S. vokste opp på Nigard Skjåk som yngste sønn. Hans eldre bror overtok garden i 1763, mens han selv noe senere drev underbruket Teigum. Derfra skal han ha fått navnet T., men han ble også kalt "Skjåk-Ola". T. var en av de dyktigste og mest særpregede treskjærere i Gudbrandsdal, og må regnes som en av opphavsmennene til den tradisjonelle stueinnredning i Nord- Gudbrandsdal. Den kunne bestå av framskap, kroskap, blandstampbenk, handklekast, høgsetehylle, langhylle over klevedørene, vindusposter og listverk, alt prydet med utskårne akantusranker og høvlede profiler. Et eksempel er stueinnredningen fra to garder i Skjåk, nå på Bjørnstadtunet (1784, De Sandvigske Samlinger, Lillehammer). Karakteristisk for skapene er gode proporsjoner og en livlig og variert plastisk akantusskurd, gjerne malt i kraftig rødt, gult og blått, som på et framskap fra Klones, Vågå (1783, Kunstindustrimuseet i Oslo). T. hadde en stor produksjon og var bl.a. også kjent for sine vakre kirkesleder. Noe kirkearbeid fikk han aldri anledning til å utføre.
treskjærer
Ola Rasmussen Teigroen
Faktaboks
Ola Rasmussen Teigroen
"Sjåk-Ola"; Skjåk, Ola Rasmussen
- Født
- 1744, Skjåk
- Død
- januar 1803, Skjåk
Familierelasjoner
Sønn av
- Sidsel Olsdatter Lund (1704 - 1763)
- Rasmus Larsen Skjåk (1694 - 1763)
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
- Norsk Folkemuseum
- Kunstindustrimuseet i Oslo
- De Sandvigske Samlinger, Lillehammer
Litteratur
- I gamle daagaa, 1908, s, 227-31
- Fortids kunst i Norges bygder, Gudbrandsdalen, 1909, bd. 2, s. 16-20 (ill.)
- Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, Lom og Skjåk, 1915, s. 307-12, 314, 317, 332 (ill.)
- Gudbrandsdalen, 1922, bd. 1, s. 63 (ill.), Kjend dit land
- Norsk bygdekunst fra middelalder til nutid, 1929, s. 18-19, fig. 87, 89, s. VIII
- Skjåk-Ola, Dølaringen, 1930, s. 38-41 (ill.), Årbok
- Gudbrandsdalen Gård og kirke, 1932, s. 55
- Kunst og Kultur, 1942, s. 48
- Akantus, 1950, bd. 1, s. 195, bd. 2, s. 270, 298-300, 302-05 (ill.), 354
- Vår gamle bondekultur, 1951, bd. 1, s. 296
- Norsk folkekunst, 1953, s. 17, 57 (ill.)
- Eit skåp - og ei kvinne, Årbok for Gudbrandsdalen, 1953, [u.s.]s. 58-63 (ill.)
- Norsk Biografisk Leksikon, 1958, bd. 13, s. 514
- Norsk allkunnebok, 1959, bd. 9, spalte 1151
- Bygdakunstnarar og handverkarar, Skjåk kommune (utg.): Skjåk, 1966, s. 145-49
- Aschehougs konversasjonsleksikon, 1971, bd. 17, spalte 388
- Norsk treskurd, 1972, s. 147, 154-55 (ill.), 158
- Gudbrandsdalen, 1974, s. 230-31 (ill.), Bygd og by i Norge
- Folkekunst i Norge, 1975, s. 141-42
- Kunst og Kultur, 1975, s. 170
- Norges kunsthistorie, 1977, s. 80, 84 (ill.), 100
- Sunnmøre museum årbok, 1978
- Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1980, bd. 10, s. 546 (ill.)
- Norges kulturhistorie, 1980, bd. 3, s. 282-83 (ill.)
- Norges kunsthistorie, 1982, bd. 3, s. 351, 354 (ill.), 359
