R. arbeider i et konsekvent figurativt formspråk, og må regnes som representant for den klassiske linje i etterkrigstidens skulptur. Med sin håndverksbakgrunn har det vært naturlig for R. å arbeide i forskjellige materialer, jern, kobber, messing, stein og isopor, men mest fortrolig er han med leire og gips. Uansett materialvalg utmerker R. seg ved teknisk dyktighet. I 1960-årene arbeidet han hovedsakelig med portretter og hoder. Han debuterte på Høstutstillingen i 1955 med Guttehode (brent leire) og på den store skulpturutstillingen i Billedhuggerhuset, Oslo 1968, viste han et portrett av Nils Kærup Bjørneboe. Steinhugger (aluminiumsbronse 1971, Nasjonalgalleriet, Oslo) kan stå som eksempel på hans gode karakteriseringsevne og de tidligere arbeidenes kraftige, levende overflatebehandling. Etter hvert spores en utvikling mot forenkling i overflatebehandlingen. Halvfiguren Martine (bronse 1976, Nasjonalgalleriet) har en innadvendt ro som understrekes av torsoens kurvede linjer og samlede bevegelse. Helt fra guttedagene har R. vært opptatt av å tegne dyr, og interessen for dyreskulpturer har vært stigende. En opplevelse av Marcus Aurelius-statuen på Capitol ble grunnleggende for ham. Hestehoder, små og store hestefigurer utgjør fra midten av 70-årene en stor del av hans produksjon. Mest kjent er hans monument Traverhest (bronse 1981) på Bjerkebanen, Oslo. R.s tegninger er realistiske studier, utført med grundighet og presisjon, hvor det nøkternt redegjøres for former, volum og funksjoner. De tegninger han har vist på sine utstillinger er anatomiske studier, akter og dyrestudier, mange må oppfattes som forstudier til skulpturer. R. er en kjent medaljekunstner. Hans form kan her virke noe stiv i forhold til friskulpturene. Han har også laget litografier, hovedsakelig med hestemotiver.