D. debuterte på Høstutstillingen i 1897 med maleriet Aften. D.s motiver var landskaper og bypartier, av og til portretter og stilleben. Han malte i Telemark, rundt Oslofjorden, Gamlebyen i Fredrikstad, i strøket rundt barndomshjemmet i Professor Dahls gate i Oslo og i de senere år på Skåtøy.
Nasjonalgalleriets bilde Solnedgang (antagelig omkring 1900) er et stemningsmettet maleri, hvor en rødmende sol speiles i en stille elv. D.s malerier kan ha et visst dekorativt preg. Billedelementene blir ofte samlet i større flater med klare konturer. En sløret atmosfære hviler over landskapene og visker ut detaljene. Det er verken sol eller regn i bildene, men et mildt og diffust lys.