maler og grafiker

Odd Nerdrum

Faktaboks

Født
8. april 1944
Fødested
Helsingborg, Sverige

Morgen. 1973. Digitalt Museum

av /Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Trygd. 1973. Digitalt Museum

av /Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Selvportrett. Digitalt Museum

av /Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Blant de 7 unge malere som i 1964 var invitert til juniutstillingen i Kunstnerforbundet, ble den tyve år gamle N. oppfattet som mest særpreget, med sine gammelmesterlig figurative, mørke malerier. Det var likevel da han i 1967 for første gang deltok på Høstutstillingen med bildet Ikaros (1967), at hans kunst og person ble betraktet med mer enn alminnelig oppmerksomhet. Da N. straks etter avholdt sin første separatutstilling i Kunstnerforbundets store sal, var debatten omkring ham igang, en debatt med atskillige forgreninger som gjennom 60- og 70-årene har nedfelt seg i media. N.s store, mørkstemte lerreter og sterkt følelsesladede komposisjoner griper tilbake til 1500- og 1600-tallets portretter, allegorier og kirkekunst. Han henter komposisjoner fra Caravaggio og Rembrandt, benytter barokkens kraftige punktbelysning (chiaroscuro) og en mørk koloritt med enkelte innslag av sterke lokalfarger. N.s kunst ble av mange betraktet som et særegent norsk fenomen; en romantisk-realistisk protest mot en aldri fullt akseptert nonfigurativ modernisme, eller den kunne sees som en særpreget stil-romantisk ytring innenfor en internasjonal ny-realisme-trend. For N. selv har imidlertid den eldre kunstens motivmessige og maleriske muligheter vært det vesentlige for tolkning av kunstnerens samtid. På utstillingen Romantikk, som presenterte figurativ kunst fra 1960-årene i Oslo Kunstforening 1970, var han den sentrale og fikk stor publisitet med maleriet Amputasjon (1968, ny versjon 1972–75). N. profilerte seg her markant i forhold til "ny-romantikerne" med deres lyriske naturstemninger, de han fra først av ble sammenlignet med. I Amputasjon skildres nitid og med understrekning av det makabre, et offer for trafikkdøden, med tydelige allusjoner til 1600-tallets martyrfremstillinger. Som motiv for sine store lerreter velger N. ofte en sosialt engasjert realisme med temaer som isolasjon, overgrep og maktmisbruk. I Trygd (1973, Nasjonalgalleriet, Oslo) avbildes mange eldres trøstesløse tilværelse; det sosiale oppbud ved et nervøst sammenbrudd vises i Innleggelsen (1975). Nitid malte rekvisitter gir tidskoloritt og betoner det objektivt registrerende.

N.s intensjon om å fremstille allmenngyldige menneskelige situasjoner, helst i maksimale uttrykk, har gjennom 70-årene ført ham nærmere de historiske forbildenes patos og drama. Arrestasjon (1976, utlånt Chateau Neuf) fremstiller en arrestasjon og fastholder selve arrestasjonsøyeblikket. Valg av komposisjon og lyssetting henspeiler på et tradisjonelt motiv i kristen billedtradisjon: Kristi pågripelse. Realismen i fremstillingen står her i lite samsvar med det objektivt situasjonsbeskrivende. N.s interesse for og fremstilling av selve menneskekonflikten - løsrevet fra hendelsenes videre moralske eller politiske sammenheng - har utløst heftige avisdebatter, fortrinnsvis når motivene tolker kontroversielle samtidshendelser som i det 9m2 store maleriet Mordet på Andreas Baader (1977–78). Figurgruppen er her komponert over et andreaskors med offerets desperate ansikt i skjæringspunktet. Det nesten nakne legemet belyses skarpt i en stummende mørk fengselscelle, som i en komposisjon av Caravaggio; 15- og 1600-tallets martyrskildring med alle dens dramatiske virkemidler er benyttet til å formidle kunstnerens versjon av en samtidshendelse. N. betrakter selv som sitt foreløpige hovedverk Flyktninger på havet (1979–80, Hessisches Landesmuseum). Det over 5 x 3 meter store atelierbildet fremstiller vietnamesiske båtflyktninger som et scenetablå, med minimale referanser til tid og sted. I lysstråler fra en begynnende soloppgang eksponeres mennesker i forskjellige aldre, positurer og forfatninger. Temaet er flyktningproblemet som evig menneskekonflikt, her utført i en billedtradisjon fra Géricaults Medusas flåte (1819). I sitt stilhistoriske maleri har N. gjennom 70-årene fått flere etterfølgere, og man kan i en viss utstrekning tale om en Nerdrumskole.

Parallelt med de store figurkomposisjonene har N. utført landskapsbilder, flere med motiv fra Stavern. Disse synes inspirert av 1800-tallets friluftsmaleri, og skiller seg ut fra figurkomposisjonene i fargebruk og stemningsinnhold. En viktig del av N.s produksjon er portretter, der han ofte har nådd sine mest vellykkede resultater. Klesdrakten fremstilles gjerne som tidløse gevanter f.eks. i det sterkt Rembrandt-inspirerte Portrett av Klodvig (1978). Figuren står i mørke, men ansiktet og en fremstikkende del av pelsvesten er skarpt belyst. N. har utført en rekke selvportretter som følger i Rembrandts tradisjon med geniets ensomme selvavsløringer gjennom sitt speilbilde. Selvportrett med slåbrok (1977) i trekvartfigur formidler også noe av forbildets storhet og drama. En kavalkade av selvportretter ble vist i Galleri Tanum, Oslo i 1980. Mange akt- og portrettstudier foruten figurkomposisjoner har N. dessuten utført i kulltegning. Figurscener er også utført som litografier.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg