B.s første produktive periode som kunstner varte fra midten av 1880-årene fram til 1890. Hvert år når Høstutstillingen nærmet seg drog han til fots over Hemsedalsfjellene og videre til Kristiania med sine sammenrullete malerier samt blindrammer og store kvanta vossemat på ryggen. Etter at utstillingen var stengt vandret han den samme veien tilbake over fjellet til hjembygden. Omkring 1890–91 var B. syk og arbeidsufør et års tid. De følgende år konsentrerte han seg mer og mer om politisk arbeid, ble medlem av styret i Fylkesvenstrelaget og var fra 1892 styrer og utgiver av Vossebladet, som fra 1893 ble kalt Hordaland. I 1897 solgte han bladet og arbeidet deretter 25 år med oppfinnelser av automatiske pistoler, geværer og mitraljøser. I denne perioden bodde han mest i Kristiania og fikk i 1905 og senere, bevilgning fra Stortinget til sine eksperimenter. En tid arbeidet han ved våpenfabrikken på Kongsberg, ett år eksperimenterte han ved en instrumentfabrikk i Stockholm, og vinteren 1917-18 var han i Amerika. I 1921 flyttet B. tilbake til Voss og tok snart opp malingen igjen.
B.s solid gjennomarbeidete landskaper, portretter, folkelivsskildringer og interiører er preget av 1880-årenes naturalistiske oppfatning. Hans landskaper hadde ofte en blålig heltone mens portrettene, bl.a. av moren Brita B. og banksjef ved Voss Sparebank, Niels J. Lie, kunne virke noe tørre og overarbeidete. De var gjerne dypstemte med nesten svarte skyggepartier. B. utførte også en rekke tegninger og akvareller som gjennomgående hadde en friere og mer umiddelbar karakter enn oljemaleriene. I. de senere år ble B.s bilder preget av hans sterke interesse for de gamle tun, den særpregete natur og byggeskikk på Voss.
