G.s navn er uløselig knyttet til Porsgrunds Porselænsfabrik. Etter Statens Håndverks- og Kunstindustriskole kom hun direkte til Porsgrunn etter påtrykk fra Thor Kielland og Jakob Prytz. De var på den tiden de ledende krefter i Foreningen Brukskunst og var glødende opptatt av at norsk industri måtte ta i bruk kunstnere til å formgi sine produkter. G. begynte ved fabrikken høsten 1927, fra januar 1928 til 1945 var hun kunstnerisk leder. I denne tiden fikk hun gjennomført en gjennomgripende fornyelse og rasjonalisering av hele produksjonen fra servisene til de mer unikapregete produkter. Hennes arbeider er utformet i et funksjonalistisk formspråk. Gjenstandene er bygd opp over tilnærmet geometriske formelementer som sylindre, kugler, kjegler og terninger, og delene er satt sammen med en streng sans for symmetri og additiv sammenstilling av formelementer. I slutten av 1930-årene ble hennes formspråk, i pakt med den alminnelige stilutvikling i Europa, frodigere og mykere, og hun gjorde ofte bruk av S-formete konturer. G.s dekorer spenner vidt, fra nasjonal- og maskinromantiske motiver, sterkt stiliserte blomstermotiver til rand- og strekdekorer som fremhever gjenstandens form. Karakteristisk er geometriske felter med en farge som gradvis avtar i styrke. Hennes bruk av farger og fargesammensetninger som rødt, gult og sort, sort og gull eller blått og sølv var i høyeste grad ny og utradisjonell.
G.s funksjonalisme kan i blant virke utvendig modernistisk, men er som oftest uttrykk for en reflektert holdning overfor form- og dekorproblemer innen porselensindustrien.
G. stod i et nært forhold til Foreningen Brukskunst, og i den forbindelse deltok hun og vant premier i flere av foreningens konkurranser om utkast til forskjellige former for kunstindustri som tekstiler, tapeter, voksduker, glass og bokbind. Etter en konkurranse i 1930 tegnet hun to messehakler til Trondheim Domkirke. Da hun i 1945 sluttet på Porsgrunds Porselænsfabrik, startet hun eget keramikk-verksted i Oslo. Separatutstillingen i Kunstindustrimuseet i Oslo 1951 inneholdt vaser, krukker og fat med fortrinnsvis nonfigurativ dekor på en lys glasur og dessuten noen små figurer i chamotte og keramikksmykker. Kunstindustrimuseet kjøpte 3 bladformete fat.
