Liv og virksomhet

Blindern studenthjem, Oslo. Foto: Ukjent, Nasjonalmuseet,

. fri

Rekkehus i Gange Rolvs gate

Wilse, Anders Beer/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Galleribygg for Bødtker. 1936

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

B. arbeidet ved arkitektkontorer i Kristiania 1911, England 1912 og Düsseldorf 1913, før han startet egen praksis i Kristiania 1914. Majorstuveien 25 D var hans gjennombrudd som arkitekt, en "moderne leiegård" med leilighetene gruppert om en trapp midt i bygningen. En god utnyttelse av tomt og topografi preger hans egen bolig, Industrigt. 21.. B. deltok i en rekke konkurranser og mottok 1. premie for bl.a. Blindern Studenthjem. Anlegget er et representativt eksempel på ny-klassisistisk arkitektur i Norge. Oppførelsen av Prof. Dahls gate 24 viser hans særlige engasjement i "farvesaken". Et bevisst forhold til materialer og farger ble også klart uttrykt i Fred. Olsens gate 5 med rødgul pussfasade og vindusomramning i lys granitt, mens Steplagården fikk mineralittpuss.

I det viktige stilskifte som oppstod i 1920-årene, tilhørte B. avantgarden blant norske arkitekter, tydelig inspirert av den store utstillingen i Stuttgart 1927 (Weissenhofsiedlungen). Charles Garniers enkle og rasjonelle boligtyper må også ha virket forbilledlig. Dette stilskifte tydeliggjøres i regulerings- og byggeplanene for Bislet Byggeselskap I-V (1923–1933). Her ble monumentale boligblokker bygd i velavveiet symmetri foran en solfylt plass, med overganger fra nyklassisisme, "Neue Sachlichkeit" til funksjonalisme. Likeledes er boligfeltet Heia (ved Drammensveien) et utmerket eksempel på funksjonalismens inntog i norsk arkitektur. B.s betydelige innsats i boligplanlegningen gav ham også store oppgaver for industribedrifter.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Louise Zarine Hjort (1850 - 1942)
  • Nicolai Sivert Beer, brukseier (1848 - 1927)

Gift med

  • 1894 med Magdalene Elisabeth Gran

Utdannelse

Examen artium; ansatt Elektrisk Bureau høsten 1903 for påtenkt ingeniørutdannelse; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1904-05; École des Beaux Arts, Paris, høsten 1905–1906; Kunstak., København 1906–10, uten avsluttende eksamen.

Stillinger, medlemskap og verv

Styremedlem Oslo Arkitektforening; medlem i en rekke av OAFs komiteer og juryer; tillitsverv i Norske Arkitekters Landsforbunds landsstyre.

Utførte arbeider

  • I Oslo når intet annet er nevnt: Boligbygg: Majorstuvn. 25 D (1917–1918)
  • Industrigt. 21 (1920–1921)
  • Dalsbergstien 1 (1922)
  • Blindern Studenthjem, Blindernvn. 41 (1923–1925), oppført etter 1. premie i konkurranse
  • Professor Dahls gate 24 C-K (1928)
  • Bislet Byggeselskap I-V sammen med Egil Haanshus (1929–1933), med følgende adresser: Benneches gate 6, Colletts gate 5–7, Laura Gundersens gate 1 og 2 B, Louises gate 2–14 og 9, Sofies gate 23–51 og 46–54 B, Thereses gate 50–52
  • Setravei 16 (1929)
  • Industrigt. 15 A-D (1930–1931)
  • Drammensvn. 110 A-E, 110 F-I og 112 (1932)
  • Villa Schøning, Kristinelundvn. 15 (1932)
  • Tidemands gate 1 og 1 B (1932)
  • Gange-Rolvs gate 2 A-D (1932), sammen med Jens Dunker
  • Nobels gate 1 B-G (1932), sammen med Jens Dunker
  • Bygdøy allé 87 B, C og D, 91–97 og 99–103 (1933)
  • Ottar Birtings gate 1–5 B (1934)
  • Boliger i Ullernchausséen, Smestad (1935)
  • Dr. Holms vei 7, Besserud (1934)
  • Eckersbergs gate 12–12 B (1935)
  • Eckersbergs gate 12, Frognervn. 43 (1936)
  • Bolig for arbeidere og funksjonærer ved Norsk Hydro, Norsk Aluminiums Compani og A/S Bjølvefosse i Ålvik
  • Annet: Tilbygg for Stenbergs tobaksfabrikk
  • Milgården, Fred. Olsens gate 6 (1928)
  • Direktør Sejersted Bødtkers Samling, Setravei 1 B (1936)
  • Steplagården, Grønland 4 (1931) (hvor B. hadde sitt kontor)
  • Tollbugt. 28 (1931- 1932)
  • Tollbugt. 25 (1938–1939)
  • Kontorbygg for Union & Co., Skien (1935)
  • Skoleanlegget Louisenlund i Kristiansand S, vunnet i konkurranse sammen med Sverre Olsen 1938 (under oppførelse ved B.s død 1950)
  • Emalieverket, Skårerveien 119, Lørenskog (1950)
  • Reguleringsoppdrag i Finnmark, 1945, sammen med Gudolf Blakstad, Finn Bryn og B. L. Mohr
  • Dieselgården, Drammensveien 159, sammen med C. Vorbech og O. Gengenbach (oppført 1952)
  • Prosjekter: Ombyggelsen på "Store Ekeberg" i Aker, gruppe B, 2. premie
  • Det nye seddeltrykkeri til Norges Bank 1932
  • Ekeberg haveby, 1920–1921, 2. premie
  • Den norske Creditbank, fasader og ekspedisjonsrom, sammen med Egil Haanshus, 1924
  • Universitetsanlegget på Blindern, sammen med E. Haanshus, 1926
  • Kommunalt administrasjonsbygg og kino, Drammen, sammen med S. Olsen, 1937
  • Tinghuset i Stavanger, sammen med S. Olsen, 1937
  • Posthuset i Bergen, sammen med S. Olsen, 1937

Litteratur

  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 141
  • Studentene fra 1903, Oslo, 1928, s. 26–27
  • Bryn, F., Nutidens stil i Norsk arkitektur, Kunst og Kultur, 1933, s. 8 (ill.) og 17
  • Sørensen, H., Sejersted Bødtkers samling, Kunst og Kultur, 1937, s. 79, 82, 84 (ill.)
  • Norske hus, Oslo, 1950, s. 312, 317, 319, 325, 362
  • Byborgernes hus i Norge, Oslo, 1963, s. 301, 302, 318 (ill.)
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 62, 77, 94, 96, 115, 119, 130, 173, 203, 229, 240, 301, 308
  • Brochmann, O., Hus i Oslo, Oslo, 1971, s. 62
  • Byggekunst, 1923, s. 79
  • Byggekunst, 1945, tillegg s. 8, tillegg s. 5 (nekrolog)
  • Kunst og Kultur, Oslo, 1923, s. 260
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 260–262