Liv og virksomhet

Antakelig begynte T. sin arkitektvirksomhet rett etter avsluttet studium ved å delta i gjenoppbyggingen av Arendal 1868, hvor han bosatte seg for flere år. Fra midten av 1870-årene praktiserte han som arkitekt i Christiania og var ansatt som bygningsinspektør samme sted 1875 eller 1887-90.

T. preget Arendal med flere store og markante bygninger, delvis med klassisistiske trekk og rik bruk av puss og stukkdekor som f.eks. Thomessengården (1872) og Grand Hotel. Det store pakkhuset med rundbuede åpninger var i upusset tegl og synes å ha nordtyske forbilder. I Oslo kjennes ved siden av en liten trevilla og skolebygningene bare forholdsvis enkle leiegårder etter tyske forbilder. I Østerdalen er T. til gjengjeld opphavsmannen til tre markante storgårdsbygninger, hvorav to ble utført etter de opprinnelige planene, som sveitserstilhus med tydelige klassisistiske trekk. Dette er meget lett å se på Norstumoen, Koppang (1880), hvor bygningen er rent klassisistisk ombygd. Best bevart er det representative hovedhuset på Melgården, Deset (1877) der dyreskulptur og enkle symboler antydet byggherrens næringsgrunnlag og interesser. Dansesalens rikt dekorerte stukktak kan sammenlignes med arbeidene på Thommessengården i Arendal (1872). Det er ikke usannsynlig at den samme stukkatøren Guidotti har arbeidet begge steder. Billedhugger Christen Daae Magelssen skal også ha laget dekorasjoner for bygninger som T. har tegnet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Marie Marten
  • Tomas Haugen, murersvenn

Gift med

  • Marie Pedersen

Utdannelse

Murerlære og svenneprøve hos murmester J. Lühr i Christiania Den kgl. Tegneskole 1857-64, de siste fem år i bygningsklassen; 1861-64 assistent hos sin lærer J. W. Nordan; Baugewerbeschule, Holzminden 1/2 år 1865; arkitektstudier i München og Berlin 1866-68.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend for håndverkere 1865; Statens reisestipend 1866.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Den norske Ingeniør og Arkitektforening 1881-83.

Utførte arbeider

  • I Arendal: Bedehuset (1870)
  • Thomessengården, Kirkegt. 5 (1872)
  • Folkeskolen
  • Landstedet Nystuen på Havstad, Barbu (1872-73, brent 1934)
  • Grand Hotel
  • Det store pakkhuset
  • Våningshus for P. Wöllers, Julius Smith og postmester Heyerdahl
  • I Oslo: Gamlebyen skole (1880-81)
  • Tøyen skole (1880-81)
  • Sofienberg skole
  • Tilbygg Sagene skole (1880)
  • Leiegård i Motzfeldtsgt. 86 (1894)
  • Leiegård Niels Juels gt. 48 (1897)
  • Leiegård Haxthausens gt. 7 (1901)
  • Leiegård Parkvn. 71
  • Villa, Parkvn. 31
  • Hovedkvarter for Frelsesarmeen, Pilestredet 22 (1888)
  • Hovedbygninger på gårder i Østerdalen: Melgården, Deset for T. N. Mykleby (1877)
  • Nordstumoen, Koppang for Tarald Trønnes (1880)
  • Sønsthagen, Rena
  • Prosjekter: Bragernes kirke 1871

Litteratur

  • Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings Organ, 1881, s. 9, 10
  • Norsk Teknisk Tidsskrift, 1883, s. 7, 59
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 82
  • Teknisk Ukeblad, 1896, s. 276, 277
  • Vestlandske Tidende, 29.02.1904, (29.11.1870)
  • Morgenbladet, 29.02.1904
  • Allers familiejournal, 1904, 2. tillegg nr. 12
  • Storelvedalen, 1908, s. 68–69 (ill.)
  • Gamlebyen skole 1881-1956, 1956, s. 23
  • Storgårder i Norge, 1962, bd. 1, s. 282
  • St. Hallvard, 1963, s. 74
  • Oslo Byleksikon, 1966, s. 133
  • Bygdebok for Storelvdal, 1975, s. 235
  • Norges kunsthistorie, 1981, bd. 4, s. 101, 112 (ill.), bd. 5 s. 40–41
  • Oslo. En arkitekturguide
  • Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, 1972, bd. 3, register

Arkivalia

  • I begynnelsen var Ordet ... En undersøkelse av lavkirkearkitektur i Sørlandsbyene ca. 1850-1905, 1980, s. 18, 126, magistergradsavhandling
  • Opplysninger fra kunstneren 1866
  • tegninger og foto