A. var tre år gammel da familien flyttet fra Stavanger til Bodø, hvor A. vokste opp. Selv regnet han seg som nordlending, og hans kunst er for en stor del knyttet til denne nordlige landsdel. A. kom til Kristiania i 1908 og begynte sin kunstneriske utdannelse i 1909. Han debuterte på Høstutstillingen i 1912 med Gammel Stall og hadde sin første separatutstilling i 1913. I 1914 var han en av "De 11 frie unge kunstnerne" hos Blomqvists Kunsthandel, og samme år deltok han på Jubileumsutstillingen. I løpet av disse to årene hadde A. skaffet seg et navn som kunstner. Avisanmeldelsene var positive, selv om de fleste kritikerne påpekte at han ennå var for sterkt avhengig av andre kunstnere som Edvard Munch, Jean Heiberg og Bernhard Folkestad. Jappe Nilssen i Dagbladet var den av kritikerne som mente A. var den største maleren som hadde fremstått de siste år. Det gjaldt bare å frigjøre talentet, finne sin egen form. Først i 1927 i forbindelse med en utstilling hos Blomqvists Kunsthandel, kunne Jappe Nilssen skrive at disse forhåpninger langt på vei var blitt innfridd. Etter de mange eksperimenterende år var det særlig oppholdet i Paris som ledet A. inn på nye veier. Dette gav seg utslag i et sikrere motivvalg, en mer gjennomarbeidet form og større følsomhet for fargenes uttrykkskraft. Hans motivkrets var landskap, portretter og stilleben. I de følgende år holdt A. stadig utstillinger rundt om i landet. Kritikken var ofte velvillig, men stadig påpekes den store ujevnhet, særlig i forbindelse med de større maleriene. Best er A. som tegner og grafiker i det lille format. A. bodde en del i Nord-Norge, bl.a. i Lofoten i 9 md. i 1949. Fra begynnelsen av 1930-årene var han bosatt i Åsgårdstrand. Ved sin 95-års fødselsdag var han bosatt på Gannesta, Borre i Vestfold.
Han drev malerskole i Oslo 1922–26, dessuten i Horten og i Tønsberg. Han har også skrevet noveller og en roman, Julius den enfoldige, som han debuterte med i Oslo 1946.