Faktaboks

Odd Tandberg
Født
16. april 1924
Død
13. februar 2017

I akademitiden og i årene fremover mot sin første separatutstilling i 1950 malte T. bilder med et samfunnskommenterende innhold. Stilen var halvt formalistisk og halvt ekspresjonistisk. T. fulgte tradisjonen etter Reidar Aulie og Arne Ekeland. Andre malerier fra denne tiden var influert av Paul Klee, Joan Miró og Vera Nilsson. I slike malerier, som formidler et naivt eller primitivt tegnspråk, er den fabulerende stilen og røffheten i utførelsen typiske kjennetegn. Billedinnholdet kan ligge på grensen til det symbolske. Etter hvert forenklet T. sitt formspråk, og i perioden 1948-50 eksperimenterte han med et abstrakt, geometrisk flatemaleri. Komplementærfarger og billedflatenes inndeling i vannrette og loddrette skillelinjer preger komposisjoner av denne typen. I 50- og 60-årene videreutviklet T. det geometrisk-abstrakte formspråket. Spesielt var han opptatt av planforskyvninger og flater som åpnes og lukkes. De nonfigurative bildene, som ofte er holdt i svart, hvitt og grått, ble utført med olje- eller lakkfarger. Glatte overflater og skarpe konturer understreket den puristiske holdningen. Den svenske konkretisten Eric H. Olson og enkelte franske malere synes å ha tjent som T.s forbilder. I 1962 begynte T. å bruke nye farger, som i konsistens ligner på en sementblanding med kornet overflate. Slike malerier, med stofflige kontraster, ble murt opp med kniv. De senere årene har T. frigjort seg fra den geometriske strengheten. De objektive, geometriske grunnformene, som T. rendyrket i yngre år, oppløses gradvis til fordel for subjektive innfall og mønstre. Kunstnerens formspråk i 70- og 80-årene er fremdeles ikke-forestillende, men preges i større grad enn tidligere av fri fabulering på grunnlag av naturinntrykk.

T. kom med fra starten av i de monumentale utsmykningsoppgavene som arkitekt Erling Viksjø tok initiativet til i 50-årene. Her står Regjeringsbygget og Norsk Hydros kontorbygg i Oslo sentralt. Sammen med ingeniør Sverre Jystad hadde Viksjø utviklet en ny fasadetekstur, naturbetongen, som fremkom ved at småstein (singel) ble støpt ned i betong under trykk. Sementoverflaten kunne dermed vaskes eller sandblåses. Som medium for kunstneriske utsmykninger førte denne teknikken til et fullstendig sammenfall mellom bilde og materiale. Dessuten ble utsmykning og arkitektur samordnet i et enhetlig uttrykk. Denne arbeidsprosessen, med deltagelse allerede på byggestadiet, den nære tilknytningen til arkitekturen og bruken av moderne teknologi stemte godt overens med T.s egne kunstneriske holdninger. I Regjeringsbygget, hvor T. samarbeidet med Carl Nesjar, Inger Sitter og Tore Haaland, tegnet og sandblåste han abstrakte komposisjoner direkte på veggen i naturbetong (1957-58). Til Norsk Hydros kontorbygg utførte T. to frittstående parkmurer (1959-62) i steinmosaikk (kongloteknikk). Denne teknikken var også utarbeidet av Viksjø, og den består i at naturstein, som kunstneren hentet i Larvik-distriktet, ble støpt ned i betong, skåret rett og slipt i plan. Naturbetong, vanlig betong og steinmosaikk ble T.s viktigste materialer i den lange rekken av nonfigurative utsmykkingsoppdrag, som han gjennom årene har gjennomført for landets kommuner, staten og det private næringsliv. I årene 1960-64 begynte han å lage nonfigurative friskulpturer i naturbetong. Typisk for T.s skapende virksomhet er den litt designer- eller arkitektinspirerte arbeidsdelingen. Skulpturer av denne typen ble som regel støpt seksjonsvis i plater og deretter montert. Som materialkunstner har T. alltid funnet det interessant og utfordrende å ta uvante materialer i bruk. Det gjelder særlig ulike betong- og plastprodukter. Denne åpenheten omfatter også nye tendenser og kunstkategorier. I annen halvdel av 60-årene begynte T., som den første i Norge, å utforske den kinetiske kunstens visuelle og mekaniske virkemidler. Under innflytelse fra Eric H. Olson, Victor Vasarely og Julio Le Parc skapte han en rekke originale kunstverker, hvor han manipulerer med lys, farge og bevegelse. Spesielt bør hans monitorlignende lyskasser med elektromotorer nevnes. I disse roterer glassplater eller -staver som avgir filtrert lys. På denne måten skapes det et stadig skiftende synsbilde med koloristiske variasjoner. Som grafiker har T. syslet med teknikken litografi, serigrafi og metalltrykk. Både alder og idealer knytter T. til den abstrakte pionergenerasjonen fra 50-årene. Derfor har den dekorative organisering av form, farge og overflate alltid vært et ledende prinsipp i hans kunst. Nettopp gjennom det mandige uttrykk og den ornamentale enkelhet og ro har han forfektet sin personlige tolkning av den nonfigurative estetikk. For øvrig bør T.s allsidige produksjon og faglige innsikt i utsmykkingskunstens forhold til arkitektur og sosialt miljø fremheves.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Arthur Tandberg
  • Regine Christensen

Gift med

  • Elen Grøn-Hansen (1921 - 2010)

Bosatt (pr 1982-1986)

  • Ås

Utdannelse

  • Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1942-45
  • Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold og Per Krohg 1945-46

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Unge Kunstneres Samfunn-stipend 1949, -51
  • 3%-fondets stipend 1952
  • Statens 3-årige arbeidsstipend 1962, -71, -75
  • Statens garantiinntekt fra 1977
  • Studiereiser til Spania, Portugal, Italia og Frankrike

Stillinger, medlemskap og verv

  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
  • Medlem av Utsmykningsfondet for nye statsbygg 1982-84
  • Konsulent for utsmykningen Sentralbanestasjonen i Oslo fra 1984

Priser, premier og utmerkelser

  • Belønnet i skulpturkonkurransen om Johan Svendsens plass 1978

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Leilighetsutsmykninger (sammen med Ludvig Eikaas, Gunnar S. Gundersen, Carl Nesjar, Sverre Fehn, Geir Grung), Oslo sentrum (diverse materialer 1950)
  • 4 veggdekorasjoner, Regjeringsbygget, trappeavsatsene, Oslo (sandblåst naturbetong 1957-58)
  • Relieff, Gjøvik Sparebank (naturbetong 1958)
  • Veggdekorasjoner, Norges landbrukshøgskole, trappehall i Fellesbygget, Ås (akryl på mur 1959)
  • Design til sceneteppe, Sandvika kino, Bærum kommune (teppe 1959)
  • Relieff, M/S Kong Olav V (kobber 1959)
  • To frittstående parkmurer, utsmykning og vannanlegg, Norsk Hydro A/S, i parken, resepsjonen, lysgården, Oslo (steinmosaikk 1959-62)
  • Relieff, Stavanger Sparebank (naturbetong 1960)
  • Relieff, Posthuset i Sandefjord, inngangsparti (naturbetong 1962-63)
  • Monumentalt relieff, Jernbanetorget T-banestasjon, Oslo (betong 1962-65)
  • Veggutsmykning, Lillehammer kino, vestibyle (steinmosaikk 1964)
  • Monumentalskulptur, Norrby boligfelt, Borås, Sverige (naturbetong 1964)
  • Relieff, Borås Tinghus, Sverige (betong 1964)
  • Utsmykning av korvegg, alter, prekestol, døpefont, Nordseter Fjellkirke ved Lillehammer (metallbetong, tre 1964)
  • Relieff, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, hovedkontor, Oslo (steinmosaikk, naturbetong 1965)
  • Relieff, Vinmonopolet A/S, kantine, Hasle i Oslo (naturbetong, La Dalle-glass 1965)
  • Veggutsmykninger, Elkem A/S, hovedkontor, Oslo (steinmosaikk, metallbetong 1965)
  • 2 veggrelieffer, 1 veggutsmykning, Standard Telefon og Kabelfabrik A/S, vestibyle, Oslo (sandblåst naturbetong, steinmosaikk 1966)
  • Veggutsmykning, skulptur, Elektrokjemisk A/S, hovedkontor, Oslo (steinmosaikk, aluminium 1967)
  • Skulptur, Raufos Ammunisjonsfabrikk (aluminium 1967-70)
  • Relieff, Brage-Fram, vestibyle (Storebrand-Norden), Oslo (betong 1968-71)
  • Relieff, Stavanger kommunes administrasjonsbygg, Stavanger nye svømmehall (betong 1970)
  • Fontene, atriet på Sykepleierskolen, Aker sykehus (naturbetong 1971)
  • Relieff, krusifiks på korvegg, Kortedala kirke, Göteborg (naturbetong, smijern 1972)
  • Dekorasjoner/scenografi til Terje Rypdals opera Orpheus og Evridike, Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser (diverse materialer 1972)
  • Rislefontene, Universitetet i Bergen (betong 1972)
  • Skulptur, Ås ungdomsskole (malt stål 1972-73)
  • Skulptur, Nordseter skole, Oslo (eloksert aluminium 1973)
  • Relieff, Borås Kulturhus, Sverige (betong 1973)
  • Kinetikk, Borås Konstmuseum, meditasjonsrom, Sverige (diverse materialer 1973)
  • Relieff, Ungdomsskolen, svømmehallen, Hov i Land (betong 1973-74)
  • Relieff, Fagernes rådhus (naturbetong 1980)
  • Utsmykning korridorer, takdekorasjon i kantinen, Ullevål sykehus, Laboratoriebygget, Oslo (serigrafi på vinyl, rustfritt og malt stål 1980)
  • Utsmykning korridorer, veggmaleri i møterom, Statens Kontorbygg, Helsfyr, Oslo (serigrafi på vinyl, maling 1982-83)
  • Skulptur, Oslo kommunes parkeringshus, Christian Krohgs gt. (malt stål 1983)
  • Skulptur, Fagernes Telebygg (stål 1984)
  • Skulptur, Ås rådhus (stål, bronse 1985)
  • Relieff, utsmykning inngangsdør, Nordisk Kultursenter, Stockholm (kobber, rustfritt stål 1985)
  • Nasjonalgalleriet
  • Bergen Billedgalleri
  • Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser
  • Borås Konstmuseum, Sverige
  • Arkivmuseum, Lund
  • Riksgalleriet
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Norsk kulturråd
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Ås Kunstforening
  • Stavanger kommune
  • Norges Bank
  • Stockholm Stad

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1945
  • Høstutstillingen, 1947
  • Høstutstillingen, 1950-1951
  • Høstutstillingen, 1954
  • Høstutstillingen, 1957-1958
  • Høstutstillingen, 1960
  • Høstutstillingen, 1962-1964
  • Høstutstillingen, 1966-1968
  • Høstutstillingen, 1972
  • Høstutstillingen, 1974
  • Høstutstillingen, 1980
  • Ung norsk konst, 1950-1951
  • 5 malere, 1955
  • Missão internacional de arte da Povoa de Varzim, 1955
  • Unge Kunstneres Samfunn jubileumsutst., 1957
  • Terningen, 1959
  • Unga norrmän, 1959
  • Unga norrmän, 1959
  • Eight Painters from Norway, 1961-1962
  • Eight Painters from Norway, 1961-1962
  • Nordisk utst., 1963
  • Kunst i betong og Norges representasjon på biennalen i São Paulo, 1965
  • Kunst i betong, 1965
  • Biennalen i São Paulo, 1965
  • Nordisk utst., 1968
  • Nordisk kunst, 1969
  • Synspunkter, 1969
  • Lys og bevegelse, 1969
  • Lys og bevegelse, 1969
  • Unge Kunstneres Samfunn Vårutst., 1970
  • Dette betyr noe i Norge, 1970
  • Dette betyr noe i Norge, 1970
  • Dette betyr noe i Norge, 1970
  • Dette betyr noe i Norge, 1970
  • Universitetsutsmykkerne i Bergen, Festspillutst., 1970
  • Visuelt, 1970
  • Visuelt, 1972
  • Visuelt, 1974
  • Visuelt, 1977
  • 36 norske kunstnere, 1971
  • Fire i ett. Ny kunst i Oslo, 1972
  • Skulpturfestival, Samlaren, 1972-1973
  • Nordisk utst., 1979
  • Plast i kunst, 1981
  • 50-årene et gjennombrudd, 1982
  • 14 malere, 1982
  • Tid og rom, 1984

Portretter

  • Tegning utført av Gunnar S. Gundersen gjengitt i R. Revold: Norges billedkunst, Oslo 1953, bd. 2, s. 313

Eget forfatterskap

  • Tor Hoff - i sterke krefters vold, 1984, s. 57–58

Litteratur

  • Bonytt, 1950, nr. 6–7, s. IX
  • Bonytt, 1959, nr. 3, s. 51 (ill.)
  • Bonytt, 1965, s. 12–13, 19–21
  • Bonytt, 1966, s. 4, 68
  • Aftenposten, 11.02.1950, (ill.)
  • i Dagbladet, 17.02.1950
  • i Morgenposten, 18.02.1950
  • i Morgenbladet, 20.02.1950
  • i Adresseavisen, 19.09.1950
  • i Nidaros, 22.09.1950
  • i Dagsavisa, 26.09.1950
  • Kunsten idag, 1958, hefte 46 s. 41, 44–45 (ill.)
  • Kunsten idag, 1962, hefte 62 s. 46
  • Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 52
  • Kunsten idag, 1973, hefte 104 s. 30 og hefte 105–106 s. 85
  • Konstrevy, 1958, nr. 3, s. 120 (ill.)
  • Moderne norsk kunst, 1959, s. 29, 35, 37, 46, 51, 107, 109, 116 (ill.), særnr. A5 - meningsblad for unge arkitekter
  • Unga norrmän, Paletten, 1959, nr. 1, s. 22 (ill.)
  • St. Hallvard, 1959, nr. 1, s. 28 (ill.)
  • Byggekunst, 1959, nr. 1, s. 19, 22 (ill.)
  • Byggekunst, 1964, nr. 7, s. 180 (ill.)
  • Byggekunst, 1966, nr. 1, s. 22, 26 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, nr. 4, s. 98–101 (ill.)
  • Byggekunst, 1979, nr. 3, s. 181–83 (ill.)
  • i Fredriksstad Blad, 30.01.1960
  • Streiftog og glimt, 1960, register
  • i Morgenposten, 27.08.1962
  • i Morgenposten, 03.09.1964, (ill.)
  • i Verdens Gang, 29.08.1962
  • i Arbeiderbladet, 08.09.1962
  • i Arbeiderbladet, 05.09.1964
  • For den bildende kunst, 1963, register s. 163
  • Betongen i dag, 1965, nr. 1 og nr. 6, s. 320–25
  • Kunst i betong, 1965, s. 20–21, 42–46 (ill.)
  • Vår Bostad, 1965, nr. 11 (forsideill.)
  • Kunst i betong, Louisiana Revy, 1965, nr. 4, s. 32–34
  • Kunst i betong, Louisiana Revy, 1983, nr. 1 s. 24 (ill.)
  • i Drammens Tidende, 25.10.1963
  • Buskeruds Blad, 25.10.1963
  • Kunst unserer Zeit, Malerei und Plastik, 1966, register s. 320, pl. 172
  • Norsk kunst i dag, 1967, register (ill.)
  • Concrete Quarterly, 1967, nr. 74, s. 5, 18–19 (ill.)
  • Svenskt Konstnärslexikon, 1967, bd. 5, s. 393–94
  • Norsk skulptur i femti år, 1969, register s. 321 (ill.)
  • Arbeiderbladet, 18.10.1969, (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910-1967, 1971, s. 135, 251
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 64, 193
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 66
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 195
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 143
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 28, 107, 121
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 62, 177, 185
  • Kunst og Kultur, 1981, s. 109
  • Nytt fra Universitetet i Bergen, 1972, nr. 15
  • Noen nyere utsmykninger i Oslo, Kunsten idag, 1973, s. 64
  • Cement och Betong, 1972, nr. 3, s. 2 (ill.)
  • Bildkonsten i Norden, 1973, bd. 5, register (ill.)
  • Phaidon Dictionary of twentieth-century art, 1973, s. 379
  • F 15 Kontakt, 1975, nr. 5, s. 8 (ill.)
  • F 15 Kontakt, 1978, nr. 11 s. 13 (ill.)
  • Verdens Gang, 24.10.1975, (ill.)
  • i Arbeiderbladet, 06.11.1975, (ill.)
  • i Aftenposten, 06.11.1975
  • i Arbeiderbladet, 06.11.1975
  • i Dagbladet, 07.11.1975
  • Hordaland og Bergen, 1976, Bygd og by i Norgeregister
  • Le béton dans l'art contemporain, 1977, s. 31, 45, 86 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, 1977, register
  • Kunst hører hjemme her, 1978, s. 8–9, 16 (ill.), 34, Universitetet i Bergen
  • Norsk kunst i bilder, 1978, bd. 2, register (ill.)
  • Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-65, 1978, register (ill.)
  • i Dagningen, 17.09.1979, (ill.)
  • i Sunnmørsp, 01.11.1979
  • i Norsk maleri 70-tallet, 1980, register (ill.)
  • Kunstnernes Hus 1930-1980, 1980, s. 178
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 11, s. 498
  • Norsk malerkunst, hovedlinjer gjennom 200 år, 1981, register
  • i Morgenbladet, 31.01.1981
  • Akershus Amtstidende, 06.02.1981, (ill.)
  • 50-årene - et gjennombrudd, 1982, nr. 4, s. 8, 10, 15, 17–18, 44, 47, 107 (ill.), katalog, Prismainformasjon, Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser
  • Gunnar S. Gundersen, 1982, s. 7, 29
  • i Norges kunsthistorie, 1983, bd. 7, register (ill.)
  • i Norske billedhoggere i dag, 1983, s. 16