Den første opplysning om T. er fra Kbh. 1762: "Niels Nielsen Thaanning Mahler Svend her i Staden" søkte da om å utføre mesterstykke og bli opptatt i malerlauget uten å stå mesteråret. Søknaden ble avslått tross kongelig anbefaling. Samtidig sies at: "Niels Nielsen Thaaning af Vores Kongelig Residentzstad Kjøbenhavn skal have lært Mahler Professionen og siden arbeidet derved som Svend i 8te Aar." Det er også som malersvenn T. første gang nevnes i Norge. Entreprenøren for malerarbeidene i Kongsberg kirke fra 1764, Johan Diderich von Dram, var i København 1764 i forbindelse med taksering av arbeidene. T. ble ansatt som erstatter for E. G. Tunmarck. I 1766 skrev Dram: "1764, 5 July kom Niels Taaning til mig og arbeidet til denne Tiid d. 23 Martij l 22 Maaneder à 12 Rd." T. fikk altså samme lønn som Tunmarck hadde hatt. Deretter flyttet T. til Christiania hvor han fikk borgerskap som malermester 18. nov. 1766. Han skal også ha eid gård i byen.
Arbeidene T. utførte i Kongsberg kirke bestod av 24 mindre malerier, tre på alterveggen, resten under Kongestolen. Bortsett fra de fire evangelistene, malt som helfigurer i landskap, og enkeltbilder av Moses og Aron, Jesus og Maria, er motivene hentet fra Kristi liv, fra Bebudelsen til Nattverden. I overensstemmelse med pietismens milde religiøse syn er alle grusomme scener utelatt. Bildene bygger mer eller mindre på kobberstikk. De er lett og flytende malt med en litt usikker figurbehandling. Koloritten er varm og harmonisk med et dekorativt anslag, som føyer seg inn i kirkerommets dekorative helhet. Et portrett av Sogneprest i Sandsherred P. A. Flor (NF) er signert. Antagelig har T. også utført portrettet av Morten Thrane Brünnich, senere oberberghauptmann og direktør ved Sølvverket. I Chra. utfoldet T. en mangesidig virksomhet. N. A. Weinwich skrev 1829 at T. har: "decoreret med malerier nogle Værelser i Christiania, som ei skal være ilde". Det meste av dette er forsvunnet, men veggmaleriene i Morten Leuchs visittstue i Tollbugt. 13 (NF) kan attribueres T. De er malt i en varm perlende koloritt og viser havnescener basert på kobberstikk etter Joseph Vernets italienske og franske havnebilder. I 1773 stafferte T. en æresport som ble reist i Chra. ved prins Carl av Hessen og prinsesse Louises besøk. T.s verksted utførte også vanlig malerarbeid, og sommeren 1776 ble Akershus slottskirkes interiør pusset opp etter anbud, i perlegrått med berlinerblått listverk og marmorering på søyler og gesimser. Under dette arbeidet var T. syk, og han døde i 1779. Som håndverkskunstner hadde han et godt renommé. Jacob Nicolai Wilse omtalte ham i sine Reiseiagttagelser (1790) som "Vores Maler Tonning" og selv underskrev T. seg som "Kunst-Mahler". Han var en av de betydeligste kunstnere innenfor østlandets rokokkomaleri. Blant T.s elever var Peder Aadnes som fikk opplæring et par måneder i 1770. Som tegnelærer ved Krigsskolen la T. opp en krevende plan for tegneundervisningen. Weinwich har i sine arbeider fra 1811 og 1826 kalt kunstneren "Christian Tonning", noe som har ført til at C. W. Schnitler omtaler to personer, Christian og Niels T. Det er i dag ingen tvil om at disse navn viser til en og samme person.
