De siste fire år B. levde, bodde han hos Sir William Temple, diplomat, statsmann og skribent, etter at denne hadde trukket seg tilbake til sitt landsted i Sheen. Her var B. beskjeftiget med forskjellige slags maleri. Han døde, lovende og ung, som følge av et utsvevende liv, og var den første som ble begravd i kirken St. Clement Dane i Strand i London etter kirkens ombygning av Wren 1680–82. Dette fortelles første gang av Bainbrigge Bunkeridge i 1706 og er så blitt gjentatt, ofte ordrett, i leksikale verker i England (f.eks. av Horace Walpole), Tyskland, Nederland og Danmark, mens norske forskere har prøvd å sette B. inn i kunsthistoriske sammenhenger (Schnitler, Grevenor). Naglers påstand om at han skal ha malt medlemmer av den engelske kongefamilie virker lite troverdig. Ingen spesifikke verker av B. omtales i litteraturen, og ingen bevarte arbeider er forsøkt knyttet til hans navn. Grevenor mener at han egentlig het Nicolaus Beyer.