstest du. Sprüche und Wahrheiten, Leipzig, 1939
  • Ach wüsstest du. Sprüche und Wahrheiten, München, 1974, ny utgave
  • Ach wüsstest du. Sprüche und Wahrheiten, München, 1978, ny utgave
  • Olaf Gulbransson 60 Bilder, (W. Schäfer), Königsberg, 1940
  • Und so weiter, München, 1954
  • So siehst Du aus, Opladen, 1955
  • 50 Jahre Humor, Hannover, 1955, (Einführung W. Foitzick)
  • Das auch noch, Hannover, 1958
  • Heiteres und Weiteres, München, 1973

Litteratur

  • Gulbransson, Olaf, Olaf Gulbransson. Fünfzig unveröffentlichte Zeichnungen, München, 1914
  • Tyrihans, 10.05.1893, s. 95
  • G. Heiberg, i Verdens Gang, Oslo, 1899, nr. 329, opptrykt i G. Heiberg: Artikler om mange ting, Oslo 1972, s. 51 - 54
  • Folkebladet, (Kristiania, 1899, s. 312
  • La Norvège, (Kristiania, 1900, s. 120
  • Krohg, Chr., i Verdens Gang, 1902, nr. 233
  • Collett Vogt, N., Til Olaf Gulbransson, Verdens Gang, 1903, nr. 109
  • Albert Langens Verlags-Katalog 1894-1904, München, 1904, (ill.)
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 90 (ill.)
  • Zerrbildnisse von Olaf Gulbransson, Der Kunstwart, München, 1905, bd. 18, s. 747-58 (ill.)
  • Die Woche, Wien, 1905
  • Allgemeine Zeitung, München, 23.08.1905
  • Allgemeine Zeitschrift, München, 1906, nr. 20 og 21
  • Allgemeine Zeitschrift, München, 1907, nr. 135
  • Samtiden, (Kristiania, 1907, s. 632
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, s. 407 (ill.)
  • Münchner Post, 03.08.1907
  • Wolf, G.J., Kunst und Künstler in München, Strassburg, 1908, s. 108-09
  • Corinth, L., Olaf Gulbransson, Kunst und Künstler, Berlin, 1907, s. 55-64 (ill.)
  • Corinth, L., Legenden aus dem Künstlerleben, Kunst und Künstler, 1909, s. 407 (ill.)
  • Münchener Zeitung, 02.10.1909
  • Münchener neueste Nachrichten, 1909, nr. 320
  • Münchener neueste Nachrichten, 1910, nr. 159
  • Tidens Tegn, 14.11.1910
  • Kanghi Tschu, Deutschland, der Kaiser und der Simplicissimus, München, 1911
  • Jansa, F.J., Deutsche bildende Künstler in Wort und Bild, Leipzig, 1912, (ill.)
  • Hesse, H., Gulbranssons Zeichnungen, März, München, 21.02.1912
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 09.04.1912
  • Mayer, A., i Vossische Zeitung, Berlin, 19.07.1912
  • Hamburger Nachrichten, 05.09.1912
  • Zils, Geistigesund künstlerisches München in Selbstbiographien, 1913
  • Anzeiger, Regensburg, 29.08.1913
  • Der Reichsbote, Berlin, 07.09.1913
  • Lorenz, F., Olaf Gulbranssons Figurinen, Die Kunstwelt, München, 1913-1914, s. 96 ff.
  • Avenarius, F., i Der Kunstwart, München, 1914, s. 255-59 og 334 (ill.)
  • Glaser, C., i Kunstchronik, Leipzig, 1916, spalte 91 - 92, Neue Folge
  • Reimann, H., Die schwarze Liste, Leipzig, 1916
  • Das Marionettentheater Münchner Künstler in Berlin, Die Kunst, München, 1917, mot s. 252, s. 254-56 (ill.)
  • Elias, J., Olaf Gulbransson, Kunst und Künstler, Berlin, 1917, s. 193-96
  • Jahrbuch der Münchner Kunst, München, 1917-1918, bd. 1
  • Lehrs, M., Olaf Gulbranssons Bildnisse, Die Kunst für alle, München, 1918, s. 113-22 (ill.)
  • Mayer, A.L., i Kunstchronik, Leipzig, 1918-1919, bd. 1, spalte 450
  • Thoma, L., Erinnerungen, München, 1919, s. 242-43 (ill.)
  • Schubert, W., i Velhagen und Klasings Monatshefte XXXIV, Bielefeld, 1920, bd. 2, s. 325 ff.
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1920, bd. 10
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 23.04.1920
  • Gauguin, Pola, i Tidens Tegn, 23.04.1920
  • Hølaas, O., i Nationen, 23.04.1920
  • Harbitz, A., i Morgenbladet, 23.04.1920
  • Tidens Tegn, 27.04.1920
  • Øverland, A., i Verdens Gang, 30.04.1920
  • Der Kunstwanderer, Berlin, 1921-1922, s. 445
  • Der Kunstwanderer, Berlin, 1928-1929, s. 136, 184
  • Hammann, O., Bilder aus der Kaiserzeit, Berlin, 1922, (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1922, bd. 15
  • Tidens Tegn, 11.01.1923, (ill.)
  • Dagbladet, 26.05.1923
  • Hildebrandt, H., Die Kunst des 19. und 20. Jahrhunderts, Potsdam, 1924, s. 415 (ill.)
  • Laurin, C.G., Nordisk konst, Stockholm, 1925, register (ill.)
  • Westermanns Monatshefte, Braunschweig, 1925-1926, s. 679-84
  • Thiis, J., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 554
  • Kahn, H., i Die Weltbühne, Charl.burg, 1927, s. 937-38
  • Der Cicerone, Berlin, 1927, s. 774
  • Der Cicerone, Berlin, 1928, s. 546 (ill.)
  • Kunst und Künstler, Berlin, 1927, s. 91 (ill.), 93-94 (ill.), 114-15, 124 (ill.), 354-55 (ill.)
  • Kunst und Künstler, Berlin, 1930, s. 180 (ill.)
  • Tidens Tegn, 19.03.1927, (ill.)
  • Mayer, A., Olaf Gulbransson, Kunst und Künstler, Berlin, 1928, s. 139-42 (ill.)
  • Maandblad voor beeldende kunsten, Amsterdam, 1928, s. 180 (ill.)
  • Morgenposten, 02.05.1929
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1931, bd. 5
  • Elvestad, S., Krohg, Per, 13 mennesker, Oslo, 1932, s. 108-23 (ill.)
  • Spøkefugl tatt ved vingebenet, Dagbladet, 15.08.1932
  • Westwood, H.R., Modern Caricaturists, London, 1932, (ill.)
  • Die Graphischen Künste, Wien, 1933, s. 51, 57 (ill.)
  • Paul, A., i Berliner Tageblatt, 05.01.1933
  • Douglas, Norman, Looking Back, London, 1934
  • Weiss, K., Olaf Gulbransson, Die Kunst, München, 1934-1935, s. 178-82 (ill.)
  • Hesse, H., i Die neue Rundschau, Berlin, 03.1935
  • Das Bayerland, München, 1935, s. 184, 190 (ill.)
  • Paul, A., Profiler, Stockholm, 1937
  • Ehmcke, F.H., Das deutsche ill. Buch im 20. Jahrhundert, 1938, s. 211 ff., Gutenberg Jahrbuch
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1938
  • Fangen, R., i Tidens Tegn, 26.05.1938
  • Münchener Mosaik, 1938, s. 77 (ill.), mot s. 389
  • Münchener Mosaik, 1939, s. 65 (ill.), 67 (ill.), 112 (ill.),168-69 (ill.), 194-95 (ill.), 201 (ill.), 338 (ill), 369 (ill.)
  • Münchener Mosaik, 1940, s. 40 ff., 63 (ill.)
  • Schäfer, W., Der andere Gulbransson, Königsberg, 1939, (ill.)
  • Blei, Franz, Zeitgenössische Bildnisse, Amsterdam, 1940
  • Vem är vem i Norden?, Stockholm, 1941, s. 693
  • Dahl, H., Mitt første møte med Olaf Gulbransson, Aftenposten, 29.09.1943
  • Schoenberner, F., Confessions of a European Intellectual, New York, 1946, s. 4, 5, 7, 8, 12, 306
  • Athena, Saarbrücken, 1948, hefte 9, s. 39-44
  • Schwartz, W., Satire og humor i verdenskunsten, København, 1949, s. 147, 160, 162 (ill.)
  • Sundseth, A.B., Melhus, A.C., Norsk illustrasjonskunst 1850-1950, Oslo, 1952, s. 57-61, 193-94, 198, pl. 25
  • Das Kunstwerk, Baden-Baden, 1953, hefte 5, s. 7 - 8 (ill.)
  • Holm, Korfiz, Ludwig Thoma und Olaf Gulbransson, München, 1953
  • Geiger, H., Es war um die Jahrhundertwende, München, 1953
  • Meister der Karikatur. Olaf Gulbransson, Neue Deutsche Wochenschau (Welt im Bild), 1953
  • Rowohlt, E., Unter uns Seehunden, Sonntagsblatt, Hamburg, 31.05.1953
  • Øksnevad, R., Verdens Gang og norsk litteratur, Oslo, 1954, register
  • Roth, E., Simplicissimuseum Ein Rückblick..., Hannover, 1954, s. 12, 20, 30, 48, 55, 61, 70,74-77, 82, 100, 104, 106 (ill.)
  • Simplicissimuseum En enquête 1901, Oslo, 1955, (ill.)
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1955, bd. 2
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1955
  • Badische Zeitung, Freiburg, 16.08.1955
  • Hanfstaengl, E., Malerische Idyllen von Olaf Gulbransson, Die Kunst und das schöne Heim, München, 1955-1956, s. 95 ff.
  • A. Trübenbach, Th. Th. Heine, Berlin, 1956, (Diss.)
  • Øksnevad, R., Tidens Tegn og norsk litteratur, Oslo, 1956, register
  • Norsk bokkunst. Årets vakreste bøker 1933-1955, Oslo, 1956, s. 22 (ill.)
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register (ill.)
  • E. Kästner, Zum letzten Mal: Gezeichnet von Olaf Gulbransson, Das Schönste, 11.1958, hefte 11, s. 28 - 29
  • Iversen, O., Olaf und der Goebbels, Simplicissimus, München, 31.05.1958
  • Olaf Gulbransson (minneskrift), Simplicissimus, 1958, nr. 40
  • Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst, Oslo, 1958
  • Roth, E., Olaf Gulbransson Maler und Zeichner, München, 1959, (ill.), o.a.
  • Olaf Gulbransson Dagbok, Oslo, 1960, (ill.)
  • Wasberg, G. Christie, Aftenposten i hundre år, Oslo, 1960, s. 115-16
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Blei, F., Autobiographisches Intermezzo, Schriften in Auswahl, München, 1960, s. 339-41
  • Birkeland, B., Per Sivle, Oslo, 1961, s. 344 (ill.)
  • Feuchtmayr, J., Forord, München, 1962, i utst.katalog
  • Askeland, J., Forord, Oslo, 1962, s. 5 - 8 (ill.), i utst.katalog Nasjonalgalleriet
  • Durban, A., i Morgenposten, 11.10.1962
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 16.10.1962
  • Thoma, L., Ein Leben in Briefen, München, 1963
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. XXIII-XXV (ill.) pl. 76-77, s. IV
  • Gec (E. Gianeri), Gulbransson Olaf, katalog forord, Tolentino, 1963
  • Piper, R., Mein Leben als Verleger, München, 1964, s. 485-99
  • Moen, A., Gullalderens mestere, Oslo, 1964, s. 211-40 (ill.)
  • Wolkers, U., Beiträge zum publizistischen Schaffen Olaf Gulbranssons, Korbach, 1964, (Diss.)
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Kindlers Malerei Lexikon, Zürich, 1965, bd. 1 (ill.)
  • Østby, L., Skandinavische Karikaturen. Norwegen, Kiel, 1966, s. 102-03 (ill.)
  • Zuckmayer, C., Als wärs ein Stück von mir, Frankfurt a.M., 1966, register
  • Holm, Korfiz, Ich - kleingeschrieben, München Wien, 1966, s. 136-40, 145-46 (1. utg. 1932)
  • Gulbransson, Dagny Bjørnson, Olaf Gulbransson Sein Leben, Pfullingen, 1967, (ill.)
  • Gulbransson, Dagny Bjørnson, Olaf Gulbransson Hans liv fortalt av..., Oslo, 1969, (ill.)
  • Bilek, Franziska, München und ich, München, 1969
  • Hagemann, Sonja, Barnelitteratur i Norge 1850-1914, Oslo, 1970, s. 115 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 16
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 185
  • Zimdars, H., Die Zeitschrift Simplicissimus, ihre Karikaturen, Bonn, 1972, (ill.)
  • Bratteli, R., På besøk i Olaf Gulbranssons hjem ved Tegernsee, Arbeiderbladet, 06.10.1973
  • Hesse, H., Gesammelte Briefe. 1895-1921, Frankfurt a.M., 1973, bd. 1
  • Berühmte Zeitgenossen. Olaf Gulbransson Drei Reden..., München, 1973
  • Schulerud, M., Mesteren blandt karikaturtegnere, Aftenposten, 26.05.1973, (ill.)
  • Schulerud, M., På Grand i hundre år, Oslo, 1974, s. 113, 117, 119, 121, 126, 127, 136, 141,160
  • Searle, R., La caricature. Art et manifeste, Paris, 1974, register (ill.), o.a.
  • Drøbak. Bilder fra en svunden tid, Drøbak, 1974, s. 7071 (ill.)
  • Appelbaum, S., Simplicissimuseum 180 Satirical Drawings, New York, 1975, s. XII, XX - XXI (ill. s. 49 - 62)
  • Norges litteraturhistorie, Oslo, 1975, bd. 4, s. 69, 96, 170, 264, 375, 380 (ill.)
  • Morgenbladet, 17.01.1975
  • Dagbladet, 10.02.1975
  • Aftenposten, 19.02.1975
  • Arb. bl., 19.03.1975
  • Gulbransson, Dagny Bjørnson, Das Olaf Gulbransson Buch, München Wien, 1977, (ill), Taschenbuch - Ausg. München 1979
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register ill.
  • Østby, L., Norsk tegnekunst, Oslo, 1978, s. 22-23 (ill.)
  • Skreien, N., Gull i fingrene, Nordmannsforbundet, Oslo, 1978, nr. 2, s. 32-36 (ill.)
  • Simplicissimus München 1896 - 1944, München, 1978, (kat., ill.)
  • Schulz Hoffmann, O., Gulbransson und der Simplicissimus, Hannover, 1979, Utst.katalog
  • Piper, R., Briefwechsel mit Autoren und Künstlern 1903-53, München Zürich, 1979
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5
  • Olaf Gulbransson Werke und Dokumente, München, 1980