M. var ferdig utlært som malersvenn i 1850 og ble året etter innskrevet som elev ved Den kgl. Tegneskole. Her utførte han det lille, teknisk ufullkomne, men personlige portrettet av vennen Lars Hertervig (1851, Nasjonalgalleriet, Oslo). I 1852 ble M. hjulpet videre til kunstakademiet i København og året etter var han å finne i Düsseldorf, i perioden 1855–57 som elev av Gude. M. ble siden stort sett boende i Düsseldorf. Som landskapsmaler ser M. ut til særlig å ha hentet sine motiver fra reiser i de norske høyfjell, på Vestlandet og langs den svenske vestkyst. Fjordlandskap (1861, Nasjonalgalleriet) er et arbeid tydelig preget av Düsseldorfskolen, med kulisseaktige fjellformasjoner og en fiskerfamilie plassert som staffasje i forgrunnen. I 1873 vant M. medalje på Verdensutstillingen i Wien med bildet Lodshavn ved den svenske vestkyst. Her ligger horisonten høyt i billedflaten, et trekk som senere ble karakteristisk for hans produksjon. Nødhavn ved Lysekil (1874, Nationalmuseum, Stockholm) lider av atelierbildets vanlige svakheter med usammenhengende lysbehandling og en altfor overfylt komposisjon. Helhetsinntrykket blir hardt og broket. En oljeskisse i Nordiska Museet i Stockholm, forestillende et fiskeleie, viser også M.s pittoreske syn på motivet, selv om fargeholdningen her er mer homogen. M. ser ut til å ha nytt anerkjennelse i sin samtid, men han hadde liten evne til fornyelse og hans komposisjoner fikk etter hvert et stivt og rutinemessig preg.