Liv og virksomhet

G. måtte først utdanne seg som arkitekt ved høyskolen i Dresden, før han kunne få begynne å male. Sin første undervisning fikk han imidlertid hos den gamle Dresdenmaleren August Reinhardt og samtidig fikk han anledning til å kopiere bilder av Jacob Ruisdael og Meindert Hobbema i galleriet i Loschwitz. Han mottok også impulser fra Ludvig Richters naivisme. Etter vinteren på Tegneskolen under Chr. Krohg, malte han våren med Frits Thaulow i Slottsparken og ved fiskebryggen.

Under senere opphold i utlandet fikk G. dessuten kontakt med bl.a. Arnold Böcklin i Firenze våren 1884, Jean Francois Millet i Barbizon sommeren 1885, sammen med de svenske malerne Oscar Björck og Georg og Hanna Pauli. I München hadde han kontakt med Arne Garborg, Jahn Ekenæs, Sigurd Lilloe og en rekke tyske forfattere og malere. Fra 1890 bosatte han seg atter i Norge, først i Fredrikshald, fra 1895 i Kristiania, hvor han var meget aktiv innen byens kunst- og kulturinstitusjoner. G.s maleriske formspråk forble uforanderlig naturalistisk, og motivene var de idylliske landskaper, genrebilder, interiører og enkle hverdagssituasjoner. Han har også tegnet mønstre til sølv- og emaljearbeider, og stiliserte illustrasjoner.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Petronelle Maren Olava Stang
  • Bernhard Fredrik De Lange-Geelmuyden, sivilingeniør, gassverkbestyrer

Gift med

  • Würthemberg, 1885 med Bertha Piston

Utdannelse

Elev av Carl August Reinhardt i Loschwitz 1879; Den kgl. Tegneskole under Chr. Krohg 1880–81; Kunstakademiet i Karlsruhe under Gustav Schönleber og Hermann Baisch 1881–84; elev av Olav Rusti i Maulbronn, Würtemberg 1885; Académie Julian i Paris under William Adolphe Bouguereau, Jules Lefebvre og Tony Robert Fleury vinteren 1885; malte i Barbizon sommeren 1885.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

København 1872; Dresden 1877–80; Karlsruhe 1881-84; Italia våren 1884; Maulbronn, Würthemberg 1884–85; Paris og Barbizon 1885-86; München 1888–90; studiereise i Nederland 1925.

Stillinger, medlemskap og verv

G. var konservator og bibliotekar ved Kunstindustrimuseet i Kristiania 1895–1900; inspektør og sekretær i Oslo Kunstforening, Høstutstillingen, Oslo og Bildende Kunstneres Styre 1908–28; sekretær ved Statens Kunstakademi, Kristiania 1909–28.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Aalesunds Faste Galleri

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1884
  • Høstutstillingen, Oslo, 1888
  • Høstutstillingen, Oslo, 1892
  • Høstutstillingen, Oslo, 1894
  • Høstutstillingen, Oslo, 1896
  • Høstutstillingen, Oslo, 1898-1899
  • Høstutstillingen, Oslo, 1903-1904
  • Høstutstillingen, Oslo, 1908-1920
  • Høstutstillingen, Oslo, 1925-1928
  • Oslo Kunstforening, 1912
  • De anonymes utstilling, Christiania Kunstforening, 1913
  • Vårutstillingen, Christiania Kunstforening, 1914-1916
  • Vårutstillingen, Christiania Kunstforening, 1918
  • Den norske kunstutstilling, Göteborg, 1915
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1932

Separatutstillinger

  • Kristiania, 1897-10

Eget forfatterskap

  • Lærebok i linearperspektiv, Oslo, 1919
  • Oljemaleriets teknikk, Oslo, 1926

Litteratur

  • Tidens Tegn, 22.06.1918
  • Socialdemokraten, 15.03.1922
  • Kunst og Kultur, 1923, s. 128
  • Haug, K., i Aftenposten, 21.06.1928
  • Morgenposten, 22.06.1928
  • Bestum, Oslo, 1948, s. 106
  • Thorsen, O.W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1961-1972, bd. 3, register s. 969, (red.)

Arkivalia

  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv