Liv og virksomhet

S. tilhørte den første generasjonen av norske billedhuggere som fikk sin utdannelse under Wilhelm Rasmussen på Kunstakademiet. I en kortere periode i 1923–24 hospiterte han hos Antoine Bourdelle i Paris. Denne franske billedhuggerens atelier ble i begynnelsen av 1920-årene et valfartssted for en rekke av S.' kolleger (Rolf Lunde, Stinius Fredriksen, Gunnar Janson, Dyre Vaa, Dagfin Werenskiold og Ståle Kyllingstad). Men Bourdelles ekspressive og arkaiserende stil, samt hans dynamiske modelleringsteknikk, lå egentlig ikke naturlig til for S. Han manglet dessuten Bourdelles romantiske holdning til motivet og hans emosjonelle kraft i det skulpturale uttrykket. Selv om S. i perioden 1927–50 både var tilknyttet domkirken i Trondheim og Oslo Rådhus, hvor også andre Bourdelle-elever arbeidet, tapte ungdommens ideal sin innflytelse betraktelig etter hvert som tiden gikk. S. utviklet seg raskt i en mer nyklassisistisk retning. Bare i portretthodet Grekeren (bronse, 1924 Nasjonalgalleriet, Oslo), hvor de fysiognomiske skjevhetene er utnyttet som et formalt poeng, og i konkurranseutkastet til relieff-frise til Minnehallen i Stavern (1931), hvor man kan observere en viss arkaiserende tendens i enkelte detaljer, spiller Bourdelle en aktiv rolle som inspirator. I noen senere skulpturer kan man i motivvalgene også ane impulser fra Bourdelle. Men i det store og hele fikk andre franske billedhuggere, som Aristide Maillol og Charles Despiau, samt norske, danske og italienske skulptører, langt mer å si for det formspråk S. med tiden utviklet og de ikonografiske valg han foretok.

I 30- og 40-årene utførte S. nesten bare dekorasjons- og utsmykkingsoppdrag. Til Nidarosdomens vestfront modellerte han 9 statuer, som fremstiller helgener eller bibelske skikkelser. S. arbeidet her med et bundet mandat. Et bestemt billedprogram skulle følges, og den nygotiske stilen måtte overholdes uten subjektive tillegg. Fasadens helhetsvirkning tvang den enkelte billedhugger til disiplin, og i sine år ved domkirken (1927–36) utviklet S. en egen evne til å underordne seg oppgavenes premisser. For øvrig kan man merke seg at S. i de religiøse figurene til vestfrontens nisjer hadde oppslag til verdslige pendanter, som han realiserte i årene etter krigen.

Allerede relieff-frisen til den pyramidale Minnehallen i Stavern (1931–33), bronse) satte strenge krav til billedhuggerens samarbeidsevne med arkitektene, og S.' nærmest selvutslettende tendens i så måte ble skarpt kritisert av Reidar Aulie. I årene fremover viste det seg likevel at denne tilpasningsevnen mer var å regne som en side ved S.' talent enn en regulær svakhet. Oppdragenes art gav jo heller ikke særlig store muligheter til personlige løsninger. Men flere av S.' verker fra mellom- og etterkrigstiden må tross alt karakteriseres som rene arkitektoniske tilpasningsskulpturer. Det gjelder de italiensk-inspirerte mannsstatuene Måtehold og Styrke (granitt, 1934–38, Bergen Tinghus) og kvinnefigurene Sjøen og By og land (granitt, 1950–52, Bybroens postamenter, Drammen).

Fra 1938 til 1950 utførte S. sitt hovedverk, den monumentale veggskulpturen St. Hallvard, som ble montert på sjøsiden av Oslo Rådhus. St. Hallvard-figuren hadde S. tidligere modellert til domkirken i Trondheim , og i det hele tatt er religiøst legendestoff og jordnær symbolikk ganske vanlig i det motivrepertoar som S. bygde opp i denne perioden. Til Oslo Rådhus valgte S. å fremheve St. Hallvard-skikkelsen som sentralfigur, mens legenden er gjengitt i form av mindre fortellende båtrelieffer på hver sin side av figuren. S. forente her, som så ofte ellers, den litt idealiserte, men i hovedtrekk realistiske motivgjengivelsen med den dekorative bearbeidelsen av helheten. I årene 1945–57 utførte S. omkring 20 forskjellige krigsmonumenter rundt om i landet. Disse minnesmerkene varierer fra enkle navneplater til høye bautasteiner med innhugd dekor i flaten. Andre består av sokler som krones av en statue eller gruppe, særlig mor og barn-grupper eller barnefigurer. Med Tømmerfløter (bronse, 1950–52, Drammen) realiserte S. sin egentlig første monumentale friskulptur i statueform. Både i de andre fantasistatuene, f.eks. Piken med humleranken (bronse 1960, Valkyrie Plass) og Seilskuteskipper (bronse 1970, Kristiansand), og i personstatuene Hans Egede (bronse 1965) og Cathinka Guldberg (bronse 1966), veksler S. mellom passivt stående eller aktivt fremadgående figurer. Alle statuene er preget av samme frontalitet og glatte overflate, og S. prøver seg aldri på et mer nærgående psykologisk studium. Det er derfor grunn til å hevde at kunstnerens statuer og portretter tenderer mot det konvensjonelle. I det hele tatt maktet ikke S. alltid å tilføre skulpturene sine noe indre liv. Han avgrenset sin oppgave til å beskrive figurene i tilknytning til deres yrkesmessige gjøremål. I sine mer upretensiøse småskulpturer utmerket S. seg som en god skildrer av barn og ungdom. S. hadde heller ikke noe imot å lage mer trivielle ting, som emblemer til garasjedører (1954) eller prydskulpturer og små fonteneanlegg til private hager. Faktisk var dekorasjonen, prydutsmykningen, en viktig del av hans virkeområde.

På utstillingen i Kunstnerforbundet i 1937 stilte han ut relieffer med abstrakte mønstre, og på separatutstillingen samme sted nesten 30 år senere (1966) viste S. fram materialbilder, relieffer i krystalloteknikk og komposisjoner i voksfargeteknikk. I 1959–60 utførte S. for øvrig en helt abstrakt skulptur (Volare bronse), som i 1970 (med små endringer) ble ført opp utenfor Moss Kunstgalleri. Han har også utført medaljer.

På Høstutstillingen i 1925 debuterte S. som maler med et landskapsbilde (Fra Ravello). I ledige stunder syslet han livet igjennom både med maleri og andre to-dimensjonale kunstformer, og i 1980, 78 år gammel, åpnet han sin første separatutstilling som maler, hovedsakelig med en religiøs motivkrets. S. var en flittig bidragsyter til dagspressen. I sine artikler i Kunst og Kultur rettet han oppmerksomheten mot internasjonalt kjente pionerskikkelser innenfor billedhuggerkunsten. Men selv greide han i liten grad å omsette de internasjonale impulsene i egne, selvstendige arbeider. Derimot fulgte han gjennom hele livet sin ungdoms parole om å stille billedhuggerkunsten i samfunnets tjeneste, og det gjorde han ved å legge vekt på et enkelt formspråk og et ukomplisert idéinnhold.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Marius Larsen Schiøll, grosserer (1870 - 1920)
  • Karen Louise Ødegaard (1874 - 1944)

Gift med

  • Trondheim, 1928 med Axeliane Christine (assa) Kielland Lange (f. 1902)

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania tegne- og modellérklassene 1920–22; Statens Kunstakademi, Oslo under Wilhelm Rasmussen 1923; elev av Antoine Bourdelle, Paris 1923–24.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens ettårige arbeidsstipend 1925, -26; Henrichsens legat; Conrad Mohrs legat 1928; Oslo bys stipend 1957; Statens 3-årige arbeidsstipend 1967; Statens stipend for eldre fortjente kunstnere fra 1980; Studiereiser til Frankrike (Paris) 1924 og -35, Hellas (Athen, Delfi) og Italia (Firenze) 1924–25, England 1929; lengre studieopphold i Paris 1924 og 1928–30.

Stillinger, medlemskap og verv

Tilknyttet Nidaros domkirkes restaureringsarbeider som billedhugger, Trondheim 1927–36; formann i Studentersamfundet i Trondheim våren 1928 og høsten 1930, livsvarig medlem; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Den faste Jury 1930–33, -44, -45, 1958–60; styremedlem 1940; medlem Tilsynsrådet, Kunstnernes Hus, Oslo 1937–45; medlem Norsk Billedhuggerforening; jurymedlem konkurransen om Roald Amundsen-monument, Tromsø 1933–34 utsmykning Oslo Handelsgymnasium 1948 utsmykning Stortinget 1959 Fisker-monument, Ålesund 1964–65.

Priser, premier og utmerkelser

1. premie i konkurransen Olav Kyrre-monument (ikke realisert), Bergen 1928; 1. premie i konkurransen frise til Minnehallen for krigsforliste sjømenn i 1. verdenskrig, Stavern 1931; premiert i konkurransen utsmykning til Ankerbroen, Oslo 1932; 1. premie i konkurransen utsmykning til sørveggen, Oslo Rådhus 1938, vant engere konkurranse utsmykning til interiøret samme sted (relieffer til Bystyresal og balkongrekkverk) og hovedinngangen, innkjøpt ved konkurransene samme sted utsmykning av vestveggen (motto: Byen, sjøen og kloden), østveggen (motto: Mor og unger) og over hovedinngangen (motto: Oslo); 1. premie i konkurransen utsmykning av Drammen bybro 1940; 1. premie i konkurransen krigsminnesmerke til Bankplassen på Nordstrand, Oslo 1946; premiert og innkjøpt i konkurransen Hvalfanger-monument, Sandefjord 1953; uttatt til omkonkurranse Johanne Dybwad-monument, Oslo 1953–57; innkjøpt i konkurransen Nordahl Grieg-monument, Bergen 1954; innbudt til å delta i engere konkurranse Wilhelmsen-monument, Tønsberg 1958; Kongens fortjenstmedalje i gull 1950; Nidaros Domkirkemedalje i gull 1969.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Filip, Paulus, Jakob d.e., Taddeus, St. Franciskus (1. billedrekke, nederst), Engel, Adam, Eva, St. Hallvard (2. billedrekke, den mellomste), fasadeskulptur i nisjer i gotisk stil, vestfronten, domkirken i Trondheim (kleberstein 1927–36)
  • Maria med barnet, relieff, portalbekroning, sydportalen i vestskipet, domkirken i Trondheim (kleberstein 1927–36)
  • Nordahl Grieg, portretthode, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (bronse 1930)
  • Knut Olai Bjørlykke, portrettbyste, Geologisk samling, Norges landbrukshøgskole, Ås (marmor 1930)
  • Frise til minne om falne sjømenn i 1. verdenskrig, relieff, Minnehallen i Stavern (bronse 1931–33)
  • Måtehold og Styrke, mannsstatuer (kardinaldyder) ved inngangspartiet, Bergen tinghus (granitt 1934–38)
  • Løver, skulpturer, Fisketorget i Bergen (granitt ca. 1934–38)
  • Jean Caspar Cicignon, minneplate med portrettmedaljong, Trondheim Rådhus (bronse 1935)
  • Knut Knutsen, portrettbyste, Rederiforeningen, Redernes Hus, Haugesund (bronse ca. 1935–45)
  • Utsmykning, Rederiforeningen, Redernes Hus, Haugesund (diverse materialer 1935–45)
  • Emigrasjonen, relieff, Landbrukets propagandakontor, Oslo (utskåret og patinert gips 1935)
  • Minnestøtte over Fred. Olsen, bauta med innfelt portrettrelieff, Nedre Lysdal, Hvitsten, Vestby kommune (rød granitt, bronse 1936)
  • Sittende kvinne, parkstatue, inngangspartiet, Trondheim Kunstforening (kleberstein 1937)
  • Stian Herlofsen Finne-Grønn, portrettbyste, Oslo Bymuseum (bronse 1937)
  • Gabriel Holtsmark, portrettbyste, Norges landbrukshøgskole, Ås (bronse 1937)
  • Haakon Isachsen, portrettbyste, Norges landbrukshøgskole, Ås (bronse ca. 1937–47)
  • St. Hallvard, monumental veggskulptur og relieffer, sørveggen, Oslo Rådhus (bronse 1938-50)
  • St. Hallvard-legenden, 5 relieffer montert på balkongrekkverkene, Oslo Rådhus (utskåret eik 1938–50)
  • Byvåpen, relieff, ordførerpodiet i Bystyresalen, Oslo Rådhus (utskåret eik 1938–50)
  • Sigurd Favnesbane, relieff på stolpe mellom hovedinngangsdørene, Oslo Rådhus (utskåret eik 1938–50)
  • Logmadr, statue, ved inngangsportalen, Trondheim tinghus (marmor 1938–50)
  • Lagmann Jørgen Pedersson Staur og Gauldalsbøndene, personifikasjoner på rettsordningens historie i Trøndelag, veggutsmykning, inngangspartiet, Trondheim tinghus (polykrom, glasert keramikk 1938–50)
  • Norske kulturpersonligheter, monumentalt relieff, Den norske paviljong, Verdensutstillingen i New York (utskåret og patinert gips 1939, ødelagt)
  • Axel Aubert, portrettmedalje, Norsk Hydro, Oslo (bronse 1939)
  • Drikkefontene med putto, kubisk oppsats med 4 relieffer (De fire livsaldre), Freia-parken, Oslo (bronse, labrador 1942)
  • Eilert Sundt som sosiolog, relieff, Freia-parken, Oslo og replikk i hovedtrappen, Oslo Arbeidersamfunn, Samfunnshuset, Oslo (granitt 1942, replikk 1969)
  • Kristian Schjelderup, portrettbyste på sokkel, ved Hamar domkirke (hugd 1942)
  • Gert Falch Heiberg, portrettbyste på steinsokkel, utenfor De Heibergske Samlinger, Kaupanger (bronse 1943)
  • P.O. Bodding, minnesmerke, Kirkeparken, Gjøvik (bronse 1945)
  • Krigsminnesmerke, 2 portrettmedaljonger (Bjarne Nilsen, Alf Willy Lan), ved A/S National Industri, Brakerøya i Drammen (bronse 1945–55)
  • Krigsminnesmerke, medaljer på vegg, kontorbygg ved Brakerøya jernbanestasjon (bronse 1945–55)
  • Krigsminnesmerke, monument over de falne ved NSB, Drammen stasjon, Strømsø (granitt, bronse 1945–55)
  • Krigsminnesmerke, på Bragernes kirkegård, Drammen (granitt, forgylt bronse 1945–55)
  • Monument over den gamle Bragernes kirke, bauta, Gamle Kirkeplass, Bragernes, Drammen (labrador 1945-55)
  • Krigsminnesmerke, bauta, på Hovsvangen, Østre Toten kommune (stein 1945-55)
  • Minnesmerke over fylkesmann Amundsen, bauta, Bodø (stein 1945-55)
  • Felespiller og kvinne, veggutsmykning, relieff, resepsjonshall, Norsk rikskringkasting, Oslo (mur 1946)
  • Krigsminnesmerke, bauta med relieff (Mor og barn), Bankplassen, Nordstrand, Oslo (granitt 1946)
  • Krigsminnesmerke, bauta med portrettrelieffer (Viggo Hansteen, Rolf Wichstrøm), Østre Skytterlags bane, Oslo (granitt, bronse 1946)
  • Krigsminnesmerke, bautastein med innhogd portrettrelieff (Henry Hansen), Torsnes, Borge kommune (granitt 1946)
  • Krigsminnesmerke, bauta, Minneparken i Gjøvik (stein 1946–47)
  • Krigsminnesmerke, gruppe, Mor og barn på høy bauta, ved Ullern kirke, Oslo (granitt 1947)
  • Krigsminnesmerke, bauta med portrettrelieff (Sverre Refstad), Risløkka, Oslo (granitt, bronse 1947)
  • Krigsminnesmerke, relieffsmykket navneplate, hovedinngangen, Østbanen (Oslo Sentralstasjon) (bronse 1947)
  • Krigsminnesmerke, guttestatue med fugl og skilpadde på sokkel, ved Disen holdeplass, Oslo (bronse, granitt 1948)
  • Gutten med fuglen, statue, Haugesund (bronse ca. 1948)
  • Bilder fra Nord- og Sør-Norge, frise med relieffer, M/S Oslofjord (utskåret tre 1949)
  • 860211 Krigsminnesmerke, relieff over falne norske offiserer, Oslo Militære Samfund (bronse 1949)
  • Tømmerfløter, statue på dekorativ sokkel, Strandpromenaden, Bragernes i Drammen (bronse 1950-52)
  • By og land, Sjøen, allegorisk-dekorative kvinnestatuer, på høyre og venstre postament, Bybroens brohode, Bragernes i Drammen (granitt 1950-52)
  • Kåre Foss, portretthode, Oslo Handelsgymnasium (bronse 1950-51)
  • Knelende kvinne med blomst i hånden, krigsminnesmerke, kolossalstatue, Rådhusplassen i Odda (bronse, rød granitt 1951)
  • Krigsminnesmerke, 1 bautastein og 1 minnesmerke ved rettersteder, 1 minnesmerke over fellesgrav, Grini i Oslo (granitt 1952)
  • Bølgen, fonteneanlegg, Triangelen, Strømsø i Drammen (bronse, granitt 1953)
  • Noas ark, utsmykning, Lilleaker skole, Oslo (kromteknikk 1954)
  • Kristus på korset, kirkeutsmykning, over hovedinngangen til Ekeberg kapell, Sandefjord (forgylt bronse ca. 1955-65)
  • Krigsminnesmerke, relieffsmykket navneplate, nisje i yttervegg ved hovedinngangen, Petrus kirke, Oslo (bronse 1955)
  • Rådyr, dyreskulptur, 1) ved M. Peterson & Søn A/S, Moss 2) ved minipark i Kongens gt., Ålesund 3) ved Lillesand Sykehjem (bronse 1956)
  • Kristus, sentralfigur til korvegg, Strømsodd Skogskapell (gips 1956)
  • Anders Jahre, portrettbyste, hagen ved inngangen til Sandefjord Bymuseum (bronse 1956)
  • Krigsminnesmerke, vannsisterne med skulptur og minneplate, nordre fasde, Trondheim Tinghus (bronse 1957)
  • Matz Nikolai Jenssen, portrettrelieff, Norges Tekniske Høyskole, Trondheim (bronse 1959)
  • Volare, abstrakt skulptur, utenfor Moss kunstgalleri (bronse 1959-70)
  • Piken med humleranken, parkstatue på dekorativt hugget sokkel med relieffer og fonteneanlegg, Valkyrie Plass, Oslo (bronse, labrador 1960)
  • Såmannen, statue ved Rygge kirke, (bronse ca. 1960)
  • Bjørnen, dyreskulptur, ved Galleri F 15, Moss (bronse 1961)
  • Ragnar Nicolaysen, profilportrett, relieff, Johan Throne Holsts institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo (bronse 1962)
  • Veggutsmykning, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, hovedkontor, Oslo (diverse materialer ca. 1965)
  • Einar Kjerschow, portrettbyste på høy sokkel, Røde Kors-parken, Frederik Stangs gt., Oslo (bronse 1965)
  • Hans Egede, statue i kolossalformat, 1) ved Trefoldighetskirken, Oslo 2) utenfor Harstad kirke (bronse 1965)
  • Cathinka Guldberg, statue på steinsokkel, parken ved Lovisenberg sykehus, Oslo (bronse 1966)
  • En stor og to mindre måser, prydskulptur på sokkel, Tollbugt./Skansekaia, Ålesund (bronse 1967)
  • De fire elementene, monumentalt relieff på teglsteinsvegg, aulaens yttervegg, Eik lærerhøgskole, Tønsberg (smijern 1969–70)
  • Seilskuteskipper, statue på monumentalt formet fundament, foran Caledonien Hotell, Kristiansand (bronse 1970)
  • Minnesmerke, sjømerke med portrettrelieff og inskripsjon, ved Høvåg kirke, Lillesand kommune (betong, fjærestein, bronse 1974)
  • Lauritz Bergendahl, relieff med skiløper på bauta, ved Sørkedalen skole, Oslo (granitt, bronse 1976–77)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Myntkabinettet, Universitetet i Oslo
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Skien Kunstforenings Faste Galleri
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Sarpsborg og Mandal kunstforeninger

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1922-1927
  • Høstutstillingen, 1929-1936
  • Høstutstillingen, 1940
  • Høstutstillingen, 1945-1949
  • Høstutstillingen, 1951
  • Høstutstillingen, 1953-1956
  • Høstutstillingen, 1958-1961
  • Høstutstillingen, 1963-1964
  • Høstutstillingen, 1966
  • Høstutstillingen, 1968-1969
  • Høstutstillingen, 1975
  • Høstutstillingen, 1982
  • Sørlandsutst., 1971
  • Sørlandsutst., 1975-1977
  • Salon d'automne, Paris, 1925
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1926
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1927
  • Landsutst., Trondheim, 1930
  • Norsk skulptur, Kunstnernes Hus, Oslo, 1934
  • Nordisk konst, Göteborg, 1939
  • Verdensutstillingen, New York, 1939
  • Retrospektiv utstilling over norsk kunst, Nasjonalgalleriet, 1940
  • Hageskulpturutst., Kunstnerforbundet, Oslo, 1942
  • Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • Skulpturutst., Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Vandreutst., Riksgalleriet, 1953-1954
  • Norsk nutidskonst, Helsinki, 1956
  • Vår skulptur i dag, Kunstnernes Hus, Oslo, 1962
  • Norsk skulptur, Nordjyllands Kunstmuseum, Ålborg, 1972

Separatutstillinger

  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1924
  • Trondheim Kunstforening, 1936
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1937
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1966
  • Lillehammer Bys malerisamling, Lillehammer, 1943
  • Moss Kunstforening, 1954
  • Hamar Kunstforening, 1954
  • Aalesunds Kunstforening, 1960
  • Hammerlunds Kunsthandel, Oslo, 1980

Portretter

  • Selvportrett, byste, privat eie gjengitt i Studentene fra 1920, Oslo 1948, s. 283
  • Tegnet portrett, utført av Øyvind Sørensen, gjengitt i Aftenposten 10. oktober 1961

Eget forfatterskap

  • Antoine Bourdelle 1861–1929, Kunst og Kultur, 1929, s. 246–48 (ill.)
  • Ung norsk skulptur, Kunst og Kultur, 1934, s. 161–76 (ill.)
  • Ny skulptur, Kunst og Kultur, 1937, s. 17–28 (ill.)
  • Dansk skulptur, Kunst og Kultur, 1940, s. 73–92 (ill.)
  • Skulpturen vår, Kunst og Kultur, 1941, s. 69–86 (ill.)
  • Produksjonsgeniet, Kunst og Kultur, 1949, s. 257–68 (ill.)
  • Ny italiensk skulptur, Mascherini og Marini, Kunst og Kultur, 1953, s. 97–108 (ill.)
  • En tåre over en tom skulptursal, i Trondheim Kunstforening 90-årsskrift, Trondheim, 1935
  • Forord om Bjarne Ness, Trondheim Kunstforening katalog, Trondheim, 1944
  • Rådhuset i Oslo, Oslo, 1952, bd. 2, s. 188–89, 212–13 (ill.)
  • Dagbladet, 03.01.1967, (med egne ill.)
  • m.fl., Oslo, (u.å.)

Litteratur

  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1984
  • H. Finne Grønn, Ung norsk billedhuggerkunst, Ord och Bild, Stockholm, 1933, bd. 42, s. 305–13 (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1936, bd. 30, s. 85
  • S. Willoch, Nasjonalgalleriet gjennom hundre år, Oslo, 1937, register
  • Konstrevy, Stockholm, 1937, s. 66–67 (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 74 (ill.)
  • L. Østby, Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 297, 304 (ill.)
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 850
  • A. Durban, Norsk skulptur gjennom hundre år, Oslo, 1942, s. 96–97 (ill.)
  • L. Østby, i E. Lexow: Norges kunst, Oslo, 1942, s. 386–87 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 222
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 224, 248 (ill.)
  • Kooperatøren, Oslo, 15.03.1946, (ill.)
  • Studentene fra 1920, Oslo, 1948, s. 283 (ill.)
  • Kunsten idag, 1950, nr. 1–2 s. 24 (ill.)
  • Kunsten idag, 1973, hefte 104 s. 6, 36 (ill.), 63–64
  • Bonytt, 1950, s. 147
  • Bonytt, 1963, s. 279
  • C. Just (Red.), Rådhuset i Oslo, Oslo, 1950, bd. 1, s. 210, 213–15 (ill.), 230
  • R. Revold, Norges billedkunst, Oslo, 1953, s. 408–09 (ill.)
  • J.F. Michelet, Skulptur i Drammen, Byggekunst, 1954, s. 217–19 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1954, bd. 12, s. 362–64
  • O. Flønes, J. J. Grimelund, Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register og s. 264
  • A. Rolfsen, N. Lindhagen, Painting and sculpture at Freia and Marabou, Oslo/Stockholm, 1955, (upag.) (ill.)
  • Bilder fra Freia, Oslo, (u.å.), s. 25, 30 (ill.)
  • Monumenter og prydskulptur i Oslo, Oslo, 1956, nr. 12, register s. 62, katalog Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norske portretter, Forfattere, Oslo, 1956, register (ill.)
  • H. Vollmer, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1956, bd. 4, s. 189
  • E. Østvedt, Femti år for kunsten, Skiens Kunstforening 1910–1960, Oslo, 1960, s. 112
  • H. Thiis, Nidarosdomen i billeder, Trondheim, (u.å.), (upag.) (ill.)
  • R. Mollgard, På fedres gamle veier, Gjøvik bys historie, Gjøvik, 1960, register
  • E. Østvedt, Dyre Vaa, telemarking og europeer, Oslo, 1962, s. 34
  • O. Rønning Johannesen, For den bildende kunst, Bergen, 1963, register (ill.)
  • Norske portretter, Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • H. Alsvik, Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register
  • E. Østvedt, Telemark i norsk billedhuggerkunst, (Skien, 1967, register
  • Ø. Parmann, i Norsk kunst idag, Oslo, 1967, s. 69–70, 74
  • Ø. Parmann, Norsk skulptur i femti år, Oslo, 1969, register (ill.)
  • Skulptur i Moss, Oslo, 1970, (upag.) (ill.)
  • Studentene fra 1920, Oslo, 1970, s. 253
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 953 (ill.)
  • N.A. Ytreberg, Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, bd. 3, register
  • Kunst og Kultur register 1910–1967, Oslo, 1971, s. 23, 128, 244
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 214
  • Kunst og Kultur, 1983, s. 278
  • H. Kristiansen, Trondhjems kunstforening 1945–1970, Trondheim, 1973, register
  • L.E. Åström, B. Lindwall, Bildkonsten i Norden, Stockholm, 1973, bd. 4, s. 158
  • Kunsten på Freia, Oslo, 1976, s. 38–39 (ill.)
  • Buskerud. Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, s. 154 (ill.)
  • L. Østby, Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register, pl. 114
  • Østfold. Bygd og by i Norge, Oslo, 1978, register
  • S. Guttormsen, Katedralskulptur fra 1900-tallet, et studium i Trondheim Domkirkes vestfront, Uppsala, 1979, s. 37, 65, 92, 94, 97 (ill.)
  • T. Suul, Nidarosdomen. Vestfrontens skulpturer, 1980, s. 10, 17–18, 22, 24, 32, fig. 4, 11, 12, 16, 19, 21, 30, 31, 32
  • Vestfold. Bygd og by i Norge, Oslo, 1980, s. 350
  • AGL, Oslo, 1980, bd. 10, s. 304 (ill.)
  • E.H. Johnsrud, i Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 6, s. 266, 283–85 (ill.)
  • Oslo Aftenavis, 12.11.1928
  • Dagbladet, 08.01.1931, (ill.)
  • R. Aulie, Dagbladet, 10.01.1931
  • H. Finne Grønn, Dagbladet, 16.01.1931
  • R. Aulie, Dagbladet, 17.01.1931
  • Gudbrandsdølen, 23.03.1943
  • Gudbrandsdølen, 25.03.1943
  • Lågen, 26.03.1943
  • Dagspalte, 25.09.1943, (ill.)
  • Fritt Folk, 28.09.1943
  • Verdens Gang, 08.11.1949, (ill.)
  • J.F. Michelet, I Morgenbladet, 26.11.1949
  • Verdens Gang, 14.07.1950
  • Verdens Gang, 06.09.1950, (ill.)
  • Drammens Tidende, 28.09.1950
  • Drammens Tidende, 29.08.1952
  • Fremtiden, 13.09.1952
  • Aftenposten, 10.10.1952, (ill.)
  • Ø. Salicath, i Kongsvinger, 20.11.1954, (ill.)
  • K. Knutsen, i Hamar Arbeiderblad, 20.11.1954, (ill.)
  • Moss Avis, 10.12.1954
  • Moss Arbeiderblad, 10.12.1954
  • Sunnmørspalte, 16.02.1960
  • Sunnmørspalte, 17.02.1960, (ill.)
  • Morgenposten, 10.10.1961
  • Aftenposten, 05.11.1965, (ill.)
  • Morgenposten, 03.02.1966, (ill.)
  • Ø. Parmann, i Morgenbladet, 15.02.1966
  • O. Mæhle, i Dagbladet, 15.02.1966
  • Aftenposten, 07.05.1966, (ill.)
  • Aftenposten, 10.06.1967
  • Aftenposten, 17.03.1969
  • Aftenposten, 18.03.1969
  • Aftenposten, 22.09.1970, (ill.)
  • Aftenposten, 09.08.1976
  • Aftenposten, 31.01.1977, (ill.)
  • K. Aarstad Wildhagen, i Aftenposten, 14.02.1980
  • A. Durban, i Norges Handels og Sjøfartstidende, 26.02.1980
  • E.H. Johnsrud, i Norges Handels og Sjøfartstidende, 08.01.1985