S. vokste opp på Nigard Skjåk som yngste sønn. Hans eldre bror overtok garden i 1763, mens han selv noe senere drev underbruket Teigum. Derfra skal han ha fått navnet T., men han ble også kalt "Skjåk-Ola". T. var en av de dyktigste og mest særpregede treskjærere i Gudbrandsdal, og må regnes som en av opphavsmennene til den tradisjonelle stueinnredning i Nord- Gudbrandsdal. Den kunne bestå av framskap, kroskap, blandstampbenk, handklekast, høgsetehylle, langhylle over klevedørene, vindusposter og listverk, alt prydet med utskårne akantusranker og høvlede profiler. Et eksempel er stueinnredningen fra to garder i Skjåk, nå på Bjørnstadtunet (1784, De Sandvigske Samlinger, Lillehammer). Karakteristisk for skapene er gode proporsjoner og en livlig og variert plastisk akantusskurd, gjerne malt i kraftig rødt, gult og blått, som på et framskap fra Klones, Vågå (1783, Kunstindustrimuseet i Oslo). T. hadde en stor produksjon og var bl.a. også kjent for sine vakre kirkesleder. Noe kirkearbeid fikk han aldri anledning til å utføre.