L. vokste opp i Harstad. Han utdannet seg først i hagebruk på gartnerskolen i Levanger, fikk praksis som anleggsgartner i Danmark og Tyskland, og tenkte på å bli landskapsarkitekt. I perioder arbeidet han ved en psykiatrisk avdeling og i et hjem for psykisk funksjonshemmede. I 1966-67 besøkte han en rekke land i Midtøsten: Libanon, Egypt, Israel, Syria, Jordan. Avgjørende for hans virksomhet som kunstner ble året 1968–69 på Røros, der han arbeidet med keramikk. Her våknet imidlertid interessen for grafikken, og siden har han utelukkende dyrket denne kunstart.
L. debuterte på Høstutstillingen i 1972 med det subtile, teknisk raffinerte blad Under knapphätens kalla stierna (Nasjonalgalleriet, Oslo). Atskillig oppsikt vakte hans første separatutstilling i 1974, med koldnålraderinger som viste stor teknisk dyktighet. Kunstneren sier selv at han foretrekker koldnål fordi teknikken er enkel og samtidig krevende, og han er avhengig av å kjenne motstanden i det materiale han arbeider i. Tematisk viste utstillingen en skarp og utfordrende profil. Grunntonen var dyster, ofte makaber, med halvt oppløste eller gjennomsiktige menneskekropper, kranier, knokkelhender og muskelbunter, vrengebilder av en ond verden preget av angst og innestengt fortvilelse. Figurene er tett sammenfiltret, forvridde og kjempende. Et hovedverk er Narrenes skip (1976), grotesk uttrykksfullt i sin form, men med en hel og sluttet billedvirkning. Hans komposisjoner har ofte litterære minnelser (Ungen til Rosemary, 1974 ) eller temaene får med sine suggestive titler en halvt novellistisk utforming. I serien 6 små runde brev (1976) kommer mykere stemninger til uttrykk. To komposisjoner fra 1982, Et lite samfunn og Reisebeskrivelse, viser igjen tett sammentrengte figurgrupper med vekt på det groteske og gnom-aktig forvrengte. L. har deltatt mye i kunstnernes organisasjonsarbeid. I de tidlige 1970-årene var han med på å danne kunstnergruppen Frysja i Oslo.
