Liv og virksomhet

E. var assistent i ornament- og konstruksjonsklassen ved Den kgl. Tegneskole i Christiania 1852 - ca. 1855, og arkitektassistent i Nordland ca. 1862–66. Han hadde praksis i Drammen etter byens brann 1866, og praksis i Kristiania fra 1870. Bosatt hos sin bror i Stavanger fra 1910.

E. må regnes blant våre betydeligste arkitekter i 2. halvdel av 1800-tallet. Drammens rådhus (1866–71) er en toetasjes upusset teglbygning med pussede dekorative detaljer, krenellert hjørnetårn og takgesims, og to svakt fremspringende risalitter mot Torvet og Kirkegt. Med sine store, rundbuede vinduer og middelalderinspirerte detaljer er bygningen et godt eksempel på den tyskinspirerte "Rundbogen-stil". Rådhuset er tilpasset den nesten identiske brannvakten på den andre siden av Kirkegt., og sammen med Bragernes kirke for enden av gaten danner bygningene et av våre mest karakteristiske bypartier fra den romantiske historismens periode. I Josefinegt. og Gustavs gt. (Homansbyen) i Kristiania bygde E. i 1870-årene en rekke pussede teglvillaer. Fasadeutformingen er en blanding av klassisisme- og renessanseelementer og typisk for Berlinerskolen etter Schinkel. Hans Kristiania-leiegård fra samme periode har et lignende formspråk. I Nordland har E. bygd en rekke trekirker. Typisk er Hemnes (1872), en stor, panelt tømmerkirke med vesttårn og gotikk-inspirerte detaljer. Planen er en kombinasjon av åttekant og kors.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Christian Martin Eckhoff, prost (1792 - 1846)
  • Nicoline Johanne Luytkis (1796 - 1886)

Gift med

  • 1864-1865 med Maren Gerhardine Blix (f. 1828)
  • Sunnylven, 1869-1914 med Nicoline Ottilie Eckhoff (f. 1840)

Utdannelse

Elev av arkitekt Nebelong 1847 - ca. 1852 i forbindelse med arbeid på Oscarshall ved Christiania, hvor han bl.a. modellerte noen av de arkitektoniske sementornamentene 1850–52; elev av tømmermester Maurer 1848–49, samtidig som han var elev ved Den kgl. Tegneskole i Christiania; arkitekturstudier ved kunstak. i København 1853.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens stipend 1853; Studiereise til København ca. 1855–57.

Utførte arbeider

  • Drammen rådhus (1866–71)
  • Drammen Sparebank (1867)
  • Forsamlingshus Emmaus, Strømsø, Drammen (1876)
  • Villaer i Kristiania: Munkedamsv. 84 (1860)
  • Josefinegt. 12 (1872)
  • 34 (1877), 37 (1874–75) og 39 (1870–71)
  • Gustavs gt. 1 og 3 (begge 1871)
  • Lyder Sagens gt. 10, 12, 14 og 18 (alle 1879–80)
  • Uranienborg terrasse 5, 15, 16, 17 og 18
  • Leiegårder i Kristiania: Kirkegt. 10 B (1862)
  • Munkedamsvn. 61, 65 B og 67
  • Colbjørnsens gt. 2–6 (1873–79)
  • Mariboes gt. 6 (1876)
  • Observatoriegt. 9, 11, 12, 13, 14, 17 og 25
  • Huitfeldts gt. 45–49 (1883)
  • Riddervolds gt. 4 (1885) og 6 (1887)
  • Bygdøy alle 15 (1897- 99)
  • Skovvn. 22
  • Kirker: Leirfjord, Alstahaug i Nordland (1867)
  • Nordvik, Herøy i Nordland (1869)
  • Hemnes, Nordland (1872)
  • Nesna, Nordland (1880)
  • Gjemmestad nye, Gloppen i Nordfjord (1910)

Litteratur

  • Eckhoff, F., Familien Eckhoff i Norge gjennem 150 år, Oslo, 1935, s. 34-37, 60-61 og 67-68
  • Hamran, U., Homansbyen i hundre år, Byggekunst 1959, s. 189-96
  • Muri, S., Norske Kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 265
  • Thorson, O. W., Drammen, En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register s. 964
  • Tschudi Madsen, S., Rådhuset i Drammen. Historien om et tårn i det store spill, Vern og Virke, 1977, s. 1-12
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 77, 85, 98, 147, 154, 163, 183, 189, 196, 210, 241, 265 og 327
  • Teknisk Ukeblad, 1894, s. 354
  • Teknisk Ukeblad, 1895, s. 236
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 80, 140 og 263
  • Teknisk Ukeblad, 1898, s. 336 og 356, 1914 s. 476 (nekrolog)
  • Aftenposten, 28.09.1914, (nekrolog)

Arkivalia

  • Schnitler, C. W., udat biografisk manuskript om E., Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren
  • Hamran, U., Homansbyen 1858-1878. En studie i romantikkens villaarkitektur i Christiania,, Universitetet i Oslo, 1959, mag. avh., katalog s. 244–51, 255–57 og 259–61, mag. avh.
  • Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren